Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra gjennom et inkluderende folkestyre. Geografisk fordeling av makt, kapital og bosetting er kjernen i Senterpartiets ideologi. Senterpartiet ønsker å flytte makten til å løse problemene nærmest mulig de som opplever utfordringene på kroppen. Vi vil avbyråkratisere og desentralisere Norge. Det statlige byråkratiet har over tid vokst seg for stort. Folk over hele Norge skal ha mulighet for å leve gode liv og å utvikle sine lokalsamfunn. Slik skal vi utvikle et levende Norge.

 

Et land med høy grad av tillit mellom folk, til myndigheter, til rettsstaten og en jevn fordeling av ressurser gir et mer effektivt, rettferdig og demokratisk samfunn. Et samfunn med små forskjeller mellom folk, uavhengig av hvor man bor eller hva man eier, øker tilliten i samfunnet.

 

Et livskraftig næringsliv over hele Norge er en forutsetning for å bygge landet. Små og store bedrifter utgjør grunnmuren i verdiskapingen og sysselsettingen i Norge. Næringspolitikken må styrke grunnlaget for å bygge, drive og videreutvikle virksomheter. Senterpartiet mener at forutsigbare rammevilkår, kapitaltilgang og relevant kompetanse er viktig for utviklingen av virksomhetene våre. Vi vil ha et skatte- og avgiftsnivå som fremmer verdiskaping og styrker norsk og lokalt eierskap.

 

Myndighetenes viktigste oppgave er å sikre innbyggernes trygghet. Det handler om å trygge folks økonomi, bekjempe kriminalitet og å sikre tilgang til helse- og velferdstjenester uansett hvor man bor eller hvilken bakgrunn man har. Vi skal ha nasjonal kontroll over naturressursene, kritisk infrastruktur og energiforsyningen i Norge.

 

Norsk fossefall, norsk jord og skog, norsk olje og gass, fisk, mineraler og havarealer. Alle disse naturressursene har vi bevart nasjonalt eierskap til som følge av kloke politiske veivalg. Dette har sikret at hele folket har fått glede av naturressursene. Senterpartiet vil at vi skal bruke lærdommen fra egen historie, og styrke det nasjonale eierskapet og kontrollen over egne naturressurser.

 

Flere har kommet inn i arbeidslivet de siste årene. Norge har blant de høyeste sysselsettingsandelene i Europa. Likevel står for mange utenfor jobb og utdannelse. Det er et stort tap for enkeltpersoner som ikke får ta del i arbeidsfellesskap, og for samfunnet som trenger arbeidskraft og mangfold. Folk må få utdannelse som gir arbeid, og alle som kan, må bidra i arbeidslivet etter evne.

 

Landet vårt og verden står overfor nye utfordringer. Den sikkerhetspolitiske situasjonen gjør at vår sivile og militære beredskap må styrkes over hele landet. Klimaendringene gjør oss mer sårbare for ekstremvær og kriser. Senterpartiet vil derfor styrke bredden i vår totalberedskap. Politiet, Forsvaret og egen selvforsyning av mat er avgjørende i dette arbeidet. Summen av mobiliserings- og motstandskraft i lokalsamfunnene våre avgjør hvor sterk vår nasjonale beredskap er når kriser rammer.

 

Den internasjonale uroen og stormaktsrivaliseringen gjør at Norge må bevare og styrke våre internasjonale allianser. Vi må bidra til en verden preget av mellomstatlig samarbeid og respekt for internasjonal folkerett. Senterpartiet sier ja til internasjonalt samarbeid, men nei til EU-medlemskap og annet overnasjonalt styre. Norge skal være en sterk og inkluderende nasjonalstat, hvor makten ligger på norske hender. Suverenitet er en forutsetning for demokrati.

 

Klok forvaltning av rike naturressurser har lagt grunnlaget for den velferden vi har i dag.  Vi forvalter landet og havet på vegne av våre etterkommere. Derfor må Norge overlates i bedre stand enn vi overtok det i. Vekst er ikke å forbruke mer, men å forvalte bedre. Bærekraftig bruk av fornybare ressurser har vært en modell for norsk bosetting. I møtet med klima- og naturkrisen skal denne norske modellen videreutvikles. Vi skal ha en rask omstilling til en sirkulær økonomi. I den sirkulære økonomien skal vi utvikle grønne næringer basert på lokale fornybare ressurser. Mer ekstremvær gjør at vi må ruste opp infrastrukturen vår for å håndtere et varmere, våtere og villere klima.

 

Digitalisering, kunstig intelligens og ny teknologi gir muligheter for bedre utnyttelse av ressursene våre og økt livskvalitet, men gjør også samfunnet vårt sårbart på nye måter. Folk, næringsliv og det offentlige over hele Norge må rustes for å kunne ta mulighetene og å kunne møte utfordringene fra ny teknologi. Generative språkmodeller som benytter kunstig intelligens, må tilpasses til det norske språket og norske verdier for å videreutvikle det Norge vi er så glade i.

 

Flere eldre og lave fødselstall utfordrer velferden og produksjonsevnen i Norge. Eldre er viktige ressurser i samfunnet. Samtidig må samfunnet rustes for at flere vil trenge god eldreomsorg. Senterpartiet står i front for å styrke velferdsordningene for barnefamiliene. Norge skal være et samfunn hvor folk har mulighet til å få så mange barn som de ønsker. Da må tiden og økonomien i hverdagen til folk gå opp.

 

Ny utfordringer gir nye muligheter for å utvikle hele Norge. Senterpartiet kjemper for et levende Norge med produktivitetsvekst, befolkningsvekst i distriktene og muligheter for å leve gode liv i by og bygd. Omstillingen vi skal gjennom skal bygge og trygge landet og gi bedre liv for oss som bor her og de som kommer etter oss. Folkestyre, rettferdig fordeling og bærekraftig forvaltning er Senterpartiets politikk.

Tillit til folk og lokalsamfunn

Senterpartiet vil utvikle gode lokalsamfunn i bygder, tettsteder og byer i hele Norge. Gode lokalsamfunn skaper sterke fellesskap, legger til rette for verdiskaping, frivillighet og reduserer utenforskap. Vi har mål om økt folkevekst i distriktene til glede for folk i bygder, tettsteder og byer i hele landet. Senterpartiet ønsker ikke folkevekst i byer og pressområder på bekostning av trygge oppvekstmiljøer, ivaretakelse av stedets historie og kultur, og viktige naturverdier som dyrket mark og produktiv skog. Senterpartiet ønsker bærekraftig vekst.

 

Næringsutvikling og tjenester nært folk over hele Norge er viktig for Senterpartiet. I nasjonalstaten Norge skal alle føle at de hører til et sted. Alle skal ha tilgang til universelle velferdsgoder og tjenester uavhengig av ressurser og bosted. Når samfunnsfunksjoner sentraliseres, økes avstanden mellom innbyggere og myndigheter, som igjen kan svekke tilliten i samfunnet. Offentlige oppgaver og myndighetens tilstedeværelse må derfor ikke sentraliseres bort fra lokalsamfunn.

 

Senterpartiet har fått på plass piloter for bygdevekstavtaler som et nytt virkemiddel i distriktspolitikken. Dette gir mange distriktskommuner mulighet til å teste ut og utvikle tjenestene for å gi økt bolyst, bedre tjenestetilbud og sikre næringsutvikling i sine lokalsamfunn. Vi vil videreutvikle og utvide denne ordningen. Senterpartiet vil også videreføre ordningen med områdesatsinger og byvekstavtaler for å sikre miljøvennlig utvikling og gode levekår i pressområdene.

 

Fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle må styrkes for å både mobilisere, koordinere og støtte kommuner, næringsliv og frivillige organisasjoner.

 

Senterpartiet vil:

– At statlige virksomheter skal tilrettelegge for at ansatte kan jobbe desentralisert.

– Etablere flere desentraliserte kontorfellesskap for statlige ansatte.

– Videreutvikle nærtjenestesentrene i kommunene for å tilby flere statlige tjenester nært folk.

– Flyttet flere statlige arbeidsplasser fra Oslo til andre deler av landet og sikre at lokalisering av statlig virksomhet blir vurdert i en regional arbeidsmarkedssammenheng og ikke bare ut fra kommunestørrelse. Minst én kommune i sentralitetsklasse 3-6 skal alltid vurderes ved lokalisering av statlige arbeidsplasser. Unntaksbestemmelser som gjør det mulig å omgå utflyttingsvedtak, må avskaffes.

– Når leiekontrakter for statlige etater i Oslo holder på å gå ut, skal det vurderes om hele eller deler av virksomheten kan flyttes ut av Oslo.

– Opprette et forskningsprogram for distriktsutvikling i Norges forskningsråd.

– Øke utbyggingstakten av 5G og stille lovpålagte krav om dekning i spredtbygde strøk ved tildeling av frekvenser.

– Videreutvikle og utvide ordningen med bygdevekstavtaler til å gjelde flere kommuner.

– Fremme småskala næringsvirksomhet i distriktene ved å forenkle plan- og godkjenningsprosesser.

– Styrke arbeidet med å samordne statlige innsigelser og sette klare tidsfrister og begrensninger for å unngå forsinkelser i planprosesser.

– Ha en differensiert arealpolitikk i statlige planretningslinjer for å ta hensyn til ulike behov i tettbygde og spredtbygde strøk.

Lokalt folkestyre

Det lokale folkestyret må styrkes, slik at flere får delta i utviklingen av samfunnet og det lokale tjenestetilbudet. Folkestyret må utvikles gjennom desentralisering av statlige oppgaver til fylkene. Senterpartiet ønsker en selvstendig og nyskapende kommunesektor, som utvikler den lokale velferden og lokalsamfunnet. For å sikre et livskraftig lokalt folkestyre må øremerking, rettighetsfesting og bemanningsnormer begrenses. Alle nye oppgaver må fullfinansieres.

 

Kommunene og fylkeskommunene er sentrale tjenesteprodusenter, samfunnsutviklere og grunnmuren i folkestyret vårt. Senterpartiet mener det er viktig at det er kort avstand mellom de folkevalgte og innbyggerne. Eventuelle kommune- og fylkessammenslåinger skal være frivillige og oppslutningen om disse skal være avklart i lokale folkeavstemninger før igangsetting.

 

Det kommunale inntektssystemet skal bidra til bosetting over hele Norge, og sørge for at alle innbyggere får likeverdige tjenester.

 

Statsforvalterens oppgaver må begrenses til det som naturlig hører til rollen som forvalter på vegne av staten. Øvrige oppgaver, som ikke omhandler tilsyn, kontroll eller klage, overføres til folkevalgt nivå.

 

Senterpartiet vil:

– Videreføre vårt folkestyre og vår forvaltning organisert i tre nivåer: Stat, fylke og kommune.

– Ikke tvangssammenslå kommuner.

– Sikre at inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner reduserer forskjeller i samfunnet og bidrar til bosetting i hele landet, og ikke stimulerer til kommunesammenslåinger.

– Beholde generalistkommuneprinsippet.

– Nedsette et offentlig utvalg som skal gjennomgå detaljstyringen av norske kommuner, med mål om å ta ned det statlige styringstrykket, redusere den statlige detaljstyringen og øke det lokale, kommunale skjønnet til å løse og utføre oppgaver.

– Beholde dagens 19 valgkretser ved stortingsvalg.

– Sikre at valggjennomføringen og at digitale systemer som er viktige for valg, er godt beskyttet.

– Sikre at overføringer til kommuner og fylkeskommuner i hovedsak gis som frie midler. – Overfor flere oppgaver fra staten og regional stat ute i fylkene til fylkeskommunene og folkevalgt nivå. Oppgavene skal være fullfinansierte.

– Overfor flere av statsforvalterens oppgaver som ikke omhandler tilsyn, kontroll eller klage til fylkeskommunen. Jordvern og beredskap skal være unntatt.

– Stimulere til at de største byene oppretter bydelsråd/kommunedelsråd, bydelsstyrer/kommunedelsstyrer eller bydelsutvalg/kommunedelsutvalg for å styrke det lokale folkestyret.

– At stortingsrepresentanter ikke skal kunne utnevnes til statssekretær.

Avbyråkratisering og tillitsbasert styring

Offentlig sektor har for stor grad av detaljstyring, og for lite tillit til de som gjør jobben.

 

Ansatte i skole og helse er overbelastet med rapportering og detaljstyring. «Bestiller/utfører-modeller» har ikke gitt bedre styring, men redusert faglig skjønn og tid til innbyggerne.

 

Senterpartiet vil videreføre og intensivere arbeidet med tillitsreformen i offentlig sektor. Reduserte og forenklede rapporterings- og dokumentasjonskrav, frikommuneforsøk og utstrakt bruk av tillitsbasert ledelse er noen av grepene som er tatt i regjeringsperioden. Tillitsbasert styring må ligge til grunn i styringen av offentlig sektor.

 

Statlige etater og direktorater har for mye innflytelse over saker som kan bli løst gjennom politisk skjønn, bruk av lokal kunnskap, lokale tilpasninger og lokale prioriteringer. Senterpartiet vil derfor gjennomgå det statlige organisasjonskartet kritisk og redusere antallet direktorater. Enkelte direktorater kan legges ned. Andre kan slås sammen med ansvarlig departement eller andre direktorater. I denne prosessen skal statlige arbeidsplasser desentraliseres.

 

Regelverk for offentlige tilskuddsordninger må gjøres fleksibelt og åpne for bruk av mer lokalt skjønn. Det må åpnes opp for mer forsøk og eksperimentering i kommunesektoren, på tvers av sektorer og forvaltningsnivå. Forsøksloven må revideres, og det må utvikles frikommuneforsøk og frifylkeforsøk for å tilrettelegge for mer omfattende endrings- og fornyingsprosesser innenfor de to forvaltningsnivåene.

 

Det offentlige må forvalte skattebetalernes penger og fellesskapets ressurser på en måte som skaper tillit i befolkningen. Senterpartiet er kritisk til det offentliges utstrakte bruk av dyre konsulent- og kommunikasjonstjenester, gapet mellom lederlønninger og vanlige folks lønninger, samt pengebruken i statlige IT-løsninger og utbyggingsprosjekter.

 

Lover og regelverk skal være enkle å forstå, og avgjørelser skal tas nærmest mulig innbyggerne. Overdreven byråkratisering skaper frustrasjon, ineffektivitet og stjeler ressurser fra viktige samfunnsoppgaver. God lokalkunnskap er viktig for god beredskap og drift av landet vårt.

 

Innsigelser er viktige i demokratiet, men må ikke hindre lokalt selvstyre uten sterke regionale eller nasjonale grunner.

 

 

Senterpartiet vil:

– Redusere bruken av New Public Management som ledelsesmodell i det offentlige.

– Sikre gode medvirkningsprosesser som gjør at innbyggerne føler seg hørt.

– Redusere krav til internrevisjon i statlige etater og arbeid for forenkling av forskrifter og skjema.

– Heve terskelverdien for å bli omfattet av forskrift for offentlige anskaffelser og bruke handlingsrommet bedre.

– Redusere antall direktorater og statlige etater og sørge for at det statlige byråkratiet reduseres.

– Digitalisere og forenkle kontroll- og rapporteringssystemene i det offentlige slik at flere ressurser kan brukes på å levere bedre tjenester til innbyggerne.

– Styrke arbeidet med forenkling og avbyråkratisering for offentlig sektor og næringslivet og differensiere mellom store og små bedrifter.

– Sikre at offentlige prosesser er åpne og gir rom for innsyn.

– At bruken av konsulenter i offentlig virksomhet reduseres. Forvaltningen skal i stedet bygge opp egen kompetanse.

– Ha et lønnstak for ledere i staten og statlige foretak.

– Redusere antall direktørstillinger i statlige etater.

– Videreutvikle institusjoner som Husbanken, Kommunalbanken og Statens lånekasse for utdanning, som viktige institusjoner for å sikre geografisk og sosial utjevning.