Norsk matproduksjon
Norsk matproduksjon og den viktige verdikjeden fra jord til bord er under stort press. Etter svært mange år med dårlige inntektsmuligheter, lave investeringer og stort antall nedleggelser av gårdsbruk, øynet næringa med rette at endringene skulle komme med regjeringsskifte. Jordbruksoppgjøret i 2022 resulterte i rekordhøy ramme hvor en møtte jordbruket på en god måte.
Det samme er tilfelle med strømstøtten for jordbruket og tilleggsforhandlingene høsten 2021. Det har vært en god start i en krevende tid, men til tross for betydelig ressursbruk er inntektsgapet mellom de som produserer maten og andre grupper fortsatt høy. Næringa står også overfor store nødvendige investeringer som er krevende all den tid økonomien i drifta er så svak. Regjeringen har startet godt, men må fortsette for å sikre tetting av inntektsgap, og tilstrekkelig kapital til investeringer på det enkelte bruk. Det må prioriteres god økonomi til de som produserer maten.
Vi er i en spesiell tid hvor det er krig i våre nærområder, kostnadene er ute av kontroll, det er varemangel og generell usikkerhet rundt egen økonomi og framtid. Nasjonal matproduksjon, forsvar og politi er en del av totalberedskapen vår. Regjeringa har satt et mål om økt sjølforsyning, men dette målet kan ikke nås uten tydelig prioritering. Det haster med å skape optimisme i næringa slik at målene i Hurdalsplattformen nås.
For å sikre at mest mulig av verdikjeden for norsk matproduksjon er bærekraftig er det viktig med utvikling av norske forråvarer. Å bruk biomasse som i dag ikke utnyttes i verdikjeden for mat vil bidra til en god sirkulærøkonomi, og utvikling av nye industriarbeidsplasser.
Senterpartiet er glad for at det norske jordbruksavtaleinstituttet sikrer norske forbrukere lavere prisstigning på nødvendige matvarer enn i andre land. Dette viser betydningen av avtaleinstituttet, og Senterpartiet slår ring om dette.
Senterpartiet vil:
- Straks få i gang arbeidet med forpliktende og tidfesta plan for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet.
- Legge fram og gjennomføre en opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser og sette mål for sjølforsyningsgrad av norske jordbruksmatvarer, korrigert for import av fôrråvarer, på 50 prosent.
- Styrke investeringsmidlene kraftig for å sikre bruk i alle størrelser og i de ulike produksjonene.
- Etablere beredskapslagring og effektivisere norsk kornlogistikk for å sikre høy norskandel.
- Styrke importvernet og påse at nye handelsavtaler ikke avgir kvoter av norske jordbruksprodukter.
- Arbeide for endringer i WTO-avtalen slik at den gir rom for å videreutvikle produksjonsrettede virkemidler for egen matforsyning.
- Sikre beitenæringens muligheter til å styrke vår matforsyning.
- At det med bruk av tilskudd til forskning og investering, samt tilpasninger i skattepolitikken blir attraktivt å utvikle norske forråvarer.
- Bidra til økt foredling av norske råvarer i Norge.