Meny
ole-andre-1

Slik vil Sp få ned strømprisen

Sist endret: 05 09 2022

Vi mener situasjonen vi nå står oppe i må løses langs to spor; det kortsiktige og det langsiktige, sier Ole Andre Myhrvold (Sp), medlem av Stortingets energi- og miljøkomite. På kort sikt er ulike strømstøtteordninger nødvendige og på lengre sikt trengs økt kontroll med kraftflyten, større kraftproduksjon i Norge og økt energieffektivisering. Vårt mål er større nasjonal kontroll over kraftpolitikken.

Hvordan mener Senterpartiet at vi skal få ned strømprisene?

Vi mener situasjonen vi nå står oppe i må løses langs to spor; det kortsiktige og det langsiktige. På kort sikt har regjeringen tatt store deler av strømregningen for husholdninger, jordbruk og frivillighet gjennom strømstøtteordninger. Nå jobber regjeringen med en støtteordning for næringslivet. For å hjelpe de som rammes hardest av situasjonen har bostøtten har blitt økt, kommunene har fått mer penger til sosialhjelp og studentene har fått strømstipend. Det har hele tiden vært viktig for Senterpartiet å utforme støtteordninger som er treffsikre og ubyråkratiske, og som gjør at folk har trygghet for økonomien, sier Myhrvold.

- Regjeringen har også sagt at det skal innføres eksportrestriksjoner når fyllingsgraden i vannmagasinene er kritisk lav. Dette tiltaket bidrar til å sikre den nasjonale beredskapen ved å spare vann i magasinene for å unngå rasjonering av strøm, påpeker Myhrvold.

Myhrvold forklarer at det på lengre sikt trengs økt kontroll med kraftflyten, større kraftproduksjon i Norge og økt energieffektivisering. Vårt mål er større nasjonal kontroll over kraftpolitikken.  

- Regjeringen fører en politikk som sørger for mer oppgradering og utvidelse av eksisterende vannkraft, mer småkraft, solenergi, bioenergi, havvind og vindkraft på land der kommunen og lokalsamfunnene ønsker det. Denne krafta trenger vi for å senke strømprisene og for å sikre nye, grønne industrisatsinger.

- I Hurdalsplattformen sier vi at det ikke skal bygges nye utenlandskabler i denne stortingsperioden. Dette gjelder også i tilknytning til havvindparker til havs. Senterpartiet er ikke motstandere av kraftutveksling, men av ensidig krafteksport. Derfor vil vi ta systematiske grep som drar utviklingen i riktig retning, som å reforhandle avtalene for de to siste kablene til Storbritannia og Tyskland. Det nasjonale eierskapet over vassdragene og kraftverkene skal ligge til grunn, da dette har tjent oss godt i mer enn hundre år. Mindre liberalisering og mer kontroll over krafta er en fundamentalt annen holdning enn Solberg-regjeringen hadde, og derfor er det viktig at Senterpartiet nå sitter i regjering og styrer landet sammen med Arbeiderpartiet, sier Myhrvold.

Kunne vi ha forutsett denne situasjonen tidligere?

Hurdalsplattformen, som er regjeringens styringsplattform, ble vedtatt før strømpriskrisen nådde oss for alvor. Den slår fast at rimelig strøm skal være en konkurransefordel for norsk industri og et gode for norske husholdninger.  Etter at Russland i løpet av 2021 begynte å redusere gasseksporten sin til Europa, og den 24. februar 2022 invaderte Ukraina, har energimarkedene i Europa opplevd en stor ustabilitet og ekstremt høye strømpriser. Dette har også hatt en stor påvirkning på Norge. Lite nedbør sør i landet har forsterket de høye prisene, da det har gitt lavere magasinfylling enn vanlig.

- Samtidig ba Stortinget allerede i februar 2021 Solberg-regjeringen om å komme med tiltak mot høye strømpriser. De mente det ikke var nødvendig, og derfor måtte den nye regjeringen kaste seg rundt og lage en strømstøtteordning fra grunnen av i løpet av få uker i fjor høst. Det er også liten tvil om at de systematiske grepene som ble gjort under forrige regjering, som å bygge to nye utenlandskabler og å innlemme Norge i EUs tredje energimarkedspakke, har økt prissmitten fra Europa til Norge og innskrenket det politiske handlingsrommet vårt. Vi gjør likevel alt vi kan for å sikre husholdninger, næringsliv og industri både på kort og lengre sikt, sier Myhrvold.

EUs fjerde energimarkedspakke ble vedtatt i EU i 2019. Hva tenker Senterpartiet om denne pakken?

- Senterpartiet tapte kampen mot tredje energimarkedspakke i 2018 da stortingsflertallet vedtok å tilslutte oss. EUs fjerde energimarkedspakke og annen overstyring av norsk energipolitikk får vi derimot gjort noe med. Derfor er Senterpartiet allerede nå klare på at vi ikke vil akseptere at Norge innlemmes i EUs fjerde energimarkedspakke, som blant annet vil gi mer myndighet til Acer. Vi trenger ikke mer markedsliberalisering i energimarkedet. Senterpartiet sier nei til mer overstatlig styring og overkjøring av lokaldemokrati.

Myhrvold utdyper videre at EU nå jobber med å implementere fjerde energimarkedspakke og REPowerEU, men at ingen av disse er vedtatt i Norge. Et av direktivene disse pakkene består av er fornybardirektivet. Forslaget til endringer i fornybardirektivet i REPowerEU går blant annet inn for hurtigere utbygging av vindkraft, med mindre krav til lokal forankring.

- Det er motsatt retning av hva Senterpartiet jobber for. Lokalsamfunn som utvinner kraft av naturressursene sine skal ville det selv, og tjene på det. Sterkere lokaldemokrati gir sterkere fellesskap. Endringene i fornybardirektivet har vært på høring i sommer. Flere av våre lokallag har gitt klar beskjed om at de er imot deler av direktivet. Senterpartiet er enige i ambisjonen om å frigjøre Europa fra russisk gass, men slike overstyrende tiltak er uaktuelle å gjennomføre i Norge, avslutter Myhrvold.