14. Økonomi og skatt: Verdiskaping og fordeling

Senterpartiets økonomiske politikk bygger på forvaltertankegangen. Vår forpliktelse er å overlevere samfunnet i bedre stand til neste generasjon. Den økonomiske politikken er et sentralt redskap for å oppnå dette. Derfor vil vi fortsette å stimulere til å skape verdier i næringslivet og lokalsamfunn, og å kombinere dette med fornuftige velferdsgoder, som sikrer stabilitet i samfunnet.

 

Den offentlige pengebruken skal være nøktern og ansvarlig, samtidig som vi skal løse de viktigste fellesoppgavene. Senterpartiet vil sikre langsiktig økonomisk stabilitet og bruke statens finansielle styrke til å drive aktiv motkonjunkturpolitikk. Slik vil vi sikre folk jobb og velferd også i krevende tider.

Små forskjeller, sosialt og geografisk, har historisk sett gitt høy tillit til den norske modellen. Senterpartiets mål er sosial og geografisk jevnbyrdighet. Senterpartiet vil redusere forskjellene i det norske samfunnet.

Norge skal være et godt land å drive næringsvirksomhet i. Mye av grunnlaget for velferden i samfunnet er en sterk og lønnsom privat sektor. Norsk økonomi henger også sterkt sammen med eksportnæringene. Senterpartiet vil ha en økonomi- og skattepolitikk som fremmer privat sektor. En omfordelende skatte- og avgiftspolitikk, gode offentlige tjenester, infrastruktur, satsing på teknologi, omstillingsevne og kunnskap er nødvendig for å sikre vekst og utvikling over hele Norge. Vi ønsker mer norsk og lokalt eierskap av bedrifter.

Egen valuta og pengepolitikk under nasjonal kontroll er avgjørende for å kunne gjøre tilpasninger til svingninger i norsk økonomi. Senterpartiet er den sterkeste garantisten for den norske krona og en selvstendig sentralbank.

En av folkestyrets hovedoppgaver er å sikre at alle får mulighet til å forsørge seg selv og sine nærmeste gjennom arbeid. Det å ha et arbeid å gå til sikrer mening, selvrespekt, frihet, finansiering av felles velferd og inkludering. Alt dette gir grunnlag for sosial trygghet og økonomisk vekst. Å inkludere flere i arbeidslivet er det viktigste tiltaket for å sikre bedre liv for den enkelte og mindre forskjeller økonomisk og sosialt.

Norge har, med solide banker og en mangfoldig bank- og finanssektor, et godt utgangspunkt. Senterpartiet legger vekt på å føre en politikk med rom for en desentralisert banksektor. Sparebanker med lokal tilknytning og lokalkunnskap, som legger til rette for at gode lokale initiativ får finansiering, har en naturlig plass i banksektoren. Reguleringen av banker må i større grad tilpasses bankenes størrelser og risikobilde.

 

Senterpartiet vil:

– Sikre en forutsigbar økonomisk politikk, som legger til rette for vekst og verdiskaping, sysselsetting og god sosial og geografisk fordeling. For å sikre dette vil Senterpartiet ta initiativ til et bredt skatte- og avgiftsforlik, basert på en offentlig utredning der blant annet partene i arbeidslivet deltar.
– Sikre egen valuta og pengepolitikk under nasjonal kontroll.
– Grunnlovsfeste den norske krona.
– Kontanter skal være gyldig betalingsform.

– Holde bruken av oljepenger innenfor de rammer som handlingsregelen setter.
– Legge vekt på at reguleringen av norsk banksektor ikke påfører mindre banker unødige regulatoriske krav. Det er viktig å sikre likeverdige konkurransevilkår mellom små og store banker, og minst like gode for norske som utenlandske banker.
– Sikre det norske Finanstilsynet norsk selvstendighet overfor EU.
– Fremme samvirkebaserte finansinstitusjoner og sparebanker, og sikre fortsatt konkurransedyktige vilkår.

– Sikre tilgangen til finansiering og gode, trygge og rimelige banktjenester i hele landet.

– Beholde innskuddsgarantien på 2 millioner kroner.

Skatter og avgifter

Skatt på inntekt, formue og næringsoverskudd er viktige finansieringskilder for fellesskapet. Skattepolitikken skal innrettes effektivt, med brede skattegrunnlag og lave satser. Skattebyrden skal fordeles rettferdig. Dette innebærer skatt etter evne, både for inntekt og formue. Senterpartiet vil endre eierbeskatningen, slik at den i større grad beregnes ut fra den personlige inntekt man henter ut fra sitt eierskap, heller enn verdien av eiendelene. Et progressivt skattesystem er et viktig virkemiddel i fordelingspolitikken.

Senterpartiet legger til grunn en skattepolitikk som stimulerer til arbeid og innsats. Skattepolitikken skal bidra til økt entreprenørskap og nyskaping – og bidra til muligheter og utvikling i alle deler av landet. Derfor trengs en videre styrking av de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene i skattesystemet.

 

Norsk distriktspolitikk har vært basert på tiltak knyttet til ulike næringer, til offentlig sektor og til ordninger i skatte- og avgiftssystemet. Et avgjørende virkemiddel i dagens distriktspolitikk er den differensierte arbeidsgiveravgiften. Senterpartiet vil bevare denne ordningen og styrke den ytterligere.

 

Senterpartiet vil differensiere flere skatter og avgifter for å gjøre det mer attraktivt å bosette seg og drive næring i distriktene. Slik kan kapitalmakt og arbeidsplasser desentraliseres.

Senterpartiet vil redusere avgiftene i Norge. Avgiftsøkninger rammer sosialt skjevt, ved at de som har dårligst råd ofte sitter igjen med den største regningen. Senterpartiet har i regjering sørget for redusert elavgift, redusert trafikkforsikringsavgift, fjernet grunnavgiften på anleggsdiesel og holdt avgiftene på mat og drivstoff nede. For å utvikle et samfunn med små sosiale og geografiske forskjeller, er det langt mer omfordelende og hensiktsmessig å sikre finansiering av velferdsgoder gjennom et progressivt skattesystem.
 

Senterpartiet vil fortsette å fremme det grønne skiftet. Dette ligger godt forankret i vår forvaltertankegang. Vi vil derfor vurdere provenynøytrale skattegrep som fremmer grønn omstilling i næringslivet.

Teknologigigantenes store markedsmakt og evne til å unndra seg nasjonal skattlegging bidrar til å utkonkurrere mindre aktører og hjemlige bedrifter. Senterpartiet vil bidra til å endre dette for å sikre fellesskapet berettigede skatteinntekter og et mer mangfoldig næringsliv.

 

Senterpartiet vil:

– Gjøre skattesystemet mer progressivt gjennom å redusere skatten på lave og vanlige inntekter.
– Redusere avgifter som rammer folk flest, som elavgift og drivstoffavgifter.

– Fjerne moms på vann og avløp.
– Holde bedriftsbeskatningen på et nivå som bidrar til at bedrifter opprettholder sin virksomhet i Norge, og at overskuddet reinvesteres i bedriftene.
– Gå gjennom og forbedre de skattemessige avskrivningsreglene for å gjøre norsk næringsliv mer konkurransedyktig.
– Skjerme primærboliger med vanlig standard i skattesystemet og gå imot innføring av statlig eiendomsskatt.
– Redusere formuesskatten for eiere av små og mellomstore bedrifter, blant annet gjennom økt bunnfradrag og verdisettingsrabatter.

– Differensiere flere skatter og avgifter i tråd med sentralitetsklassene.

– Opprettholde differensiert arbeidsgiveravgift. Virkeområdet må utvides slik at alle næringer og offentlig virksomhet igjen omfattes av den differensierte arbeidsgiveravgiften.
– Styrke innsatsen mot svart arbeid, sosial dumping og skatte- og avgiftsunndragelser.
– Arbeide for at internasjonale konsern med aktivitet i Norge ikke tilpasser sin virksomhet med det formål å unngå å betale skatt i Norge.
– Arbeide for å innføre internasjonal beskatning av multinasjonale selskaper som er nullskatteytere etter nasjonale skattetilpasninger.
– Styrke skattefradraget for pendlere.

– Innføre skattefradrag på det årlige sparebeløpet i Gårdssparing for unge (GSU).
– Arbeide for å innføre en internasjonal avgift på valutahandel (Tobin-skatt).
– Styrke arbeidet mot kapitalflukt og skatteparadis.

– Ikke innføre CO2-avgift på biologiske produksjoner.

– Vurdere skatter og avgifter som stimulerer til det grønne skiftet, som samtidig opprettholder norsk næringslivs konkurransekraft.

– Sikre et inntektssystem som utjevner geografiske og sosiale forskjeller og forskjeller i skatteinngang mellom kommunene.

– Gjennomføre endringer som gir kommunene større kontroll over egne inntekter og ha en friere kommunal skatteprosent innenfor nasjonale rammer.

– Jobbe for å styrke konkurransekraften til norske bedrifter slik at man reduserer handelslekkasje til nabolandene.

– Gjøre det mulig for kommuner å sette eiendomsskatt på kun fritidsboliger og differensiere på eiendomsskatt for bolig og fritid.

– Øke Finnmarksfradraget eller gjøre andre skattegrep i tiltakssonen.

– Fjerne sone 4a i den differensierte arbeidsgiveravgiften slik at Bodø og Tromsø igjen får lik arbeidsgiveravgift som resten av Nord-Norge med unntak av tiltakssonen.

Statens pensjonsfond utland

Statens pensjonsfond utland (SPU), bedre kjent som Oljefondet, forvalter en sentral del av vår felles nasjonale formue. SPU skal forvaltes i et langsiktig perspektiv. Forvaltningen må skje på en måte som sikrer høyest mulig avkastning over tid, innenfor en akseptabel risiko. Hvilke typer investeringer fondet skal være i og hvor fondet skal være investert, må gradvis utvikles over tid.

Rammene for forvaltningen av fondet fastsettes av folkevalgte, men fondet skal ikke være et utenrikspolitisk virkemiddel. Fondet skal i sin forvaltning, sine investeringer og sin eierskapsutøvelse styrke sitt arbeid med etikk. Fondet skal fremme en utvikling i de virksomheter de er investert i som bidrar til å bedre arbeidsmiljø og sosiale rettigheter, og reduserer negative helse- og miljøpåvirkninger.

Senterpartiet mener vi framover må tenke nasjonalt om forvaltningen av en stor og voksende finansformue. Det å flytte en større del av forvaltningen hjem til Norge vil bidra til å utvikle viktige arbeidsplasser og miljøer i Norge. På samme vis som vi har tenkt langsiktig og industrielt rundt forvaltningen av våre naturressurser, bør vi gjøre det samme rundt forvaltningen av vår kapitalformue.

 

Senterpartiet vil: 

– At en størst mulig andel av fondets investeringsaktiviteter skal styres fra Norge.
– Flytte deler av fondets administrasjon ut av Oslo.
– Flytte hovedkontoret for klima- og miljøinvesteringene i Oljefondet til Norge.

Statens pensjonsfond Norge

Norsk eierskap er viktig for å sikre at kompetanse, arbeidsplasser og næringsutvikling finner sted i Norge. Folketrygdfondet utgjør gjennom Statens pensjonsfond Norge den største institusjonelle investoren i Norge, og forvalter store verdier på vegne av fellesskapet.

Senterpartiet vil beholde dagens mandat for Statens pensjonsfond Norge som slår fast at fondet skal forvaltes med formål om størst mulig avkastning over tid. Folketrygdfondet spiller gjennom sin eierskapsutøvelse en sentral rolle for å sikre nasjonalt eierskap og arbeidsplasser i Norge.

 

Senterpartiet er opptatt av å styrke forvaltningsmiljøene i ulike deler av Norge. Et konkret tiltak har vært styrkingen av statens tilstedeværelse i nord gjennom det nye kapitalforvaltningsmiljøet som er etablert i Tromsø. Denne satsingen bør videreføres og styrkes. 

 

Senterpartiet vil: 

– Åpne for at Folketrygdfondet kan gjøre strategiske investeringer med mål om å beholde arbeidsplasser og kompetanse i Norge.
– Bruke Folketrygdfondet som et verktøy for å sikre norsk eierskap i selskaper som er viktige for lokalsamfunn, nasjonal kontroll og norsk totalberedskap.

– Styrke Folketrygdfondets enhet i Tromsø.