Senterpartiets hovedbudskap i saken

Våren 2019 la NVE frem den nasjonale rammen for vindkraft, som består av et kunnskapsgrunnlag om konsekvensene av utbygging av mer vindkraft samt et kart over egnede områder for vindkraft i Norge. Denne rammen har skapt et stort engasjement og mange spørsmål er reist både om behovet for flere vindmøller og plasseringen av disse. Mange steder i landet er det opprør fordi det er foreslått å legge vindkraftanlegg i nærheten av verdifulle naturområder og fordi det mangler lokal medbestemmelse om plassering av vindmøller.

Senterpartiet er tilhenger av produksjon av fornybar kraft og har vært positive til flere utbygginger. Imidlertid går det en grense for omfanget av vindmøller, særlig med tanke på natur- og friluftsområder og bruken av disse. Senterpartiet legger vekt på lokal medbestemmelse i vindkraftsaken.

Mange kaller det en slags vetorett for kommunene. Senterpartiet vil at alle vedtak om utbygging av vindkraft er i tråd med lokale ønsker og kommunestyrevedtak. Konsesjon skal ikke gis i strid med kommunestyrevedtak. Senterparitet la fram forslag om dette da Stortinget behandlet et forslag fra SV om offentlig eierskap til vindkraften. Senterpartiets forslag om vetorett fikk bare våre,MDG og Rødts stemmer. I samme sak støttet Senterpartiet forslaget om en hjemfallsordning for vindkraft etter modell fra den vi har for vannkraft. Dette er viktig for at det skal oppleves som en faktisk fordel for de kommunene og lokalsamfunnene som stiller områder til disposisjon til vindkraftutbygging. Senterpartiet mener at en større del av verdiskapningen må komme disse kommunene til gode, og er villige til å se på skatte- og avgiftsordninger knyttet til dette for å få det til. Senterpartiet mener det er viktig at de lokalsamfunnene som skal være vertskap for vindkraft får være med på verdiskapning og dra fordeler av dette.

Spørsmålet er også hvor stort behovet for utbygging av vindkraft er. En forskningsrapport fra NTNU somNRK omtalte 25. juni, viser at oppgradering og utviding av eksisterende vannkraftanlegg vil kunne gi 20-30 TWh, noe som er dobbelt så mye som alle de planlagte vindkraftanleggene. Likevel er det vindkraftprosjektene som blir bygget med dagens regjering. Vannkraftprosjektene blir ikke realisert pga. at skattesystemet gjør slike prosjekter ulønnsomme for kraftverkseierne. Senterpartiet har gjennom mange år foreslått endringer i vannkraftbeskatningen som skal gjøre investeringer i vannkraft mer lønnsomt. Opprusting og utvidelse av eksisterende vannkraft vil ha klart mindre konsekvenser for miljø og natur og være et mindre inngrep enn storstilt vindkraftutbygging.  Senterpartiet ønsker økt norsk kraftproduksjon og verdiskapning i hele landet, men ønsker også at utbygging skal skje med så små inngrep i naturen som mulig og at det skjer i tråd med lokale vedtak.

Dette har regjeringen gjort

Regjeringen har foreløpig sendt NVEs forslag til nasjonal ramme for vindkraft på høring og har arrangert lokale innspillsmøter i mai og juni i år. Høringsfristen er 1. oktober (utsatt fra 1. august, som var opprinnelig frist).

Tall og fakta

I følge Statkraft har Norge i dag 36 vindkraftverk med til sammen 625 turbiner. Disse har en samlet installert effekt på 1749 megawatt (MW), og en årlig normalproduksjon på 5,5 TWh (milliarder kilowattimer). Det tilsvarer strømforbruket til over 340.000 husstander. I tillegg er det 16 nye kraftverk under bygging som vil mer enn fordoble dagens vindkraftproduksjon når de kommer i drift. Videre har myndighetene gitt konsesjoner for bygging av ytterligere 39 vindkraftverk i Norge.

Det vil settes installasjonsrekord for norsk vindkraft i 2019 med over 1000 MW ny kapasitet installert. Utbyggingstakten i norsk vindkraft har aldri vært høyere, og nye rekorder for kapasitetsøkning i vindkraft ble satt både i 2017 og 2018. I løpet av sommeren vil det bli klart om det settes installasjonsrekord for fjerde år på rad i 2021.

Behovet for ytterligere utbygging av vindkraft er det ikke helt enighet om. Statkraft gikk ut i media vår og mente at Norge har nok fornybar energiproduksjon til å møte fremtidens behov med de vindkraftverkene som allerede har fått konsesjon. I samme artikkel går det frem at Statkraft også mener at vi har et kraftoverskudd som kan levere nødvendig kapasitet til elektrifisering av transport og industri.

Utgangspunktet  for den nasjonale rammen for vindkraft som NVE har lagt frem var følgende merknad fra Stortingets behandling av den såkalte energimeldinga i 2016 (som Senterpartiet var med på):

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til en metode som ivaretar hensyn til kunnskapsgrunnlag, føre-var-prinsippet og økosystemtilnærming ved etablering av nasjonale rammer for vindkraft.»

Regjeringen planlegger at den nasjonale rammen for vindkraft skal behandles internt i Regjeringen etter høringsrunden som avsluttes 1. oktober 2019. Senterpartiet har, sammen med SV og MDG, tatt til orde for at NVEs ramme for vindkraft må behandles bredt, åpent og politisk i Stortinget.