12. Kultur, idrett og frivillighet: For fellesskap og beredskap

Kultur, idrett og frivillighet bidrar til å skape fellesskap som binder oss sammen som folk, bygger vår identitet, forebygger utenforskap og styrker demokratiet vårt. Senterpartiet mener at en styrking av kultur og frivillighet er en investering i beredskap, inkludering og i gode liv over hele landet.

 

Politikken må legge rammer for at kulturen og frivilligheten kan blomstre. Det handler om at kulturen har en egenverdi, men også at den gjør at fellesskapet og velferdsstaten henger sammen. Alle, uansett økonomiske forhold, bosted eller sosial bakgrunn, skal kunne delta i frivillige aktiviteter og ha tilgang på kulturelle opplevelser.

 

Senterpartiet vil sikre den norske kulturarven, og verne og styrke språkene Norge har et spesielt ansvar for. Det norske språket er under press fra engelsk på mange områder i samfunnet. Det må derfor gjøres en sterk innsats for å sikre og styrke norsk språk, både bokmål og nynorsk.

Frivillighet

Frivillige organisasjoner er bærebjelker i lokalsamfunnet og en viktig bidragsyter i det norske velferdssamfunnet. Frivillig sektor er i seg selv en viktig del av forebyggingen av problemer som utenforskap, styrking av fysisk og psykisk helse og inkludering, gjennom å tilby tilgang til lavterskel fellesskap. Frivilligheten tilbyr møteplasser på tvers av generasjoner, sosial tilhørighet og bakgrunn. Dette må oppmuntres. Frivillige organisasjoner yter også betydelige økonomiske bidrag til samfunnet gjennom tjenesteproduksjon og omfattende ulønnet innsats. Vi kommer til å trenge enda større innslag av frivillighet i framtiden for å opprettholde det sterke velferdssamfunnet vårt.

 

Senterpartiet mener at frivillighetspolitikken trenger et løft. Frivilligheten må styrkes for å kunne bidra til å møte nye samfunnsutfordringer som kampen mot utenforskap, behovet for styrking av lokalt beredskapsarbeid og styrking av livskvaliteten til mange eldre, ensomme, barn og unge. Senterpartiet ønsker å styrke samarbeidet mellom sivilsamfunnet og det offentlige. Forenkling av regelverk, finansiering og bedre samhandling med det offentlige skal styrke frivilligheten.

 

Samtidig er det avgjørende at frivilligheten er både fri og villig. Grensene mellom offentlige tjenester og frivilliges innsats har lett for å utfordres. Samhandlingen må skje med respekt for hverandres roller og frivillig sektors egenart og egenverdi.

 

Frivillig sektor må vises tillit. Mange bruker uhensiktsmessig mye tid på å skrive søknader og å rapportere. Senterpartiet ønsker å forenkle hverdagen til de frivillige ved forenklede krav til kontroll og oppfølging og større for utsig barhet ved flerårige rammeavtaler. Man bør i større grad ta i bruk prekvalifisering av organisasjoner i forbindelse med offentlig støtte, for å lette søknadsbyråkratiet. Når mulig, bør paraplyorganisasjoner fordele tilskudd til lokale medlemmer.

 

Senterpartiet mener samarbeidet mellom kommuner/fylkeskommuner og frivillig sektor må bli tettere og mer systematisk. Samhandlingen må inkluderes i den kommunale planleggingen, og dette må skje på et tidlig tidspunkt slik at frivillig sektor kan påvirke beslutninger. Offentlig sektor må i større grad bidra til å koordinere frivilligheten lokalt, og frivilligheten bør ha ett kontaktpunkt å forholde seg til i hver kommune. Økonomisk handlingsrom i kommunene er en forutsetning for å utløse ende bedre samhandling, og for å forhindre at frivilligheten opplever press mot å overta offentlige oppgaver.

 

Frivilligsentralene er et viktig bindeledd mellom kommunene og frivillig sektor og bør styrkes.

 

Alle barn må få delta i fritidsaktiviteter sammen med andre. Derfor vil Senterpartiet videreføre fritidsløftet sammen med frivillige organisasjoner og kommuner, og styrke statlige tilskuddsordninger for at kommuner kan gi tilbud til alle barn uavhengig av økonomi.

 

Senterpartiet mener det bør legges til rette for at frivilligheten får innpass i skolehverdagen, omsorgsinstitusjoner og andre steder hvor offentlig sektor tilbyr tjenester. Frivillig sektor skal ikke overta det offentlige ansvaret for tjenesteleveranser, men være et supplement. Derfor må man revidere regelen om at aktiviteter som kommer offentlige oppgaver til gode, ikke får momskompensasjon.

 

Frivillig sektor bør i større grad inkluderes i introduksjonsprogrammet for innvandrere, arbeidstreningstiltak og liknende. Frivillig arbeid kan også være et supplement til arbeidsrettede tiltak. Offentlige anbud på dette feltet må innrettes slik at frivillige organisasjoner kan kvalifisere.

 

Senterpartiet vil:

– Sikre full, forutsigbar og regelstyrt momskompensasjon til frivillig sektor.

– Styrke grunnstøtten til organisasjonene fremfor økt prosjektstøtte.

– Øke grunnstøtten til frivillige barn- og ungdomsorganisasjoner.

– Øke skattefritaket for gaver til frivillige organisasjoner.

– Revidere regelen om at «virksomhet som kommer offentlige oppgaver til gode» ikke får momskompensasjon.

– Tilrettelegge for et løftet på fritidsklubbfeltet.

– Desentralisere flere av de statlige kulturmidlene til fylkeskommunene.

– Være garantist for enerettsmodellen for lotteri og pengespill.

– Øke det statlige driftstilskudd til alle landets frivilligsentraler, og sikre at finansieringen av hver sentral ikke svekkes når antallet sentraler går opp.

– Endre arbeidsmiljølovens §14-9 slik at flere deler av frivilligheten enn idretten har anledning til midlertidige ansettelser.

– Personer som mottar offentlige stønader skal ikke trekkes for frivillig arbeid som ikke er godtgjort.

– Gjøre det enklere for frivilligheten å delta i offentlige anbud knyttet til inkludering og arbeidstrening.

– Tilrettelegge for deltakelse og involvering av frivilligheten i kommunale planprosesser, for eksempel ved utforming av offentlige bygg.

– Kommunene skal sørge for at lokaler er tilgjengelige for frivilligheten, og tydeliggjøre studieforbundenes rett til tilgang på undervisningslokaler.

– Styrke og støtte opp om studieforbundene på bakgrunn av evalueringen av studieforbundsordningen.

– Forskriftsfeste andelen av Norsk Tippings overskudd som går til kulturformål, og tydeliggjøre kriterier for fordeling til sivilsamfunn, frivilligheten og andre ikke-kommersielle formål.

– Koordinere frivilligheten på kulturarvfeltet bedre. Ansvaret er i dag spredt på svært mange sektordepartementer, med ulike støtteordninger.

– Gi full momskompensasjons ved bygging, ombygging og oppgradering av organisasjonseide hus og anlegg.

Medier og ytringsfrihet

Falske nyheter og desinformasjon brukes bevisst for å skape splittelse blant folk. Da spiller sterke, uavhengige medier en nøkkelrolle. Samtidig må vi i større grad motarbeide krefter som ønsker å hindre et godt offentlig ordskifte. Vi kan ikke være naive, men være beredt på å bruke sterke virkemidler for å imøtegå destruktive aktører.

 

Redaktørstyrt journalistiske massemedier er en av de viktigste bærebjelkene i et demokratisk samfunn. Skal de fungere godt, er de avhengige av at befolkningen har tillit til den journalistikken som produseres. Falske nettsteder og økt spredning av feil- og desinformasjon kan bli en sikkerhetsutfordring og bidra til polarisering.

 

Mediestøtte til aviser er avgjørende for å sikre et sterkt mediemangfold over hele landet. Mediestøtten må styrkes og særlig innrettes mot innovasjon og medienes rolle som forsvarere av demokratiet. Lokale medier er sentrale forutsetninger for lokaldemokrati og identitetsbærere i lokalsamfunnet, og må særlig ivaretas i støtteordninger. Senterpartiet mener det er fornuftig at mediepolitiske virkemidler er plattformnøytrale og knyttet til innhold og ikke distribusjonsform.

 

Sosiale mediers rolle utfordrer en opplyst samfunnsdebatt. Senterpartiet vil ha en offentlig utredning som ser på hvordan vi kan få et bedre offentlig ordskifte.

 

Senterpartiet vil sikre et fortsatt sterkt allmennkringkastingstilbud med klare programforpliktelser overfor brede og smale grupper, og med tilstedeværelse over hele landet. Distriktskontorene i NRK spiller en nøkkelrolle i det regionale medietilbudet og må styrkes.

 

 

 

 

Senterpartiet vil:

– Innføre et plattformnøytralt momsfritak for redaktørstyrte nyhetsmedier.

– Videreføre modellen med en kommersiell allmennkringkaster med hovedkontor og egen nyhetsredaksjon utenfor Oslo, og tilrettelegge for å utvide den for å få flere produksjonsmiljøer og mer innhold fra hele landet.

– Sikre NRKs allmennkringkastingsoppdrag gjennom sterke distriktsredaksjoner med tilstedeværelse i alle fylker.

– Fornye og forsterke NRKs distriktsprogramråd sine mandat.

– Innføre redaksjonell mediestøtte for lokalradio, og likestille lokalradio med øvrige medier i offentlige tilskuddsordninger.

– Forleng dagens FM-konsesjoner for lokalradio, blant annet av beredskapshensyn.

– Sikre fortsatt distribusjon av papiraviser i hele landet.

– Opprette en demokratistøtteordning for norske medier til blant annet graveprosjekter, styrking av journalistikk, verifiseringsverktøy, kunnskapsformidling og tilgang til redaktørstyrte medier for barn og unge.

– Sikre at ansvarlige myndigheter har tydelig mandat, kompetanse og kapasitet til å avdekke og motvirke forsøk på å spre desinformasjon og svekke nasjonal beredskap.

Kultur og idrett

Kultur og idrett binder nasjonalstaten og lokalsamfunn sammen. Derfor vil Senterpartiet styrke norsk kulturliv, og norsk bredde- og toppidrett.

 

Senterpartiet vil ta vare på vår kulturelle identitet og kulturarv. Samtidig har kunst og kulturelle uttrykk en egenverdi som må få gode vilkår for å utvikle seg fritt. Den nasjonale kulturpolitikken skal sikre gode vilkår for amatører og aktører innenfor det profesjonelle kunst- og kulturfeltet. Barn og unge skal ha tilgang på kunst og kultur. Senterpartiet vil styrke kommunenes og fylkeskommunenes rolle i kulturpolitikken.

 

Senterpartiet ønsker å løfte den kulturelle grunnmuren vår – det lokale kulturlivet. Tilgang til utstyr og lokaler for alle må prioriteres. De kommunale kulturskolene er viktige. Alle barn som ønsker det, skal få tilbud om plass i kulturskolen til en rimelig pris. Senterpartiet ønsker å styrke skolebibliotekene, og gi dem en dedikert rolle i å utvikle leselyst.

Idretten står gjennom lokale idrettslag og uorganisert drift for Norges største fritidsaktivitet. Senterpartiet vil fortsette en offensiv politikk for å gi idretten gode vilkår, for slik å gi den enkelte idrettsglede på bredde- eller toppnivå. Norges idrettsforbund og andre sentrale idrettsorganisasjoner skal sikres gode rammer for å videreutvikle idretten, basert på gode verdier, og sikre ren idrett fri for doping og kunstige stimuli. Unge mennesker skal gis gode verdier, slik at de tar gode valg for sin idrettskarriere og livet videre.

Offentlige bibliotekers rolle i samfunnet skal videreutvikles som sosiale møtearenaer som kombinerer læring, formidling, leselyst og integrering. Senterpartiet ønsker å styrke bibliotekene som nav for frivillighet og kulturformidling. Gratis lån av utstyr via ordninger som BUA og Skattekista, og tilgang til gamingutstyr og ulike aktivitetstilbud via fritidsklubbene, er blitt stadig viktigere for å hindre utenforskap blant barn og unge i dyrtiden. Senterpartiet mener derfor at disse tilbudene må satses på fremover.

 

Norge har et sterkt film-, medie- og medietilknyttet produksjonsmiljø. Senterpartiet vil styrke innsatsen for å utvikle norsk film- og medieproduksjon til å ta større andeler av markedet og å få flere filminnspillinger til Norge.

 

Senterpartiet vil:

– Fortsatte satsingen på regional og lokal kultur i hele landet, herunder den frivillige kulturen. De regionale kulturfondene må trappes opp ytterligere.

– Overføre flere av Kulturdirektoratets oppgaver til fylkeskommunene.

– Sørge for at det er mulig å oppleve og utøve profesjonell kunst og kultur over hele landet, ved å støtte opp om distriktsinstitusjoner og -orkestrene, kunstsentrene og de regionale kulturhusene, samt styrke kunstnerstipendene og kunstnerallianser, og ordninger som den kulturelle skolesekken og den kulturelle spaserstokken.

– Satse mer på kultur- og kreative næringer og tilrettelegge for flere kulturarbeidsplasser, herunder opprette flere kulturnæringshager i distriktene.

– Løfte norsk film- og medieproduksjon og få flere produksjoner til Norge ved å øke filmfondet, styrke den regionale filmsatsingen og regelstyre filminsentivordningen.

– Satse offensivt på leselyst hos barn og unge gjennom skole- og folkebibliotekene.

– Forsterke de litteraturpolitiske virkemidlene, slik som innkjøpsordningene, stipendordningene og fastprisordningene.

– Opprette en egen støtteordning som målrettes mot inkludering av barn og unge i idrett og kultur.

– Slå ring om enerettsmodellen for å beskytte sårbare grupper mot å bli spilleavhengige og gi mest mulig tilbake til norsk frivillighet, idrett og kultur.

– Innføre en statlig mellomfinansieringsordning for spillemidlene for å gi idretten større forutsigbarhet ved anleggsbygging.

– Sikre tilpasning av regelverk og nødvendig statlig finansiering som gjør at anlegg drevet i regi av Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges idrettsforbund og Det frivillige skyttervesen videreføres.

– Sikre finansiering av et nytt nasjonalt toppidrettssenter og styrke finansieringen av Olympiatoppen.

– Øke støtten til idrettskretsene.

– Øke støtten til breddeidretten, korps og andre kulturelle fritidsaktiviteter i Norge.

– Jobbe aktivt for å fjerne familieøkonomi som barriere for å delta i idrett og fritidsaktiviteter.

– Gi fritidsklubbene og lignende aktivitetstilbud mer ressurser til å fortsette sitt arbeid mot utenforskap.

– Øke bevilgningene til utstyrssentraler som BUA for å sikre at ordningen når ut til flest mulig med et bredt utvalg av tilpasset, trygt og funksjonelt utstyr.

– Støtte opp under e-sport og spill som en kulturarena som kan inkludere alle.

– Hold fast på målsetningen om å bevilge 1 prosent av statsbudsjettet til kultur.

– Øke bevilgningen til den desentraliserte ordningen til kulturbygg over spillemidler til kulturformål.

Livssyn og kirke

Senterpartiet vil ha en aktiv og støttende politikk for tro- og livssynssamfunnene i Norge. Norge har i dag et mangfold av tro- og livssynssamfunn, samtidig som Den norske kirke er den norske folkekirken som skal være til stede i hele landet. Det er viktig å sikre en likebehandling av ulike tro- og livssynssamfunn; samtidig som man klarer å støtte opp om Den norske kirke sitt spesielle ansvar som folkekirke.

 

Den norske kirke og andre tro- og livssynssamfunn er godt organisert fellesskap som kan bidra fleksibelt i kriser, og den norske kirke har et særlig beredskapsansvar. Tro- og livssynssamfunnene bidrar mye til fellesskapet ved å drive sosialt arbeid, være viktige fellesskap og ha trygge aktiviteter for barn og unge. De kan også være en forebyggingsarena mot ekstremisme.

 

Mangfoldet av trosretninger og livssyn i befolkningen må reflekteres i politisk, økonomisk, juridisk og institusjonell likebehandling av tros- og livssynssamfunn. Samtidig mener Senterpartiet at storsamfunnet må stille tydelige krav til demokrati og menneskerettigheter som en forutsetning for å motta offentlig støtte.

 

Kristendommen er nært sammenvevd med vår kulturarv og tradisjoner. Senterpartiet mener det er viktig at skoleverket legger til rette for at alle som bor i Norge blir kjent med denne kulturen. Den norske kirke er også en viktig kultur- og tradisjonsbærer med sine 1600 kirker. Mange av kirkebyggene våre er kulturhistorisk verdifulle bygg, som må tas vare på. Gjennom deling av Opplysningsvesenets fond og oppretting av et kirkebevaringsfond er det nå en mulighet til å realisere store statlige midler til kirkebevaring, som kommer i tillegg til kommunenes ansvar for finansiering av kirkebygg. Senterpartiet har som mål at middelalderkirker skal få normal vedlikeholdsstandard innen Nasjonaljubileet 2030.  Senterpartiet vil understøtte Nasjonaljubileet 2030 med finansiering av årlige tiltak.

 

Senterpartiet vil:

– Sikre Den norske kirke som folkekirke gjennom forutsigbare økonomiske rammebetingelser som ivaretar lokal tilstedeværelse over hele landet.

– Fortsatt ha en aktiv politikk for å understøtte tro- og livssynssamfunn, også økonomisk.

– Arbeide for et livssynsåpent samfunn hvor vi har toleranse for hverandres tro- og livssyn og hvor alle kan praktisere sitt tros- og livssyn på en trygg måte.

– Videreføre adgangen til å avholde skolegudstjenester. Deltakelse må være frivillig.

– Fortsatte et nasjonalt løft for kirkebygg gjennom tilskuddsordningen til kulturhistorisk verdifulle kirkebygg, og sikre kirkebevaringsfondet som et evigvarende fond for fremtidige generasjoner.

– Sikre at offentlig støtte til tros- og livssynssamfunn skal brukes i Norge og i samsvar med norsk lov.

– Innføre restriksjoner når det gjelder finansiering av trossamfunn fra utlandet.

– Styrke veiledningen av trossamfunnene knyttet til demokrati, likestilling og annet regelverk, og sikre bedre dialog mellom tros- og livssynssamfunnene og myndighetene.  – Stille krav til personer som kommer til Norge for å praktisere som religiøse ledere. De skal ha eller skaffe seg kunnskap om sentrale verdier i det norske samfunnet og den religiøse rådgivningsrollen.

– Videreføre dagens delte finansiering av Den norske kirke, for å bevare kommunene sitt ansvar lokalt.

– Tilrettelegge for at kirkelige valg kan holdes samtidig med offentlige valg og i umiddelbar nærhet av de ordinære valglokalene.

– Gjennomgå gravferdloven for å gjøre det enklere for pårørende som ønsker askespredning som gravferdform og igangsatte et arbeid for å sikre krematoriekapasiteten i fremtiden i offentlig regi.

Kulturarv

Senterpartiet mener kulturarven best ivaretas gjennom riktig bruk, og aktiv forvaltning og formidling. Derfor skal samfunnet som helhet ha ansvar for å ta vare på den felles kulturarven, både den materielle og immaterielle. Håndverkstradisjoner, folkemusikk, folketro, fortellertradisjon og folkedans fra vår historie må ikke gå tapt. Norge skal ta ansvar for sin del av verdensarven. Samenes kulturarv er et viktig ansvarsområde for Norge og våre naboland i nord. De nasjonale minoritetenes kulturarv må også forvaltes og formidles på en god måte.

 

Senterpartiet vil:

– Støtte opp om det frivillige kulturvernet og de private eierne av kulturminner som er ryggraden i det norske vernearbeidet. Det er særlig viktig å tilrettelegge for en satsing på frivilligheten ved våre lokalmuseer.

– Styrke bevilgningene til kulturvernet slik at nasjonale målsettinger om vedlikehold og restaurering kan nås. Det er særlig viktig å satse på nasjonale teknisk-industrielle kulturminner og norske verdensarvsteder. Norge må arbeide for at vår enestående kulturarv fra vikingtiden blir en del av Verdensarvlista.

– Lansere en opptrappingsplan for bevilgningene til Kulturminnefondet, med mål om at fondet innen 2030 får 300 mill. kr til utdeling hvert år.

– Øke støtten til kulturvernorganisasjonene.

– Sikre at den modellen som er etablert med Kirkebevaringsfondet, garanterer at staten hvert år frem til 2050 bevilger 500 mill. kr til kirkevedlikehold.

– Sikre at 1000-årsmarkeringen av slaget på Stiklestad i 2030 blir en viktig nasjonal begivenhet, og støtte opp om den jobben som Stiklestad nasjonale kultursentre og Den norske kirke gjør for 2030-jubiléet.

– Sikre at Kirkebevaringsfondet blir et evigvarende fond til det beste for kirkelig kulturminnevern etter 2050. Fondet skal ivaretas på en måte som sikrer at fondskapitalen ikke forringes.

– Følge opp Bååstede (tilbakeføringsprosjektet for samisk museumsmateriale), blant annet ved magasin- og utstillingslokaler ved samiske museer.

– Arbeid for skatte- og avgiftslettelser for private eiere av fredede og bevaringsregulerte eiendommer.

- Endre eiendomsskatteloven slik at private eiere av fredede og verneregulerte bygninger er garantert fritak for eiendomsskatt.

– At vedlikehold på fredede bygninger i privat eie skal kunne utgiftsføres.

– Arbeide for at eiere av fredede bygninger på en rimelig måte skal inngå i statens selvassurandørordning, slik at staten på denne måten letter utgiftene for de private eierne.

– At staten fullt ut bærer kostnaden når utvidelser, nydyrking og nybygg på alminnelige gårdsbruk krever utgravninger.

– Etablere minst ett bygningsvernsenter i hvert fylke for kursing av huseiere og opplæring av håndverkere.

– Sikre museene økonomiske rammer som muliggjør videreutvikling av utstillinger, formidling og utviklingstiltak, samt nødvendige ressurser til vedlikehold av bygninger.

– Styrke kulturminne- og museumsarbeidet for samisk kultur og nasjonale minoriteter.

– Styrke kystkultur og fartøyvern faglig og økonomisk gjennom langsiktige og forutsigbare rammer.

– Styrke støtten til institusjoner, organisasjoner og festivaler som arbeider for å fremme og bevare folkemusikk og -dans, folkekunst, samt norske mat- og drikketradisjoner, og støtte kulturskoler som fremmer og bevarer lokal immateriell kulturarv.

– Satse på kulturminner og kulturmiljøer i sammenheng med friluftsliv.

– Utrede hvordan museene kan samarbeide med lokaler aktører om hvordan tilbakeføring og utlån av viktige kulturgjenstander kan bidra til at disse knyttes nærmere til lokalmiljøet de har kommet fra.

– Styrke nordisk samarbeid om utlån, formidling og tilbakeføring av kulturgjenstander.

– Samle ansvaret for kulturarvpolitikken i Kulturdepartementet, og styrke fylkeskommunenes og Sametingets rolle i kulturminnevernet.