For fjerde gang foreslår regjeringen å overføre skatteinnkreving fra kommunene til staten. Dette er et klassisk eksempel på at man bare ser på stordriftsfordelene ved sentralisering, men glemmer alle smådriftsfordelene som man vil miste, skriver Anne Beathe Tvinnereim, nestleder i Sp, i denne kronikken.
- av Anne Beathe Tvinnereim, nestleder i Sp
Dette er atter en omkamp, men nå som KrF sitter i regjering kan det dessverre lykkes. Strategien til regjeringen er tydeligvis å skvise hele tannkremtuben nå som de har mulighet.
Stille sentralisering
Når skatteinnkreving overføres til staten fratas kommunene en viktig oppgave, og over 200 lokale skattekontor legges ned. For mange høres det kanskje ut som en begrenset sak, og for mange går den kanskje under radaren. Kemnerkontorer får sjelden hjertene til å banke hos folk.
Men dette er enda et ledd i den stille sentraliseringen som regjeringen så effektivt benytter seg av. Vi kaller det en stille sentralisering fordi man nesten helt under radaren har gjort mange grep som hver for seg kan virke små, men som til sammen endrer landet i stor grad. Når sentraliseringen av skatteinnkrevingen legges oppå sentralisering av lensmannskontorer, NAV-kontorer og skattekontorer og nå kanskje tingretter, frarøves store deler av landet viktige kompetansearbeidsplasser og de lokale tjenestene forsvinner.
Dansk skandale
Finansministerens argumenter for denne siste sentraliseringen er velkjent: robuste fagmiljøer. Da kan det høres det ut som om dagens organisering ikke er god nok, og at sentraliseringen skal fikse det. Men Det stemmer jo ikke. Tvert imot har en rekke analyser pekt på at skatteinnfordringen i Norge er meget god. De kommunale skatteoppkreverne har lave restanser, og det har også vist seg at små kommuner har bedre resultater enn store kommuner. Det er all grunn til å frykte at statliggjøring av denne oppgaven vil føre til lavere skatteinngang.
I Danmark innførte man i sin tid statlig innfordring, og det medførte store bemannings- og rekrutteringsproblemer, og et stort inntektstap. I Danmark går man så langt som å kalle reformen som ble gjennomført en skandale. Senterpartiet mener at utgangspunktet for slike reformer må være at ting skal gjøres bedre. Vårt råd til regjeringen er: «don’t fix what ain’t broken». Men for regjeringen er tydeligvis ikke sentralisering av oppgaver realpolitikk; det er ideologi.
Sentraliserer mennesker
Ta Telemark fylke som eksempel. Telemark kan nå miste 15 kontorer. Det er 15 viktige arbeidsplasser som gir sysselsetting til folk med særlig kompetanse. Dette er arbeidsplasser som er utrolig viktige for å sikre to ektefeller jobber og legge til rette for stabil bosetting. Klassekampen har kartlagt at hele 25.000 statlige arbeidsplasser i distriktene står på spill som følge av regjeringens reformer.
Statliggjøring av skatteinnkrevingen er bare en ny variant av regjeringens fiffige måter å sentralisere mennesker på. Like viktig er det selvsagt hva dette gjør med tilbudet for folk som bor i dette landet. Nærhet til tjenestene gjør tjenestene bedre. I dette tilfellet vet vi at lokal kompetanse er viktig for å ha en rimelig oversikt over lokale forhold, som igjen er viktig for eksempel i bekjempelse av svart arbeid og andre former for skattesvindel og økonomisk kriminalitet. Nærheten som kommer med kommunal innkreving er viktig for å forebygge svart økonomi. Kemnerkontorene rundt i landet gjør et godt faglig arbeid, og samarbeider tett med andre instanser som for eksempel arbeidsgiverkontroll. Dette tverrfaglige samarbeidet blir mye vanskeligere i sentraliserte kontorer.
Samfunnets vanskeligstilte
Et annet poeng er at nærhet gjør det enklere for vanskeligstilte og andre ressurssvake grupper å ivareta sine interesser. Dette er en parallell til endringene i NAV-systemet. I effektiviseringens navn skal brukerne forholde seg til tekniske løsninger, og det blir lengre vei til et levende menneske som kan hjelpe og veilede. Et lokalt kemnerkontor er mye mer lydhør og tilgjengelig enn en statlig etat som ligger langt unna.
Svakere fagmiljøer
De lokale kontorene er også viktige for å veilede og lære opp lokale arbeidsgivere og næringsliv. Dette er enda et eksempel på at offentlige funksjoner som næringslivet i distriktene må forholde seg til flyttes lengre vekk. God kompetanse på skatteinnfordring i kommunene er dessuten viktig når andre krav skal innkreves, for eksempel kommunale krav, husleie, brukerbetalinger, gebyrer og avgifter. Det regjeringen kaller mer robuste fagmiljøer for skatteinnkreverne medfører altså svakere fagmiljøer og kompetanse i kommunene.
Dette er et klassisk eksempel på at man bare ser på stordriftsfordelene ved sentralisering, men glemmer alle smådriftsfordelene som man vil miste.
Tar ikke hintet
Den blåblå regjeringen har tydeligvis ikke tatt hintet. Lokalvalget i høst var et rungende nei til ytterligere sentralisering. Dessuten er dette omkamp på fjerde runden. Regjeringen foreslo også i 2014 å redusere antall skatteoppkrevingskontorer fra 288 til 30 og gjøre oppgaven statlig. Den gang argumenterte regjeringen med innsparinger ved at man kunne kvitte seg med 500 ansatte. Den gang satte Stortinget foten ned. I år sitter derimot Kristelig Folkeparti og Venstre i regjering. Da ser vi at kjøttvekta internt i regjering gjør at distriktspolitikken taper, også i prioriteringen til sentrumspartiene.
Vi kan konkludere med at regjeringen står fast på sitt forsett om å skvise mest mulig tannkrem ut av tuben, slik at det blir umulig å få den inn igjen for senere regjeringer. Dette statbudsjettet var en prøvestein, siden det er første gang regjeringen la fram et flertallsbudsjett. At KrF bøyde av er veldig dårlig nytt for de neste par årene med blåblått styre.