Meny
Bli medlem
Senterpartiforslag om behandlings- og forebyggingsreform på rusområdet

Senterpartiforslag om behandlings- og forebyggingsreform på rusområdet

Sist endret: 29.04.2021

Senterpartiet er enig i at det trengs en rusreform, men støtter ikke den reformen som er fremmet av regjeringen. Senterpartiet fremmet i februar et eget forslag i ti punkter om en behandlings- og forebyggingsreform på rusområdet, skriver Kjersti Toppe.

- av Kjersti Toppe (Sp), første nestleder i Stortingets helse- og omsorgskomite

 

3. juni skal Stortinget behandle regjeringens forslag til rusreform. Etter den foreslåtte reformen skal narkotikabruk, besittelse og erverv opp til en gitt grense ikke lenger være straffbart. Personer som blir tatt med slike mengder narkotika skal ikke lenger følges opp i rettsvesenet, men skal henvises til et møte i en kommunal rådgivningsenhet. Hvis personen ønsker helsehjelp, så skal rådgivningsenheten bistå vedkommende i å komme i kontakt med hjelpetjenestene. Dersom personen ikke ønsker hjelp, består møtet i en enetale fra kommunen om hvorfor narkotika er skadelig.

GAL_19404_210997_3392629_1
Kjersti Toppe, stortingsrepresentant for Hordaland

Senterpartiet er enig i at det trengs en rusreform, men støtter ikke den reformen som er fremmet av regjeringen. Hovedinnvendingen er at den foreslåtte reformen innebærer en helt generell avkriminalisering av narkotika, for alle typer rusmidler og alle brukergrupper. Det er viktig at en rusreform ikke bidrar til økt narkotikabruk i samfunnet, men tvert imot har mål for å redusere bruken. Senterpartiet frykter at generell avkriminalisering kan føre til økt rusmiddelbruk, og gjøre det vanskeligere å fange opp dem som er i ferd med å få rusproblemer.

Senterpartiets holdning har vært at det er viktig å skille mellom ulike brukergrupper. I likhet med et bredt flertall på Stortinget mener Senterpartiet at tunge rusavhengige ikke skal straffes for rusmiddelbruk, men heller bør få helsehjelp. Den viktigste hindringen til at rusavhengige ikke får tilstrekkelig helsehjelp, er imidlertid ikke at narkotikabruk er straffbart, men at tjenestetilbudet ikke er godt nok utbygd. For eksempel må rusavhengige ofte vente svært lenge på et døgnbehandlingstilbud etter å ha vært på avrusning. Det er dessuten mangel på botilbud som sikrer at rusavhengige under rehabilitering slipper å bo tett på mennesker i aktivt rusmiddelbruk. Rusreformen løser ingen av manglene ved dagens behandlingstilbud.

Når det gjelder unge mennesker med begynnende problembruk, mener Senterpartiet at forebygging er viktigst. I dag har politiet en sentral forebyggende rolle. Dagens lovverk åpner dessuten for at ungdom kan slippe strafferettslig oppfølging dersom de forplikter seg til å holde seg rusfri – ofte i kombinasjon med oppfølging fra det lokale tjenestetilbudet (hasjavvenning, psykisk helsehjelp, utdanningsveiledning, jobbveiledning og så videre). Slike forebyggende tiltak vil ikke lenger være mulig med regjeringens foreslåtte rusreform. En tredje brukergruppe er de voksne og friske rekreasjonsbrukerne. Dette er en gruppe som i hovedsak vil ha liten nytte av helsehjelp. Imidlertid bidrar rekreasjonsbruk til å skape økt etterspørsel og dermed økt tilgjengelighet av narkotiske stoffer. Fra rusmiddelforskningen vet vi at økt tilgjengelighet gir høyere rusmiddelbruk, og høyere rusmiddelbruk fører til at flere utvikler helseskadelig bruk. Derfor mener Senterpartiet at narkotikapolitikken bør ha en allmennforebyggende effekt overfor rekreasjonsbrukere, og er kritisk til at regjeringens reformforslag vil fjerne bortimot alle forpliktende sanksjoner ved narkotikabruk.

På denne bakgrunnen har Senterpartiet fremmet forslag om et alternativ til regjeringens rusreform. Senterpartiet har fremmet forslag om en behandlings- og forebyggingsreform, som blant annet innebærer at rusforebyggingsprogrammer for ungdom skal bli et tilbud i hele landet, at kapasiteten i den spesialiserte rusbehandlingen må styrkes, og at ingen skal måtte vente på døgnbehandlingstilbud etter å ha vært i avrusning. Senterpartiet har dessuten fremmet forslag om at bruk og besittelse ikke skal være straffbart dersom det skyldes at personen er avhengig.

Under Arbeiderpartiets landsmøte i april kom det frem at Arbeiderpartiet er enig med Senterpartiet om hovedretningen i narkotikapolitikken – både når det gjelder å gjøre rusmiddelbruk straffefritt for rusavhengige, å styrke behandlingstilbudet for personer med rusproblemer og å styrke forebyggingstilbudet for ungdom.

Derfor er det grunn til å tro at Senterpartiet og Arbeiderpartiet vil kunne samle seg om flere forslag i helse- og omsorgskomiteens behandling av saken på Stortinget.

--------------------------------------------------------

FAKTA: Her er Senterpartiets forslag til en behandlings- og forebyggingsreform, som ble innlevert 18. februar 2021, underskrevet av Kjersti Toppe, Aud Hove, Geir Adelsten Iversen, Per Olaf Lundteigen, Jan Bøhler og Emilie Enger Mehl

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

  1. Stortinget ber regjeringen fremme et nasjonalt program for rusforebyggende arbeid blant barn og unge, med mål om at andelen ungdom som prøver narkotika, skal reduseres. Programmet bør blant annet omfatte informasjons- og holdningskampanjer mot bruk av narkotika, etablering av foreldre- og pårørendestøtteprogram og en styrking av likemannsarbeidet og frivillige og ideelle organisasjoners arbeid.

  2. Stortinget ber regjeringen sørge for at det etableres pilotprosjekter for nærmiljøsatsing som er basert på Islandsmodellen, for å forebygge rusmiddelbruk blant tenåringer.

  3. Stortinget ber regjeringen sikre at TIUR-modellen og liknende tverrfaglige satsinger blir et tilbud i hele landet for unge med begynnende narkotikaproblemer.

  4. Stortinget ber regjeringen fremme en plan for økt rusbehandling og ettervern i kommunehelsetjenesten. Planen må blant annet omfatte fastlegetjenesten, psykologtjenesten, økt bruk av ØHD-plasser og rehabiliterings- og institusjonsopphold, samt fengselshelsetjenesten. Det må settes mål om tverrfaglige rusbehandlingsteam i alle kommuner, ambulante tjenester, aktivitets- og boligtilbud, samt lavterskel drop-in-plasser som er tilgjengelige 24 timer i døgnet.

  5. Stortinget ber regjeringen utrede det økte kapasitetsbehovet i Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) som følge av at rusavhengige skal få helsehjelp fremfor straff, og foreslå en økning i behandlingskapasiteten i tråd med dette.

  6. Stortinget ber regjeringen sikre at Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) får rusfaglig kompetanse.

  7. Stortinget ber regjeringen sikre planmessig forebygging, diagnostisering og behandling av hepatitt C med mål om en utrydding av sykdommen.

  8. Stortinget ber regjeringen utrede en ordning med «sosialt frikort», der personer med rusavhengighetssykdom fritas fra å betale egenandeler i helsetjenesten.

  9. Stortinget ber regjeringen sørge for en gjennomgang av LAR-ordningen med tanke på å forebygge overdosedødsfall med LAR-medisin.

  10. Stortinget ber regjeringen fremme tiltak som sikrer at det etter avrusningstilbud ikke går mer enn 24 timer før pasienten får tilbud om videre poliklinisk eller annen behandling.