Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra og vil derfor desentralisere makt, bosetting, arbeidsplasser, kapital og kompetanse. Målet om desentralisering er ideologisk forankret i ideen om et folkestyre der alle kan delta. Behovet for å dele makt og innflytelse mellom ulike deler av landet er etter Senterpartiets mening grunnleggende for et aktivt folkestyre. I Senterpartiets alternative budsjett prioriterer vi å styrke kommunenes og fylkenes frie inntekter. Dette må ses i sammenheng med økningene til regionale utviklingsmidler og distriktstilskudd, som samlet vil utgjøre en betydelig satsing på kommune- og fylkesøkonomien.
Last ned heile heftet med Sps forslag til statsbudsjett her (7 MB PDF):
KOMMUNE- OG DISTRIKTSPOLITIKK:
Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra og vil derfor desentralisere makt, bosetting, arbeidsplasser, kapital og kompetanse. Målet om desentralisering er ideologisk forankret i ideen om et folkestyre der alle kan delta. Behovet for å dele makt og innflytelse mellom ulike deler av landet er etter Senterpartiets mening grunnleggende for et aktivt folkestyre.
I Senterpartiets alternative budsjett prioriterer vi å styrke kommunenes og fylkenes frie inntekter. Dette må ses i sammenheng med økningene til regionale utviklingsmidler og distriktstilskudd, som samlet vil utgjøre en betydelig satsing på kommune- og fylkesøkonomien.
Midlene vil styrke grunnleggende tjenester nær folk, gi kommunene muligheter til å gjøre viktige lokale prioriteringer og styrke fylkenes rolle som samfunnsutviklere. Vi prioriterer en betydelig satsing på opprustning av fylkesveier, samt tiltak for å bistå kystfylkene med omlegging til mer klimavennlig ferje- og båttransport.
Sterkere kommuner og fylkeskommuner
Kommuner og fylkeskommuner tilbyr grunnleggende tjenester til innbyggerne. Ved å styrke rammeoverføringene prioriterer Senterpartiet kommunenes muligheter til å gi gode tjenester nær folk også i årene fremover.
Økte overføringer til kommuner og fylkeskommuner gir en styrking av barnehage, skole og eldreomsorg – tjenester som kommer alle innbyggere til gode. Senterpartiet viderefører vår betydelige satsing på kommunene og fylkeskommunene, både gjennom økte rammebevilgninger og overføringer av nye oppgaver.
Regjeringens budsjettforslag gir ikke kostnadsdekning for summen av oppgaver som pålegges kommunesektoren. Dette fremkommer tydelig gjennom Kommunenes sentralforbund (KS) sine kommentarer til statsbudsjettet. For eksempel har økt kommunalt finansieringsansvar for ressurskrevende tjenester alene påført kommunene ca. 1. mrd. kroner i økte kostnader over fire år, inklusive 2019. I tillegg er bemannings- og pedagognormen som innføres for barnehagene underfinansiert.
Senterpartiet støtter ikke de foreslåtte innstrammingene i regelverket for utskriving av kommunal eiendomsskatt på bolig og fritidseiendommer, da dette svekker det kommunale selvstyret og vil gi store inntektstap for kommunene.
Regjeringen anslår at fjerning av adgangen til å skrive ut eiendomsskatt på produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner fra 2019 vil gi kommunene et inntektstap på 800 mill. kroner. KS og Landssamanslutninga av Vasskraftkommuner (LVK) anslår at tapet blir opp mot 1,2 mrd. kroner.
Med regjeringens budsjettopplegg bindes mer av overføringene opp i statlige satsinger, kommunenes inntektsmuligheter strammes inn og de kompenseres ikke for økte utgifter. Summen av dette betyr trangere økonomiske tider for mange kommuner og dårligere
tjenester til folk.
Urettferdig fordeling av inntekter
Kostnadsnøklene i inntektssystemet, det vil si kriteriene for fordeling av tilskudd, ble endret i 2015 for fylkeskommunene og i 2017 for kommunene. Endringene førte til store omfordelinger som særlig rammet distriktene og mindre og mellomstore kommuner.
Regjeringens oversikt over samlet omfordelingsvirkning for fylkene viste at Oslo fikk 950 kroner i økning per innbygger. Nordland tapte 1 043 kroner og Sogn og Fjordane hele 2 427 kroner per innbygger. Omleggingen av inntektssystemet for kommunene har gitt tilsvarende store utslag. Blant kommuner med mellom 2 000 og 25 000 innbyggere tapte 239 kommuner, mens 51 kommuner kom i pluss. Alle kommuner med over 25 000 innbyggere kom i pluss på omleggingen. Beregninger fra KS viser at de minste kommunene bare har en vekst på 1,7 prosent fra 2017 til 2018, mens kommuner med over 50 000 innbyggere har en vekst på 2,9 prosent.
Senterpartiet har gått imot endringene i kostnadsnøklene for både fylkeskommunene og kommunene. Det er lagt til grunn kriterier som er dårlig utredet, men som gir store omfordelingseffekter. Inntektssystemet for kommunene ble endret fra 2017, blant annet fordi det skulle bidra til kommunesammenslåinger. Dette har fratatt kommunene mulighetene til å tilby likeverdige tjenester.
Smådriftsulemper ble tidligere kompensert gjennom et likt basistilskudd til alle kommuner og et småkommunetilskudd til kommuner under 3200 innbyggere. Disse tilskuddene er nå slått sammen og inngår i et gradert basiskriterium basert på gjennomsnittlig reiseavstand for å nå 5000 innbyggere - altså skille mellom såkalt «frivillige» og «ufrivillige» små kommuner. Senterpartiet mener smådriftsulemper må kompenseres og har fremmet forslag om å opprettholde et likt basistilskudd til alle kommuner, og å videreføre småkommunetilskuddet.
Senterpartiet legger til grunn at overføringene til kommunene skal gi grunnlag for likeverdige tjenester og kommunale tiltak til innbyggerne uavhengig av bosted i landet. Ved behandling av representantforslag om omgjøring av tvangssammenslåing av kommuner, vedtok Stortinget i desember 2017 at inntektssystemet skal sikre kommunene likeverdige muligheter til å utvikle velferdstjenester til innbyggerne og ikke brukes som element i videreføring av kommunereformen.
Vårt alternativ
Senterpartiets alternative budsjettforslag peker ut en annen retning for landet. Blant de viktigste satsingene i dette budsjettet er prioritering av (1) beredskap gjennom økt satsing på bl.a. forsvar, politi og flom- og skredsikring, (2) tjenester nær folk gjennom blant annet bedre økonomi i kommunene og fylkeskommunene, og (3) sikring av norske interesser og arbeidsplasser gjennom blant annet målrettet næringspolitikk for å skape arbeidsplasser i hele landet, styrket grensekontroll og en pakke mot arbeidslivskriminalitet.