11. Justis: trygghet over hele landet
Senterpartiet vil føre en justispolitikk som sikrer trygghet, rettssikkerhet og tilgjengelige tjenester for innbyggerne i hele landet. En velfungerende rettsstat skal sørge for at samfunnets lover og rammeverk er likt for alle. Senterpartiet ønsker et åpent samfunn bygget på tillit mellom mennesker.
Senterpartiet vil styrke politiet og påtalemyndigheten, domstolene og kriminalomsorgen. Disse aktørene må sees i sammenheng. Politiet står overfor nye utfordringer med stadig større innslag av organisert kriminalitet, gjengkriminalitet og tilreisende kriminelle. Vold, drap, ran, voldtekt, vold i nære relasjoner, ungdomskriminalitet og kriminelle nettverk er alvorlig kriminalitet som må prioriteres høyt i hele straffesakskjeden.
De offentlige aktørene innen justissektoren er avhengige av et godt samarbeid med ideelle organisasjoner, stiftelser og frivillige. De frivillige organisasjonene gjør en stor innsats innen redningstjenesten, kriminalomsorgen, rettshjelp og kriminalitetsforebygging. Jobben de gjør med å bistå dem som har sonet i fengsel med tilbakeføring til samfunnet er viktig. Senterpartiet mener at de frivillige aktørene er en stor ressurs på justisområdet og en viktig del av landets totalberedskap.
Politi
Senterpartiet mener at alle, uansett bosted, skal være trygge på at deres sikkerhet blir ivaretatt av et tilstedeværende og synlig politi. Vi vil beholde en desentralisert politistruktur for å sikre beredskap og nødvendig lokalkunnskap hos politiet. Det lokale politiet må ha godt kjennskap til sitt lokalsamfunn og jobbe forebyggende i samarbeid med andre organer, og ressursene må stå i forhold til dette. Politiets hovedstrategi må være forebygging.
Senterpartiet vil gi større ansvar og innflytelse til lokalt politi når det gjelder å bestemme bemanning og å disponere ressurser ut fra lokale behov. Dette må skje i samråd med kommunene og lokalt næringsliv.
Senterpartiet vil ha et reelt nærpoliti. Derfor må politikraften økes. Økningen i antall politifolk må kommet lokalsamfunn i hele landet til gode. I de store byene kan det være for lite patruljerende politi, selv om bemanningsmålet er nådd. Dette må det tas hensyn til, slik at byene også har tilstrekkelig bemanning til å ha synlig politi i bydelene.
Vi er tilhengere av et politi med et bredt spekter av oppgaver, fra etterforskning og ordenstjeneste til utstedelse av pass og ulike tillatelser. Politiet består ikke bare av politifolk, men også påtalejurister, økonomer og andre yrkesgrupper. Politiet må kunne bemanne tjenestene disse gruppene dekker ut fra behov - ikke måltall.
Effektivisering av politiet må ikke gå på bekostning av kvalitet og tilstedeværelse. Bruk av ny teknologi vil redusere avstandsulempene og danne grunnlag for å desentralisere flere av politiets oppgaver og ressurser. Senterpartiet mener politiets ressurser brukes best ute i lokalsamfunn der folk bor. Politikontakter må ha tid og kapasitet til å sikre god samhandling mellom kommuner og politi.
Overvåkning og kontroll skal være minst mulig inngripende overfor innbyggerne. Overvåkning skal bare skje dersom det kan begrunnes i sterke samfunnsmessige hensyn som bekjempelse av terror, kontraetterretning, forebygging av alvorlig kriminalitet eller nasjonale sikkerhetshensyn. Senterpartiet holder på prinsippet om at domstolene skal avgjøre om vilkårene for politiovervåkning er til stede.
Vi er motstandere av ny lovgivning som åpner for økt overvåkning av lovlydige borgere. Senterpartiet tar avstand fra alle forsøk på rutinemessig overvåkning av innbyggerne uten kobling til særlig mistanke om alvorlig kriminalitet. Teknologien som gjør masseovervåkning mulig, er i dag i høyeste grad til stede. Innbyggernes privatliv og frihet må derfor vernes fra overvåkning.
Senterpartiet vil:
– Sikre et reelt nærpoliti ved å styrke bemanningen ved politistasjoner som trenger det i hele landet.
– Styrke politiets forebyggende virksomhet. Det viktigste politiarbeidet er å sørge for at kriminalitet ikke skjer.
– Flyttede makt fra de sentrale enhetene til de regionale og lokale enhetene i politiet.
– Gi større ansvar og innflytelse til lokalt politi for disponering av ressurser ut fra lokale behov.
– Forbedre politikontaktordningen slik at reell tilstedeværelse ute i landets kommuner og lokalsamfunn ivaretas.
– Sikre rekruttering fra hele landet, og styrke desentralisert utdannelse.
– Innføre ordninger som oppfordrer politifolk til å være en integrert del av sine lokalmiljø, og stimulere til at politifolk bosetter seg i eget tjenestedistrikt.
– Etablere flere lokaler politistasjoner/-poster i bydelene i større byer.
– Stille krav til hvilke funksjoner og tjenester et politikontor skal ha for å sikre innholdet i tjenesten.
– Skjerp kravene til forpliktende responstid, samt sikre at disse oppfylles i hvert enkelt politidistrikt.
– Sørge for økt politikraft i hele landet og tilrettelegge for at politiet kan rekruttere nødvendig sivil kompetanse.
– Etablere en nasjonal politireserve som en reell beredskaps- og forsterkningsressurs med tilstedeværelse i samtlige politidistrikt.
– Sørge for samsvar mellom tilgjengelige stillinger og utdannelseskapasitet for politiet.
– Sikre oppdaterte og tilstrekkelig antall tjenestebiler, utstyr og IKT-systemer ved politistasjonene.
– Styrke politiets kompetanse og kapasitet når det gjelder straffeforfølgning og forebygging av voldtekts- og overgrepssaker.
– Sørge for at saksbehandlingstiden hos politiet kortes ned og kvaliteten på etterforskningen bedres.
– Endre reglene for taushetsplikt for å sikre informasjonsdeling og mer forpliktende tverretatlig samarbeid i arbeidet mot overgrep.
– Gå inn for generell bevæpning av politiet.
– Sette påtalemyndigheten i stand til å arbeide effektivt og raskt med straffesakene. For mange saker kommer i dag ikke til rettssalen fordi påtalemyndigheten har for dårlig kapasitet.
– Innføre en landsdekkende politienhet som arbeider med gjengkriminalitet.
– Sikre nødvendig politihelikopterdekning i alle landsdeler, og bygge opp denne kapasiteten i Nord-Norge, Midt-Norge og på Vestlandet.
– Flytte oppgaver fra Politidirektoratet og sentralleddet til politidistrikter og
særorganer.
– Videreføre mobil passordning.
– Evaluere om dagens ordning med åremål for politimestere sikrer tilstrekkelig uavhengighet.
– Styrke konfliktrådene slik at flere saker kan løses ved mekling.
– Gi namsmannen begrenset politimyndighet og nødvendig kompetanse for å effektivisere gjennomføring av sivile saker, slik at ordinært politi kan bli avlastet for rutinemessig bistand.
– Forbedre det tverrsektorielle samarbeidet mellom kommuner og politi, særlig
for å fange opp ungdom som står i fare for å bli, eller er, rekruttert til kriminelle
miljøer.
– Styrke politiets arbeid for å forebygge nettrelatert kriminalitet, og sikre at barn og unge skal være trygge på nett.
– Gi politiet mulighet til å inndra kjøretøy ved alvorlige og gjentatt trafikklovbrudd.
Arbeid mot vold og overgrep
Vold i nære relasjoner og overgrep er alvorlige samfunnsproblemer, og staten må ha et helhetlig system på plass til å forebygge, avverge, etterforske og straffeforfølge slik kriminalitet. Fysiske og psykiske overgrep skal ikke skje, og er et hinder på veien mot målene om likestilling, utvikling og fred. Vold mot kvinner og menn både krenker, svekker og opphever individets mulighet til å bruke sine menneskerettigheter og fundamentale friheter. Barn og personer som er utsatt for eller vitne til vold er spesielt utsatt og må få kvalifisert hjelp i akuttfase og senere i livet. Økt bruk av omvendt voldsalarm er et viktig virkemiddel i forebyggingen av den alvorligste formen for vold i nære relasjoner, og Senterpartiet vil sørge for innkjøp av flere alarmer, sørge for at flere voldsutsatte får alarm og at flere voldsutøvere blir ilagt bruk av omvendt voldsalarm.
De samfunnsøkonomiske kostnadene har mange uttrykk. Fra tap av liv og svekket psykisk og fysisk helse, til livsvarig ressurs- og produksjonstap når personer blir uføre, velferdstap for ofrene og fremtidige tap som skyldes at barn som er utsatt for vold selv kan bli utøvere av vold. I tillegg er det betydelige kostnader knyttet til politi, rettssaker, krisesentre, barnevern og helsepersonell. Alderstilpasset undervisning om kropp, seksualitet og grenser er viktig.
Når voldt skjer som ledd i en æreskultur hvor volden begås for å håndheve storfamiliens negative sosiale kontroll, er det ofte flere som medvirker. Dermed er det en form for organisert kriminalitet. Det er vanskelig for politiet å etterforske slike saker fordi det kan oppstå trusler, lojaliteten til familien veier tungt for offeret og det ofte er få som vitner. Senterpartiet er bekymret for de store mørketallene på feltet, og vil styrke politiets ressurser og lovgivningen på området.
Senterpartiet vil:
– Styrke skolehelsetjeneste, krisesentre, barnevern, helsestasjoner, legevakt og andre kommunale helsetjenester for å kunne fange opp tegn på psykisk og fysisk mishandling og vold, og for å gi personer som er utsatt for mishandling og voldt hjelp og oppfølging. – Innføre en samtykkelov.
– Sikre et tilstrekkelig desentralisert barnehustilbud for å redusere reisebelastningen og øke rettssikkerheten for mindreårige, samt utvide barnehusenes mandat til å omfatte barn med status som mistenkt.
– Sikre en desentralisert struktur for landets overgrepsmottak.
– Sikre et godt desentralisert og integrert krisesentertilbud. For å sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse må finansieringsmodellen for krisesentrene endres. Det må legges vekt på å sikre kompetanse om barn som har opplevd vold.
– Sikre et likeverdig og kultursensitivt behandlingstilbud for samiske pasienter som har vært utsatt for vold og overgrep, herunder en styrking av krisesentertilbudet i det samiske bosettingsområdet.
– Arbeide for at én tjeneste skal ha det overordnede ansvaret for å kartlegge behov og følge opp barn og familier som har opplevd vold i nære relasjoner.
– Sikre hjelp og oppfølging av voldsutøvere.
– Styrke den statlige finansieringen av landets overgrepsentre: Senter mot incest og seksuelle overgrep (SMISO).
– Arbeid for å avdekke og forebygge vold mot eldre og personer med funksjonsnedsettelse.
– Gjøre æresvold straffeskjerpende på samme måte som annen organisert kriminalitet.
– Bygg kunnskap og ressurser i politiet for at de bedre skal kunne forebygge, avdekke og etterforske æresvold og negativ sosial kontroll.
– Fastslå at arrangert ekteskap hvor begge eller én av partene utsattes for utilbørlig psykisk og sosialt press er å oppfatte som tvangsekteskap og dermed kan straffeforfølges og oppløses.
– Endre foreldelsesfristen for seksuelle handlinger som rammer barn slik at den tilsvarer fristen for seksuelle overgrep, slik at straffbare seksuelle handlinger kan rettsforfølges.
– Styrke barns rettssikkerhet og beskyttelse mot overgrep ved at foreldre som er dømt for overgrep fratas samværsrett.
– Utarbeide og iverksatte en kunnskapsbasert handlingsplan mot vold og overgrep i samiske samfunn på basis av rapportene om dette fra Norges institusjon for menneskerettigheter.
– Opprettholde sexkjøpsloven fordi et slikt forbud gir et viktig signal om hvordan fellesskapet stiller seg til utnyttelse av sårbare mennesker.
– Sikre god og alderstilpasset seksualundervisning, hvor fokuset er å forstå og respektere egne og andres grenser.
Toll
En velfungerende tolletat er avgjørende for den nasjonale kontrollen. Tolletaten har over mange år blitt nedprioritert. Derfor har Senterpartiet startet en satsing på tolletaten. Satsingen må fortsette med økt kraft, særlig for å stoppe gjengkriminaliteten og flyten av narkotiske stoffer.
Senterpartiet vil:
– Styrke Tollvesenets bemanning ved grensene og ta i bruk nye teknologiske verktøy for å sikre at grensehåndhevelsen blir smidig og effektiv.
– Styrke bevilgningene til strategisk og operativt samarbeid mellom tollvesen, grensemyndigheter og lokalt politi i grenseområdene.
– Gi tollerne utvidet adgang til å gi forenklet forelegg, for å oppnå en mer effektiv kontroll med grensekryssende kriminalitet og avlaste politiet for rutineoppdrag.
– Det innføres streng digital overvåkning for utenlandske vogntog som skal kjøre inn i Norge. Dette skal sikre at regelverk om kabotasje, lønns- og arbeidsvilkår og bompengeavgifter blir overholdt.
– Vurdere å etablere flere felles grensekontrollenheter.
– Gi tolletaten nye kontroll- og samarbeidshjemler for å kunne bidra i kampen mot organisert kriminalitet.
Narkotika
Senterpartiet vil at det fortsatt skal være straffbart å bruke, besitte, kjøpe og selge narkotika. Det har foregått en normalisering av narkotika i samfunnet som følge av Solbergregjeringa sine forslag om å gjøre narkotikabruk straffefritt. Politiet må få virkemiddel til å avdekke og etterforske narkotikakriminalitet.
Narkotika er helseskadelig og ødelegger liv. Misbruket har store konsekvenser for enkeltpersoner, familier og samfunnet. Derfor skal narkotika være ulovlig i Norge, samtidig som rusavhengige skal møtes med helsehjelp. Senterpartiet vil forebygge bedre og komme tidligere inn med god hjelp og oppfølging, slik at færre begynner med narkotika og at flere kommer ut av avhengighet. Det er samfunnets jobb å beskytte oss, og særlig de som er mest sårbare blant oss, mot dette.
Senterpartiet vil:
– At bruk, salg, erverv, besittelse og oppbevaring av narkotika skal være forbudt. Ingen narkotiske stoffer skal avkriminaliseres eller legaliseres.
– Styrke det tverrsektorielle rusforebyggende arbeidet og sikre at de rådgivende enhetene for russaker benyttes i større grad.
– Politiet skal ha mulighet til å bruke tvangsmidler, som blant annet spyttprøver, mot personer som mistenkes for bruk og oppbevaring av narkotika, også mindreårige.
– At tollvesenets og politiets innsats i det narkotikaforebyggende arbeidet styrkes.
– Gi politiet mulighet til å bruke nødvendige virkemidler, som bruk av hund, for å avdekke narkotikabruk på skoler og andre offentlige steder.
– Sikre at politiet kan gjøre undersøkelser med narkotikahund på skoler som ledd i forebyggende arbeid.
– At personer som blir straffet for mindre alvorlig narkotikalovbrudd raskt skal
henvises til helsehjelp.
– Bøtelegge bruk og besittelse av narkotika etter inntekt med samme modell
som for promillekjøring, hvor boten er betinget av inntekt.
– Gi kommunene, i samråd med politikontakt, muligheten til å opprette ruskontrakter.
– Tydeliggjøre loven slik at digitale plattformer som fasiliterer narkotikasalg kan
straffes.
Kriminalomsorgen
Kriminalomsorgen skal forebygge at innsatte begår ny kriminalitet etter soning. Straffegjennomføringen må virke allmennpreventiv og samtidig sett de domfelte i stand til å møte samfunnet når soningen er ferdig. Forebygging er vesentlig for å skape trygge og gode lokalsamfunn.
Bevilgningene til kriminalomsorgen må økes for å sette etaten i stand til å gjennomføre sitt samfunnsoppdrag. Organisasjonen må styrkes faglig for å sikre god kvalitet i straffegjennomføringen. Helsetilbudet i kriminalomsorgen har stadig forbedringspotensial. Samarbeidet mellom kommunene, spesialisthelsetjenesten og kriminalomsorgen må styrkes ytterligere. Alle instansene må være i stand til å gi et godt tilbud til psykisk syke og rusavhengige innsatte.
Senterpartiet mener at straffens formål og innhold er viktig for straffens virkning på den kriminelle og dermed på tilbakefallstatistikken. Ulike soningsformer og straffenivå må jevnlig vurderes opp mot kriminalstatistikk og samfunnspåvirkning.
Senterpartiet vil ha en desentralisert kriminalomsorg for unge lovbrytere. Målet må være å forhindre at de etablerer en videre kriminell løpebane. Det er viktig å styrke det lokale samarbeidet mellom politi, barnevern, skole og andre relevante aktører, for å fange opp og hjelpe unge som er på vei i gal retning. Senterpartiet vil at vi i tråd med Barnekonvensjonen bare benytte straff mot barn når alle andre tiltak er utprøvd.
Senterpartiet vil:
– Bygg ut kriminalomsorgen og styrke bemanningen og kvaliteten i tilbudet.
– Styrke rekrutteringen til kriminalomsorgen, blant annet gjennom etablering av desentraliserte utdanningstilbud.
– Utvide ordningen med rusmestringsenheter i fengsel og tverrfaglig spesialisert behandling i fengsel.
– Sørge for at rusavhengige som soner fengselsdom skal få tilbud om avrusing.
– Redusere soningskøene og øke fengselskapasiteten i hele landet. Dette handler både om å bygge ut, rehabilitere og oppgradere eksisterende fengsler, gjenopprette nylig nedlagte fengsler og å bygge nye fengsler i distriktene.
– Fortsatte å utvide ordningen med bruk av elektronisk kontroll (fotlenke).
– Forbedre rettssikkerheten for ofre for seksuelle overgrep.
– Øke bruken av samfunnsstraff og promille- og narkotikaprogram.
– Sikre kvinner bedre soningsforhold og flere egnede soningsplasser.
– Opprettholde dagens trenivåmodell i kriminalomsorgen.
– Styrke de mindre fengslene og fengselsavdelingene.
– Styrke ettervernet i kriminalomsorgen, slik at tidligere straffedømte får mulighet til å skaffe seg bosted, utdannelse, arbeider og sosialt nettverk.
– Øke antall overgangsboliger.
– Styrke skole- og utdanningstilbudet under soning. Retten til utdanning under soning må også gjelde høyere utdannelse og etterutdanning.
– Redusere bruk av isolasjon i fengslene.
– Satse sterkere på alternative straffereaksjoner hvor dette styrker mulighetene for å rehabilitere den dømte.
– Intensivere arbeidet med å utvise utenlandske kriminelle til soning i hjemlandet.
– Styrke de frivillige og ideelle organisasjonenes arbeid med kriminalitetsforebygging og tilbakeføring til samfunnet for dem som har sonet.
– Sørge for bedre tilgang til tolketjenester.
– Styrke helsetjenesten i fengsel, sørge for en utbygging av kapasiteten i sikkerhetspsykiatrien og legge opp til at psykisk helsevern får områdefunksjoner i alle fengsler.
– Styrke friomsorgen.
– Utrede å leie fengselsplasser i tredjeland, hvor migranter som har mistet oppholdstillatelsen kan sone for kriminalitet begått i Norge, i påvente av retur.
Ungdomskriminalitet
Kriminalitetsbildet er i forandring, og de siste årene har Norge opplevd en økning i ungdomskriminalitet. Økningen er mer enn et storbyproblem, og fordeler seg over hele landet i alle politidistrikter. Utviklingen må stoppes.
Grunnene til økningen av kriminalitet er sammensatte, men vi vet at utenforskap, dårlig økonomi, sosiale medier og dårlig integrering kan være drivere bak ungdomskriminalitet. Senterpartiet vil ha et krafttak for å forebygge ungdomskriminalitet og utenforskap. Et viktig grep for å snu utviklingen, er å satse mer på forebyggende arbeid i kommunene. Det trengs trygge nærmiljø, bedre levekår og styrket familieøkonomi.
Rask reaksjon er særlig viktig når barn og unge begår lovbrudd, men reaksjonen må være tilpasset barn og unges behov. Senterpartiet går inn for at unge lovbrytere i større grad skal bli møtt med tverrfaglige tjenester og samfunnsstraff. Samtidig vil det for noen få unge som begår alvorlig kriminalitet og er kommet langt i en kriminell løpebane, være til det beste å få en rask reaksjon som bringer dem ut av det kriminelle miljøet de er en del av.
Senterpartiet vil videreføre ungdomsstraffen slik den ble endret i 2024. Kriminalitet skal alltid ha konsekvenser, og det skal ikke være frivillig å motta ungdomsstraff for de som har begått kriminalitet. De som har begått de mest alvorlige lovbruddene skal settes i ungdomsfengsel. Der skal de få tilbud om skole, utdannelse og få verktøy for å mestre livet, slik at de ikke faller tilbake til kriminalitet etter endt soning.
For de mindre alvorlige lovbruddene skal straffen for ungdom sette krav, sørge for skolegang og sette rammer som forhindrer ny kriminalitet. Senterpartiet ønsker at bruken av elektronisk kontroll (fotlenke) økes, slik at man kan pålegge unge oppholdsforbud på steder hvor de utfører kriminalitet og oppholdspåbud på for eksempel skole og fritidsaktiviteter.
For barn under 15 år som begår gjentatt kriminalitet vil Senterpartiet etablere nasjonale trygghetshus. Ulike aktører og tjenester rundt barnet skal samarbeide om et spesialtilpasset omsorgs- og oppfølgingstilbud som skal ivareta både barnet, familien og samfunnet, for å hindre at barn skader seg selv og deltar i videre kriminell virksomhet.
Senterpartiet vil:
– Fortsatte kapasitetsutbyggingen av flere ungdomsenheter i kriminalomsorgen.
– Etablere et hurtigspor for ungdomskriminelle i alle domstoler.
– Utrede egne fengsler eller fengselsavdelinger for unge innsatte mellom 18 og 24 år for å øke muligheten for tilbakeføring til samfunnet fremfor rekruttering til mer alvorlig kriminalitet under soning.
– Utvide bruken av elektronisk kontroll (fotlenke) for personer under 25 for å kunne ilegge oppholdsforbud/oppholdspåbud.
– Utvide ordningen med skoleteam for å ta personer ut av kriminelle løpebaner.
– Vurdere økt bruk av pålagte hjelpetiltak uten samtykke, når barn begår alvorlig eller gjentatt kriminalitet.
– Utvide ordningen med foreldrestøttende tiltak for foreldre som har barn under 18 år som begår kriminalitet.
– Etablere flere møteplasser og aktiviteter for unge menn som faller utenfor det ordinære fritidstilbudet.
– Opprettholde grensen for den kriminelle lavalderen på 15 år.
– Opprette nye ungdomsenheter i kriminalomsorgen for å unngå at unge som får ubetinget straff for grov kriminalitet må sone sammen med voksne som har lang kriminell erfaring. Enhetene må ligge spredt i landet, ha få plasser og gode ressurser, så ungdommene kan få tett oppfølging.
– Etablere et nasjonalt exit-program som skal hjelpe medlemmer av kriminelle gjenger og ungdomskriminelle grupper å komme seg ut og starte et lovlydig liv.
– Etablere Trygghetshus for barn under 15 år som begår gjentatt kriminelle handlinger.
– Prioritere forebyggende arbeid med vekt på levekår, sosial utjevning, trygge nærmiljø og tidlig innsats rettet mot barnefamilier.
Organisert kriminalitet
Organisert kriminalitet er en utfordring for oss som nasjon. Senterpartiet vil organisert kriminalitet og kriminelle gjenger til livs. Derfor vil vi styrke etterforskningen og sanksjoneringen av gjengkriminalitet. På samme tid må den forebyggende innsatsen styrkes.
Oppvekstsvilkår, sosiale nettverk i barn- og ungdomsår, fritidstilbud, eller mangel på relevante fritidstilbud, kan spille en rolle for hvilken vei menneskers liv tar. Senterpartiet mener at gode oppvekstbetingelser for alle er viktig for å forhindre at unge havner utenfor utdannelse og arbeid.
Senterpartiet vil:
– Gi politiet hjemmel til å straffeforfølge organiserte kriminelle med kollektivsanksjonering etter modell fra «Gruppevoldintervensjon» og «Sluta skjut» i Malmö.
– Gjøre lovendringer som øker straffene for kriminalitet som utføres av organiserte kriminelle miljøer.
– Utvide muligheten til å forby organisasjoner hvor kriminalitet utgjør en del av virksomheten.
– Innføre forbud mot å delta i og rekruttere til kriminelle gjenger.
– Innføre et særskilt straffebud som kriminaliserer rekruttering av barn og ungdom til kriminalitet.
– Samarbeide med andre lands politi for å bekjempe organisert kriminalitet over landets grenser. I tillegg skal det arbeides for soningsoverføring av straffedømte som er tatt for kriminelle handlinger i Norge, men som ikke har norsk statsborgerskap.
– Gjennomføre lovendringer som utvider mulighetene for å benytte forvaring som straff, der det foreligger en nærliggende fare for at gjerningspersonen på ny vil begå alvorlig kriminalitet.
– Forsterke det nordiske politisamarbeidet for å stoppe grensekryssende kriminalitet.
– Gi større strafferabatt enn i dag til personer som gir informasjon som bidrar til at bakmenn blir tatt i saker som berører organisert kriminalitet.
– Innføre en ordning med å utlove dusører til konkrete tips som fører til pågripelse av sentrale bakmenn i organisert nettverk. Tipsere må sikres nødvendig politibeskyttelse.
– Effektivisere rettsprosessene i saker som gjelder organisert kriminalitet, slik at tiden fra pågripelse til rettskraftig dom reduseres.
– Videreutvikle egne korrupsjons- og hvitvaskingsenheter for å bekjempe organisert kriminalitet.
– Innføre nye regler som sikrer at verdier effektivt kan fratas personer som driver organisert kriminalitet, gjennom sivilrettslig inndragning.
– Egne rehabiliteringsprogrammer for gjengmedlemmer og personer som har begått alvorlig kriminalitet.
– Styrke enhetene som jobber med å forebygge radikalisering og ekstremisme.
Domstolene
Senterpartiet vil opprettholde en desentralisert domstolstruktur. Slik skal vi ivareta den lokale rettspleien og sikre folk god tilgang til konfliktløsing. Med en desentralisert domstolstruktur legges det til rette for advokatkontorer i distriktene. Krav til kompetanse, fleksibilitet og kapasitet kan løses på en like god måte i en desentralisert struktur som i en sentralisert.
Domstolene har en økende saksmengde og flere kompliserte saker. Sektoren må sikres tilstrekkelige ressurser slik at saksavviklingen blir god, uten at krav til effektivitet og saksavvikling går på bekostning av rettssikkerheten for den enkelte.
Fri rettshjelp er viktig som rettssikkerhetsgaranti og som et ledd i fattigdomsbekjempelsen. Behovet for rettshjelp er stort. Fri rettshjelp til flere vil utjevne sosiale forskjeller. Det vil også sikre at man i større grad fanger opp de som har rettshjelpsbehov utenfor de største byene.
Alle domstoler skal ha kunnskap om same- og urfolkrett, samt kjennskap til de samiske forholdene. Norge har særskilte nasjonale oppgaver når det gjelder utvikling av samisk som rettsspråk. Det er også viktig å sikre kompetansebygging innen samisk språk, kultur- og rettsforståelse i domstolene. Meddommere i de forskjellige domstolene må sikres en godtgjørelse som ikke gjør vervet til en økonomisk belastning.
Senterpartiet vil:
– Lovfeste en desentralisert struktur for tingrettene, rettsstedene og jordskiftedomstolene.
– Sikre at også de små og mellomstore domstolene får digitalisert saksbehandlingen.
– Innføre en førstelinjetjeneste for rettshjelp slik at folk i hele landet kan få tilgang til rettshjelp, ikke bare i de største byene.
– Utvide fri rettshjelpsordningen til å gjelde flere saksområder og prisjustere inntektsgrensen for ordningen.
– Styrke kapasiteten hos Forbrukertilsynet, og ha en gjennomgang av organisering for å sikre at ordningen ivaretar behovet for en billig og rask løsning av tvister.
– Sikre tilstrekkelig bemanning og rekruttering ved jordskifterettene.
– Foreta en evaluering av domstoladministrasjonen.
– Sikre at innbyggere uavhengig av bosted har tilgang til god juridisk kompetanse ved behov.
– Videreføre arbeidet med utvikling av samisk som rettsspråk.
– Oppgradere rettsalene med tekniske løsninger som legger til rette for tolkning og flerspråklighet.