10. Jordbruk, fiskeri og havbruk: Norsk mat gir trygghet

Matprodusenter over hele Norge utfører et samfunnsoppdrag som er en viktig del av vår nasjonale beredskap. Med økende internasjonalt konfliktnivå, trusselen fra klimaendringer og behov for bedre global fordeling, må Norge styrke selvforsyningsgraden. Da må vi ta i bruk de ressursene vi har for å produsere mat. Totalberedskapen norske matprodusenter står for, også utover matproduksjon, har blitt vist gjentatt ganger ved hendelser som brann, ekstremvær og ulykker.

 

Norske matprodusenters kunnskap og erfaringer, råvarene, nordisk klima og topografi og store sesongvariasjoner er utgangspunktet for den norske matkulturen og produksjonen av trygg mat. Maten er utgangspunktet for de største komplette verdikjedene i Norge. Norge har en unik plante- og dyrehelse med lite bruk av antibiotika og plantevernmidler som danner grunnlaget for produksjon av trygg og ren mat. Det er viktig at det tas nødvendige forholdsregler for å sikre lavt smittepress og minimal bruk av antibiotika også i fremtiden.

 

Å velge norsk mat er et trygt valg. Senterpartiet vil jobbe for bedre opprinnelsesmerking og produktinformasjon på matvarer. Offentlige virksomheter må kjøpe inn norsk mat når det er et alternativ. Senterpartiet vil gjøre det enklere for produsenter å selge råvarer og foredlede varer direkte til forbruker.

 

Senterpartiet vil at flere av våre mattradisjoner skal benytte merkeordningen Beskytta Betegnelse, for slik å øke bruken av våre mattradisjoner i opplevelsesbasert næring, og styrke verdiskapingen for lokale produsenter.

 

Norge er en verdensledende aktør innen fiskeri og havbruk. Senterpartiet vil føre en offensiv politikk for å styrke og videreutvikle disse næringene. De gir viktige arbeidsplasser og verdiskapning i mange lokalsamfunn. Fiskeri og havbruk bidrar til norsk og internasjonal matforsyning, og gir eksportinntekter. Ressursene i havet og langs kysten er fellesskapets eiendom. Ressursene skal sikres for framtidige generasjoner gjennom bærekraftig forvaltning og nasjonal selvråderett.

 

Senterpartiet vil styrke det nasjonale matvaremarkedet samtidig som vår konkurranselovgivning skjerpes, slik at kjedemakten i dagligvarebransjen reduseres. Dagligvarekjedenes vertikale kontroll over verdikjeden og deres egne merkevarer (EMV) svekker uavhengige merkevarers posisjon og lønnsomheten i industrien. Dette flytter marginer og effektiviseringsgevinster bort fra primærprodusent og matvareindustri, og over til dagligvarekjedene.

 

Senterpartiet vil arbeide for regler som sikrer fordeling av makt mellom leddene i verdikjeden og en rettferdig handelspraksis. Forbrukere og myndigheter må gis innsyn i prisfastsettelse og konkurranse i dagligvaremarkedet.

Kasting av mat er sløsing med en dyrebar ressurs. Senterpartiet vil motvirke matsvinnet gjennom tett samarbeid med produsent- og salgsleddet, slik at matsvinn reduseres og overskuddsmat gis bort.

Jordbruk

Jordbruket legger grunnlaget for bosetting, verdiskaping og beredskap over hele Norge. For å utvikle jordbruket over hele landet vil Senterpartiet øke lønnsomheten i bruk av jordbruksarealene gjennom et sterkt importvern, årlige forhandlinger mellom staten og faglagene i jordbruket og ved å sikre gårdbrukerne en sterkere markedsmakt. Denne markedsmakten sikres gjennom gode ordninger for gårdbrukerne, et sterkt tollvern og landbrukssamvirkene som markedsregulator.

 

Kanaliseringspolitikken sørger for at jordbruksarealer over hele landet utnyttes på best mulig måte. Senterpartiet vil ha en bærekraftig bruk av landets jordbruksressurser og øke matproduksjonen basert på norske ressurser i hele Norge. Da må jordbruket over hele Norge ha god og likeverdig tilgang på tjenester, infrastruktur og investeringskapital.

Matproduksjon må være lønnsomt. Slik sikres rekruttering, dyrevelferd og investeringer i fornyet driftsapparat. Teknologiutvikling og fornyelse av driftsapparatet er nødvendig for å sikre lønnsomhet og gode familieliv. Tallgrunnlaget danner utgangspunktet for jordbruksforhandlingene. Den politiske enigheten i 2025 om de tekniske forutsetningene for grunnlaget, bidrar til forutsigbarhet og gjør at tallgrunnlaget kan stå seg over tid. Inntektsmulighetene skal økes og inntektsgapet til andre grupper tettes. Samtidig som inntektsgapet skal tettes innen 2027, skal sjølforsyningsgraden av norske jordbruksvarer økes til 50 prosent innen 2030. Det skal skje gjennom økt planteproduksjon, produksjon av de varene som forbrukeren etterspør og tiltak for å øke etterspørselen.

 

Senterpartiet vil ha mer norsk matproduksjon, og at flere unge skal velge å bli bønder. Gode velferdsordninger er grunnleggende for rekruttering, livskvalitet, velferd for bonden og dyrevelferd. Avløsertilskuddet må følge lønnsutviklingen i samfunnet. Velferdsordningene må utvikles, ved å avskaffe samordningsregelen mot annen inntekt, slik at bønder får et godt sikkerhetsnett, også de med arbeid utenfor gården.

 

En variert bruksstruktur over hele landet sikrer et bredt fagmiljø som er viktig for faglig utvikling, arbeidsfellesskap og psykisk helse for den enkelte bonde. Slik sikrer vi gode fagmiljøer, produktive og bærekraftige jordbruksarealer, samt levende bygder.

 

Eierskapet av jord og skog skal i størst mulig grad være personlig. Dette skaper livskraftige lokalsamfunn, sikrer at landbruksressursene holdes i hevd, et mangfold av små og store bruk og at verdiskapning skjer i hele landet. Senterpartiet vil videreføre odelsloven og dens grunnlovsvern, opprettholde konsesjonsloven med personlig boplikt, videreføre priskontroll av landbrukseiendommer med jord og skog, samt sikre driveplikt for all dyrket jord.

 

Bruk av utmarka er en viktig ressurs for landbruket og er viktig beredskapsmessig med hensyn til klimatiske variasjoner. Utmark i bruk er viktig pleie av kulturlandskapet, og en stor bidragsyter til vår selvforsyning av jordbruksvarer. Næringen må ha gode og sammenhengende beiteareal for å bruke utmarken på best mulig måte til matproduksjon.

 

En styrket satsing på jordbruket sikrer at fotosyntesen, naturens egen karbonfangst og -lagring, er i aktivitet over hele Norge.

 

Senterpartiet vil:

– Øke bondens inntekt og tette inntektsgapet til andre næringer innen 2027.

– Styrke importvernet for å utvikle og sikre norsk jordbruksproduksjon ved å utnytte mulighetsrommet i inngått handelsavtaler.

– Norge må søke samarbeid med andre land for å øke handlingsrommet i inngått handelsavtaler.

– Styrke tollvernet på produkter som det er naturlige forutsetninger for å produsere i Norge.

– Arbeide for at framtidige WTO-avtaler og andre handelsavtaler ivaretar retten og plikten til egen matproduksjon. Handel med matvarer bør i større grad reguleres for å ivareta beredskap. Handlingsrommet i WTO-avtalen må utnyttes.

– Endre §9 i konsesjonsloven. Selskap med begrenset ansvar skal ikke kunne eie landbrukseiendommer. Dette fører til spekulasjon i tidvis store norske eiendommer med store verdier.

– Gjennomføre en større kartleggelse av økonomien i de ulike produksjonene og delene av landet etter at opptrappingsplanen for landbruket er gjennomført i 2027.

– Sikre en velfungerende markeds- og produksjonsregulering og sikre samvirkets rolle som markedsregulator og avtaker av norske råvarer fra hele landet.

– Bevare prisutjevningsordningen for melk for å sikre at melkeprodusenter får lik pris uavhengig av hvor melka produseres og hva den skal brukes til.

–Avgrense makta til dagligvarekjedene, styrke råvareprodusentenes stilling i varekjeden og begrense matkjedenes adgang til vertikal og horisontal integrering i matmarkedet.

– Fjerne de konkurransepolitiske virkemidlene i prisutjevningsordninga for melk, og styrke støtten til mindre meieriaktører og ysterier.

– Opprettholde forbudet mot forbyggende bruk av antibiotika og vekstfremmende medikamenter i dyrefôr.

– Øke prisen bonden får betalt for produktene sine. Bevilgningen over statsbudsjettet må brukes målretta til de jordbrukspolitiske mål som markedsprisene ikke greier å oppfylle.

– Styrke norsk matproduksjon basert på eget ressursgrunnlag og sørge for at selvforsyningsgraden, korrigert for importerte fôrråvarer, økes til minst 50 prosent innen 2030.

– Øke produksjonen av fôrmidler som grunnlag for husdyrproduksjonen med mål om å redusere fôrimporten.

– Føre en restriktiv politikk for import av husdyr, kjæledyr og planter for å bevare den gode dyre- og plantehelsen i Norge. Vurdere å begrense fri planteimport og øke norsk produksjon med bakgrunn i uønsket smitte og stor transport.

– Satse mer på planteproduksjon av grønnsaker, frukt og bær, for å styrke norsk selvforsyning.

– Øke norsk kornproduksjon, særlig matkorn, og bedre kornøkonomien.

– Øke beredskaplagringen av korn og etablere beredskapslager for såkorn og såfrø.

– Øke midlene til landbruksforskning og styrke utdanningstilbudet innenfor høyskole, fagskole og universitetsutdannelse i landbruk, samt arbeid for å øke rekruttering til de samme fagene.

– Styrke utdanningstilbudet innen naturbruk på videregående skole.

– Øke tilskudd til grøfting.

– Øke tilskudd til investeringer i driftsbygninger i landbruket.

– Øke tilskuddene til omstilling fra båsfjøs til løsdrift kraftig for å sikre melkeproduksjon i hele landet, særlig for små og mellomstore bruk.

– I samarbeid med samvirkene forsterke støtteordninger som bidrar til en mer desentralisert meieristruktur og slakteristruktur for kjøtt, og slik bidra til beredskap i hele landet.

– Arbeide for bedre støtteordninger ved fødselspermisjon, langvarig sykdom, kriser og ulykker i husstander innenfor jordbruket.

– Sikre at beitemark er i bruk og stimulerer til økt beiting som et virkemiddel for bevaring av kulturlandskap, setring og biologisk mangfold. Beitetilskudd, setertilskudd, utmarkstilskudd og husdyrtilskudd må økes.

– Staten skal tilstrebe at næringen skal få gjennomført tiltakene i jordbrukets klimaavtale, gjennom å sikre finansiering av tiltakene i avtalen og uten at det betyr nedskalering i jordbrukssektoren.

– Styrke satsingen på bioøkonomi og klimatiltak for jordbruk og skogbruk gjennom Bionovaen.

– Ikke innføre CO2-avgift på biologiske produksjoner.

– Gjøre det enklere for produsentene å selge råvarer og foredlede varer direkte til forbruker.

– Stimulere til å ta i bruk ny teknologi for å øke beitebruken.

– Innføre nasjonalt tilskudd for karbonlagring i jord.

– Øke støtten til implementeringen av landbrukets klimaplan.

– Øke støtten og forenkle rapporteringen for transportstøtte til biogassproduksjon.

– Styrke klimarådgivning på enkeltgårdsbruk og sikre dokumentasjon av kutt av klimagassutslipp.

– Øke forskning og fokus på jordhelse og karbonlagring i jord.

– Opprette en fondsordning for klimainvesteringer i jordbruket som gir skattefordel ved utvalgte klimainvesteringer i gårdsdriften.

– Gjøre en vurdering av hvordan landbrukssektorens virkemidler kan brukes for å tilrettelegge for klimatilpasning og klimarobuste driftsformer.

– Gjennomgå og bedre ordningene for erstatning ved naturskade, tilskudd ved produksjonssvikt/avlingsskade og forsikringer for landbruket for å sikre matproduksjon ved et endret klima.

– Føre en streng bo- og driveplikt av landbrukseiendommer.

– Prøve ut digitale kart i større omfang for mer differensiert utmåling av tilskudd.

– Fjerne momsen på norsk frukt og grønt.

– Bruke virkemidler over jordbruksavtalen for å nå nasjonale mål innenfor økologisk landbruk, og for å tilrettelegge for forutsigbare rammevilkår for økologisk landbruk.

– Innføre et beredskapstilskudd til bearbeiding av jordbruksråvarer i Finnmark, Troms og Nordland.

– Revidere lov om god handelsskikk med sikte på å skjerpe reguleringen av hvilke krav aktørene kan stille til hverandre i forhandlingene. Egne merkevarer (EMV) må merkes med produsent og opprinnelsesland. Ulik behandling av EMV-produkt og uavhengige merkevarer må forbys.

– Utvide ordningen for alkoholsalg fra gårdsbutikker og gårdsbryggeri.

– Sikre investeringer og framtidstro i fjellandbruket og arktisk landbruk for å sikre økt beredskap og selvforsyning.

Reindrift

Reindrifta er en viktig tradisjonell næring for deler av den samiske befolkningen i Norge. Den bidrar til å bevare samisk kultur, samfunnsliv og språk. Reindrifta har betydelige muligheter for økt verdiskaping. På samme tid er rovdyr og klimaendringer trusler for næringen. Næringens største utfordring er press på beiteareal. Utbygging av infrastruktur og etablering av nye næringer et beiteland bit for bit, og fører til økte forstyrrelser. Senterpartiet vil føre en streng rovdyrpolitikk.

 

Senterpartiet vil:

– Fortsatt anerkjenne reindrifta som en viktig kulturnæring som er familiebasert og bygger på et unikt levesett.

– Sikre et godt samarbeid på tvers av landegrenser for videreføring av tradisjonell reindrift.

– Sikre reinbeitedistriktene tilstrekkelige ressurser. Distriktene skal kunne ivareta reindriftas interesser, og ha mulighet til å delta aktivt i planprosesser for å skape gode totalløsninger til det beste for alle.

– At tradisjonell reindrift og bærekraftig forvaltning skal hensyntas ved næringsetableringer.

– Tilrettelegge for bedre infrastruktur for slakting av rein.

– Tilrettelegge for økt verdiskapning av kjøtt og biprodukter, samt satsing på kulturformidling og turisme basert på reindrift.

– Arbeid for en styrket beredskap for klimaskapte beiteutfordringer.

– Ha rovdyrfrie kalvingsområder.

– Ha en helhetlig gjennomgang av skatte- og avgiftsregelverket for reindriftsnæringa.

Rovvilt

Den todelte målsettingen for norsk rovviltpolitikk innebærer at man skal avveie hensynet til rovvilt opp mot hensynet til beitenæringene og det biologiske mangfoldet som er avhengige av beiting. Senterpartiet ønsker en streng forvaltning av norske rovviltbestander av hensyn til utmarksnæringer og lokalbefolkning i store deler av Norge. Senterpartiet vil opprettholde utstrakt beitebruk og annen utmarkbruk i hele landet. En rovviltbestand som går utover beitenæringene vil være negativt for norsk matproduksjon.

 

Rovviltpolitikken må bygge på prinsippene om klare bestandsmål, lokal forvaltning, effektive uttak og full erstatning for rovdyrskader.

 

Senterpartiet vil at staten tar et større ansvar for å regulere bastendene. Statens naturoppsyn (SNO) må brukes mer aktivt til å ta ut rovvilt. Soneforvaltning er for å sikre bestanden av rovvilt, men når bestandsmålene er nådd må det forvaltes innenfor både rovvilt- og beiteprioritert områder. Områder hvor skadetrykket har vært stort over flere år, må prioriteres med ekstraordinære, målrettede uttak. Rovviltnemndene må få vedtaksmyndighet. Det skal gis økt mulighet for å utstede forebyggende fellingsløyver når det gjelder lisensfelling og skadefelling. Miljødirektoratet, SNO og kommunale skadefellingslag skal sørge for uttak av restkvoter etter endt lisensfelling. SNO og de kommunale skadefellingslagene skal iverksette uttak så raskt som mulig.

 

Om man skal lykkes mens den todelte målsetningen i rovviltpolitikken, må forvaltningen bygge på god kartleggelse av rovviltbestandene. Bestandsmål for rovvilt må være faktiske bestandsmål, ikke minimummål eller intervaller. Bestandsregulerende tiltak skal utføres ved hjelp av lisensfelling og det skal etableres gode rammer og støtteordninger for fellingsmannskapenes arbeid. Skadeforebyggende uttak i belastede områder skal kunne gjennomføres effektivt. Mulighetene for bruk av tekniske hjelpemidler og løs, på drevet halsende hund under jakt og felling må videreutvikles.

 

Ørn forvaltes etter estimert bestander. Det er i altfor liten grad foretatt systematiske registreringer for å fastslå faktisk bestand. I områder med mye ørn må uttak vurderes som skadeforebyggende tiltak.

 

Den samiske reindrifta opplever et rovviltpress som truer hele denne næringskulturen. Det er avgjørende at det raskt blir iverksatt tiltak som sikrer reindrifta i hele landet, og spesielt i de mest utsatte områdene. Forebyggende uttak av rovvilt er særlig viktig forut for kalvingsperioden.

 

Senterpartiet vil:

– Etablere nye, reduserte bestandsmål for ulv, jerv, gaupe, bjørn og ørn.

– Kontinuerlig arbeide for at folk og næringer ikke blir skadelidende ved norsk rovviltpolitikk.

– Sikre at de regionale rovviltnemdene har rammer og fullmakter som sikrer en effektiv forvaltning.

– Fullføre arbeidet med ny tellemetode på gaupe.

– Gi full erstatning til dem som lider tap som følge av tap til rovvilt.

– Endre kriteriene for å dokumentere rovvilttap.

– Sørge for å starte et lovarbeid for å styrke nødvergeretten.

– Gå inn for å lage en egen skadefellingsforskrift for å effektivisere uttak av skadegjørere.

– Sørge for økt kunnskap om rovdyrpolitikkens konsekvenser for reindriftsnæringa, berørte kommuner, beitenæring og øvrige utmarksnæringer, samt iverksatte effektive tiltak som reduserer direkte og indirekte tap. Hvor tapene ikke kan reduseres, skal de kompenseres.

– Sørge for at beitenæringenes og berørte kommuners fagkompetanse i større grad inkluderes i kunnskapsgrunnlaget for rovdyrforvaltningen.

– Etablere en forvaltningspraksis med uttak av ørn i områder med tette bestander og der tap og skader på bufe og tamreindyr er sannsynliggjort.

– Effektivisere lisensfelling og prioritere slik felling i nærheten av beiteområder. Fastsatte kvoter skal tas ut med bistand fra SNO.

– Skille klart mellom lisensfelling og uttak av skadedyr.

– At dersom en art ligger over bestandsmål skal det gjøres uttak for å komme ned på bestandsmål.

– Gi godkjente fellingslag som utfører uttak ytterligere virkemidler til å utføre oppgaven.

– At lisensjegerne og skadefellingsmannskap skal kunne gis samme beskyttelse som offentlige tjenestemenn i alle faser av oppdragsgjennomføringen når de deltar i lisensfelling.

– Sikre at det er mulig å bruke alle tilgjengelige tekniske hjelpemidler ved skadefelling.

– Tillate bruk av hund ved skade- og lisensfelling og sørge for at slike hunder kan trenes i Norge.

– Bevilge mer midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak.

– Sikre at det i beitesesongen skal være stående fellingstillatelse på rovvilt i beiteprioriterte områder, innenfor rovdyrsikre beitegjerder, på innmarksbeite og i kalvingsområder for rein eller på utsiden av rovviltets forvaltningsområde.

– Kartlegge de kostnader og tap i verdiskapning som rovviltbastendene påfører lokalsamfunnene i form av tap av beitedyr, tapt beitebruk og annen innskrenkning i bruk av utmark og utmarksressurser. Jaktrett og viltressurser må inkluderes.

– Flytte styringen av den statlige rovviltforvaltningen til Landbruks- og matdepartementet.

– Ta i bruk nye teknologiske hjelpemidler for å styrke forebyggende og konfliktdempende tiltak, som radiobjeller og andre aktuelle teknologier.

Matjord

Matjord er en nasjonal ressurs som må forvaltes nasjonalt. Produksjon av mat og bioenergi krever bærekraftig arealbruk. I Norge utgjør dyrket mark kun 3 prosent av landarealet. Mer matjord må derfor dyrkes opp, og mindre matjord må bygges ned.

 

Matjord er også en knapphetsressurs i verdenssamfunnet. Hensynet til utbygging av industri, infrastruktur og boliger må balanseres bedre mot det langsiktige hensynet til produksjon av mat. Den norske metoden med lokalt eierskap til matjorda må tas vare på. I tillegg må vi redusere hindringer for aktiv arealbruk. Aktiv bruk er det beste vernet.

 

Det er et paradoks at utmark i noen sammenhenger har et sterkere vern enn innmark. Senterpartiet mener derfor at dyrket mark må få langt sterkere lovbeskyttelse enn i dag.

 

Jordbruksareal som går ut av drift er en stor utfordring. For å hindre tap av matjord må jordbrukspolitikken styrkes og matproduksjon gi god lønnsomhet, slik at vi opprettholder jordbruket i hele landet.

 

Senterpartiet vil at hensynet til jordvernet skal avklares så tidlig som mulig i samferdselsprosjekter. Ved valg av standard og trasé må det synliggjøres alternativer til nedbygging av landbruksjord.

 

Senterpartiet vil:

– Sikre at jordvern blir overordnet i all framtidig arealforvaltning.

– I dialog med kommunene tilbakeføre minst halvparten av samlet areal dyrka mark som er avsatt til utbyggingsformål i kommunale planer, og som ennå ikke er bygd ned til landbruks-, natur-, frilufts- og reindriftsområder (LNF-R).

– Redusere den årlige omdisponeringen av matjord til utbyggingsformål til maks 2000 mål årlig innen 2030. Den årlige tilbakeføringen av arealer til LNF-R skal hvert år være større enn årlig omdisponering til utbyggingsformål.

– Lovfeste adgang til varig vern av matjord.

– Innføre forbud mot opsjonsavtaler om kjøp av matjord for framtidig bruksendring til industri-, handels- eller boligområder.

– At staten skal bidra med virkemidler for å skjerme dyrket areal for klimaskader som styrtregn, flom og ras.

– At jordvernet skal vektes tyngre i planprosesser og dispensasjoner, og at det skal nydyrkes like mye jord som det blir omdisponert. Gjennom kommunale matjordplaner skal reguleringsmyndigheten sikre areal for anvendelse slik at kvaliteten på matjorden ivaretas, og at matproduksjonen kan økes.

– At matjord må få en høyere status og vern i forebygging og tiltak ved jord- og skredforebygging.

– Endre dagens nasjonale retningslinjer for samordning av arealbruk og mobilitet, slik at jordvern gis høyeste prioritet ved utbygging i pressområdene. Jordlovens bestemmelser må gis forrang foran disse retningslinjene. Disse endrede retningslinjene må også legges til grunn for byvekstavtalene.

Fiskeri

Fiskeressursene eies av det norske folk i fellesskap. De har vært grunnlaget for bosetting og verdiskaping langs norskekysten i flere tusen år. Det er viktig å tilrettelegge for at fiskeressursene fortsatt skal skape aktivitet langs kysten. Deltakerloven, havressursloven og fiskesalgslagsloven er viktige pilarer for norsk fiskeripolitikk. For Senterpartiet er det viktig at lovene håndheves og at de distriktspolitiske intensjonene ivaretas.

 

Fiskeripolitikken skal bidra til arbeidsplasser og bosetting i kystsamfunnene våre. Senterpartiet vil fortsette satsingen på forskning og bærekraftig fiskeriforvaltning for å utvikle norsk fiskerinæring.

 

Norge er en havnasjon. Vi spiller en viktig rolle globalt i forvaltningen av havressursene. Arbeidet med et bærekraftig liv i havet skal styrkes og videreutvikles.

 

Fiskeritillatelsene skal forvaltes på en måte som ikke forsterker sentralisering innad i regioner eller mellom landsdeler. Senterpartiet mener at fiskeripolitikken skal videreutvikles, slik at det sikres tilstrekkelig med råstoff til industrien og bygger på fortrinnet vi har med tilgang på råstoff av høy kvalitet. Fiskeripolitikken må bidra til lønnsomme bedrifter på hav og land. Senterpartiet vil ha økt videreforedling i Norge.

 

Havretten og avtaler med andre kyststater gir Norge tilgang til store fiskeressurser i de økonomiske sonene. Noen av bestandene oppholder seg i perioder av året nær kysten, mens andre lever lenger fra land. God utnyttelse av fiskeressursene krever en fiskeflåte med ulik størrelse og teknologi. Tilstedeværelse av norske fiskefartøy i alle våre havområder er også viktig for å ivareta norsk suverenitet.

 

Senterpartiet ønsker en differensiert, fiskereid flåte. Å tilrettelegge for en differensiert flåtestruktur er en viktig del av norsk fiskeripolitikk. En betydelig nedgang i bestandene av hyse, torsk og sei, med kraftig reduksjon i kvotene, skaper stor usikkerhet i mange fiskerisamfunn. Dette krever tiltak og politikk som sikrer fremtiden for samfunn som er helt avhengige av fiskerinæringen. For den mindre og kystnære flåtens helårsaktivitet er bestanden av torsk spesielt viktig. Senterpartiet er opptatt av å sikre et bærekraftig nivå på bestanden av torsken.

 

Turistfiske er viktig for reiselivsnæringa langs kysten, men kan også representere en utfordring knyttet til beskatning av fiskebestander nær kysten. Senterpartiet ønsker derfor å utrede nærmere konsekvensene turistfiske har for kysttorsk og andre kystnære arter, for å sikre en samlet bærekraftig forvaltning.

 

De mindre fartøyene fisker råvarer av høy kvalitet og lander dem langs hele kysten. Det er strategisk betydningsfull verdiskaping. De havgående fiskefartøyene er viktige for å utnytte fiskeslag som lever lenger ute i havet. Videre sikrer de leveranser til fiskeindustrien, noe som er særlig viktig i perioder med lite fisk langs Norskekysten. Den havgående flåten har stor betydning for aktivitet og sysselsetting langs kysten. Noen av de norske torsketrålerne har hatt en særskilt rolle gjennom leveringsplikt til kystsamfunn. Senterpartiet ønsker å forbedre systemet med tilbudsplikt, aktivitetsplikt og bearbeidingsplikt for å øke verdiskapingen, antallet arbeidsplasser og bosetningen langs kysten.

 

Fiskerinæringa er viktig for Norge. Fiskeriressursene må bidra til størst mulig verdiskaping og arbeidsplasser i landet. Hovedmålet er at fisken skal foredles i Norge. Våre kunnskaper, forskningsressurser og innovasjonsmidler innenfor sjømat bør også benyttes til å utnytte våre ressurser i elver og innsjøer. Senterpartiet vil satse på forskning, ressurskartleggelse og målrettede innovasjonsmidler for å utvikle fiskerinæringa i saltvann og ferskvann.

 

Senterpartiet vil:

– Sikre sterkt lokalt og nasjonalt eierskap i fiskeflåten.

– Opprettholde og utvikle en differensiert og fiskereid flåte tilpasset nasjonale målsetninger om å øke foredling og verdiskaping av fiskeressurser i Norge.

– Prioritere kystflåten og ha klare begrensninger i fisket for større båter innenfor fire nautiske mil fra grunnlinjen.

– Sikre at kun registrerte fiskere kan tildeles fiskerettigheter.

– Legge til grunn fordelingen av kvoter mellom fartøygruppene i siste kvotemelding, men vurdere å avsette en viss andel av tillatt fangst av aktuelle fiskeslag til uomsettelige distriktskvoter, for fordeling i særlig fiskeriavhengige kommuner.

– Arbeide for å styrke hele verdikjeden på sjø og land.

– Forbedre systemet med tilbudsplikt, aktivitetsplikt og bearbeidingsplikt for å øke verdiskapingen, trygge bosetting og arbeidsplasser i kystdistriktene.

– Bidra til at en større andel av fiskeressursene går til produksjon på norske landanlegg, og sikre en desentralisert mottakstruktur gjennom å sette av midler til føringsordninger og mottaksstasjoner.

– Tilrettelegge for mer foredling av fisk i Norge, blant annet gjennom økt støtte til innovasjon og automatisering.

– Styrke virkemidlene for rekruttering av unge til fiskerinæringen, eksempelvis gjennom rekrutteringskvoter.

– Sørge for at fiskeritillatelser som ikke er i aktiv bruk, trekkes tilbake.

– Bidra til bedre generasjonsskifter i fiskerinæringen ved å tilrettelegge for overføring av kvoter fra eldre til yngre utøvere.

– Videreføre og styrke ungdomsfiskeordningen og ungdomskvoter som bidrar til rekruttering, styrke ordningen med lærlingekvoter for å sikre lærlingeplasser og arbeide for å bedre rekrutteringen av kvinnelige fiskere.

– Utrede overgang fra kjøp og salg av kvoter til tildeling av kvoter og konsesjoner.

– Etablere en nasjonal veiledningstjeneste gjennom Fiskeridirektoratet.

– Tilrettelegge for at ungdomsskoleelever får bedre utplasseringstilbud og informasjon om fiskeryrket.

– Utbedre fiskerihavner og farleder langs kysten.

– Tilrettelegge for god samhandling mellom ulike aktører for økt sikkerhet til sjøs.

– Tilføre kontrollorganene nødvendige ressurser, fortrinnsvis lokalt og operativt.

– Ytterligere styrke kampen mot arbeidsmiljøkriminalitet og sosial dumping i fiskerinæringen.

– Øke fiskerfradraget.

– Inngå en forpliktende avtale med fiskerinæringen for å kutte utslipp fra flåten.

– Sikre fortsatt kompensasjonstilskudd for CO2-avgift for fiske- og fangstfartøy.

– Tilrettelegge for elektrifisering og overgang til mer klima- og miljøvennlig drivstoff for fiskeflåten.

– Stimulere til bærekraftig utnyttelse av fiskeressursene i ferskvann.

– Styrke Havforskningsinstituttets rammer for forskning.

Havbruk

Den norske havbruksnæringen er en av verdens ledende produsenter av oppdrettslaks og annen sjømat. Næringen spiller en viktig rolle i norsk økonomi og sysselsetting, spesielt langs kysten og bidrar til økt matsikkerhet i en verden med befolkningsvekst. Senterpartiet er opptatt av å styrke og videreutvikle næringens internasjonale posisjon. For å klare dette må vi være i front på områder som bærekraftig ressursbruk, havmiljø, klima, produktutvikling og marked.

 

De norske oppdrettsselskapene varierer fra små familiebedrifter til store, multinasjonale selskaper. Noen få store aktører står for en betydelig del av produksjonen, mens mange mindre selskaper opererer lokalt og regionalt. En fortsatt differensiert næringsstruktur er viktig for lokal verdiskaping og sysselsetting langs kysten.

 

Mulighetene for fremtidens havbruk er store. Tilgang på gode lokaliteter, forutsigbare rammebetingelser og høye standarder for å forebygge spredning av sykdommer, er viktig for videre utvikling og vekst i havbruksnæringen, samt sikre målet om nulltoleranse for rømming. Oppdrettsnæringen må derfor underlegges streng kontroll, med sterke straffereaksjoner på rømming og annen alvorlig forurensing. Gode lokale og regionale kystsoneplaner er viktig for næringen, og for å ivareta miljøet og livet i havet.

 

Senterpartiet vil stimulere til videre vekst i havbruksnæringen innenfor bærekraftige rammer. Det er nødvendig å følge opp Havbruksmeldingen med ytterligere tiltak som sørger for bedre dyrevelferd og mindre miljøbelastning. Senterpartiet vil videreutvikle trafikklysmodellen, for blant annet å sikre mindre næringsaktører større forutsigbarhet. For Senterpartiet er det viktig å gi muligheter til havbruksselskaper som ønsker å prøve ut nye teknologier eller metoder som kan bidra til å løse utfordringer i næringen, som lukkede og semilukkede anlegger i sjø.

 

Senterpartiet er opptatt av at skatter og avgifter fra havbruksnæringen i stor grad skal tilbakeføres til kommuner som setter av areal til havbruksanlegg.

 

Vi har store kystarealer som kan brukes til oppdrett av nye arter, tare- og algedyrking, havbeite, fangstbasert akvakultur og levendelagring av villfisk. Det er viktig at disse næringene stimuleres til videre utvikling, lønnsomhet og vekst. I tillegg kan høsting av mikroorganismer og biomolekyl for industriell og medisinsk bruk (marin bioprospektering) gi grunnlag for ny næring.

 

Senterpartiet vil tilrettelegge for at næringen kan ta ut potensialet for eksport av genetikk til fremvoksende global ørret- og lakseproduksjon, land- og havbasert.

 

Senterpartiet vil:

– At det settes av tilstrekkelige arealer langs kysten til sjømatproduksjon, og at dagens lokaliteter utnyttes bedre i henhold til tåleevne på miljø.

– At kommunene skal sikres god kompensasjon for å avsette areal til havbruksnæringen.

– At det skal bli enklere å ta i bruk ferskvannsressurser for oppdrett av smolt og postsmolt på land.

– Satse på utvikling og industriell produksjon av fôr til landbruk og havbruk basert på norske fornybare ressurser.

– Innføre eierskapsbegrensninger i oppdrettsnæringen, og stimulere til aktive eiere som ser seg tjent med å reinvestere mer av overskuddet i havbruk i Norge, med vekt på forutsigbare rammevilkår og en skattepolitikk som gjør det lønnsomt å investere.

– Sikre et skatte- og avgiftsregime som stimulerer til nasjonalt eierskap og lokale investeringer i havbruksnæringen.

– Fjerne normprisrådet for havbruksnæringen.

– Vurdere om framtidige konsesjoner gradvis skal falle tilbake til staten. Gjennom retildeling på gitte vilkår kan en sikre kontroll med omsetningen av konsesjoner, videre utvikling innad i næringen og samtidig sikre norsk eierskap.

– Øke FoU-innsatsen fra det offentlige og næringen for å stimulere til en bærekraftig økning av produksjonen av dagens oppdrettsarter, og styrke arbeidet for annen havbasert produksjon.

– Fremme tiltak som sikrer at oppdrettsvirksomheten bidrar ytterligere til lokal sysselsetting og verdiskaping, blant annet gjennom lokal bearbeiding av fiskeprodukter.

– Tilrettelegge for satsing på produksjon av innlandsfisk.

– Forvalt marine ressurser slik at de ikke overbelastes, og at negative miljøeffekter minimeres.

– Begrense omfanget av marine verneplaner. Også havområder omfattet av verneplaner skal kunne benyttes til fiske og oppdrett.

– Styrke satsingen på bioøkonomi og klimatiltak for havbruk gjennom Bionova.

– Styrke havbruksutdanninger på videregående skole, fagskole, høgskole og universitetsnivå i samarbeid med næringen.

– Satse på økt kunnskap og kartlegging av kystnære områder gjennom utarbeidelse av marine grunnkart.

– Gi tilgang til stamfiskkonsesjoner som muliggjør moderne avlsarbeid, herunder genotypisk kartleggelse på individnivå, som kan bidra til løsninger for bedre bærekraft, dyrehelse og økonomi i norsk og internasjonal oppdrettsnæring.

– Utrede krav til utnyttelse av fiskeslam og fiskeensilasje, til bruk i biogassproduksjon, og gjenvinning av nitrogen og fosfor.

– Inngå en forpliktende avtale med havbruksnæringen for å kutte utslipp.

Dyrevelferd og dyrehelse

Den som eier dyr skal sikre gode forhold for dyrene, enten dette er produksjonsdyr eller kjæledyr. Senterpartiet vil opprettholde og videreutvikle et godt og strengt regelverk for dyrevelferd, basert på kunnskap om dyrenes behov. Det skal være en garanti for god dyrehelse og dyrevelferd at en matvare er produsert i Norge. Det er generell høy standard på dyrevelferden hos norske bønder og dyreholdere, men dyrevelferden må kontinuerlig forbedres i tråd med ny kunnskap.

 

Landbrukspolitikken, forvaltningssystemet, dokumentasjonskrav, utveksling av data og driftsrutiner må bidra til forebygging av alvorlige dyrevernsaker.

 

Mattilsynet må ha tilstrekkelige ressurser til å drive god rådgivning, kontroll og ha et målrettet samarbeid med produksjonsnæringene. De bransjevise dyrevelferdsprogrammene er viktige for å gjennomføre konkrete dyrevelferdsløft for enkelte besetninger. Myndighetene må samarbeide tett med næringene for å støtte kompetansetiltak.

 

Veterinæren er sentral for å ivareta kritiske samfunnsfunksjoner, samt å sørge for dyrevelferd og dyrehelse hos produksjons- og familiedyr. Veterinærdekningen i Norge, og særlig i utsatte distriktskommuner, er kritisk lav. Senterpartiet ser behovet for et

veterinærløft.

 

Senterpartiet mener «En helse»- tilnærmingen er avgjørende for framtidig folkehelse og for å forebygge for eksempel nye pandemier og antibiotikaresistens. Derfor er det viktig med tett samarbeid mellom Folkehelseinstituttet, Mattilsynet, Veterinærinstituttet og lokale helsetjenester. Antibiotika skal ikke benyttes forebyggende og bruk av antibiotika til kjæledyr må ha tilsvarende streng standard som i produksjonsnæringer.

 

Dødeligheten for settefisk og matfisk i norske akvakulturanlegg er for høy, i tillegg til at store mengder fisk utsattes for skader, parasitter og sykdom før slakting. Senterpartiet mener det må settes strenge krav til redusert smittepress fra lakselus og til redusert dødelighet blant settefisk og matfisk.

 

Senterpartiet vil:

– Finne gode løsninger for at veterinærer ansatt i Mattilsynet kan inngå i veterinærvaktordning i distriktene for å styrke tjenesten.

– Forskriftsfeste regler om avl av dyr for å bekjempe avl på usunne egenskaper.

– Stille tydelige krav til dyrevelferd i hele akvakulturregelverket, også når det gjelder belastning på fisken ved håndtering og behandling.

– Utarbeide holdningskampanjer for å bevisstgjøre folk om ansvaret ved å skaffe seg kjæledyr.

– Gjennomføre en konsekvensutredning om spredning av antibiotikaresistens ved grenseoverskridende virksomhet når det gjelder mat og levende dyr.

– Forebygge dyretragedier gjennom å evaluere tidligere hendelser.

– Tilrettelegge for forskning og systematisering av erfaringsbasert kunnskap om hvordan man kan lykkes med å øke dyrenes trivsel i produksjonsmiljøer.

– Utdanne flere veterinærer i Norge gjennom å utnytte kapasiteten på NMBU Veterinærhøgskolen bedre.

– Styrke den kommunale veterinærvakten, og videreføre mentorordningen for veterinærer.

– Styrke ordningen med stimuleringstilskudd til veterinærdekning.