15. Samferdsel: Hele Norge må bindes tettere sammen

Infrastruktur som vei, jernbane, havner og farleder, ferger, hurtigbåter, bredbånd og flyplasser binder hele Norge sammen. Gode kommunikasjoner i landet vårt og til allierte naboland styrker totalberedskapen vår. Senterpartiet vil videreføre prioriteringen av å ta bedre vare på det vi har, redusere vedlikeholdsetterslepet og sikre økt oppetid og robusthet i systemet. Vi må utbedre der vi kan og bygge nytt når vi må. Gjennom å videreutvikle kollektivtilbudet og utvikle mer av eksisterende infrastruktur spares matjord og natur. Satsing på infrastruktur legger til rette for utvikling i hele Norge.

 

Tilgang til høyhastighets bredbånd og mobilnett med høy kapasitet er en uunnværlig del av hverdagslivet for folk og bedrifter. Senterpartiet mener at alle husstander og virksomheter skal ha tilgang til gigabitdekning senest i løpet av 2029. For at gevinstene fra digitalisering og kunstig intelligens (KI) skal komme folk og virksomheter over hele Norge til gode må det tas politisk styring og gjøres store statlige investeringer. Staten må ta ansvar for å etablere nødvendig infrastruktur for KI. Senterpartiet vil være garantisten for at distrikts-Norge får tilgang på nødvendig KI-infrastruktur samtidig med sentrale strøk.

 

Grunnleggende beredskapsinfrastruktur som KI bør være nasjonalt og offentlig eid. Det er avgjørende å utvikle språkmodeller som er bygd på norske kilder, slik at KI gjenspeiler norske språk, holdninger, verdier og kultur. Disse språkmodellene må være i offentlig eie og tilgjengelig for private og offentlige aktører. For å sikre KI til næringsliv og offentlig sektor over hele landet må det sikres tilgang til nok regnekraft, blant annet gjennom nasjonale superdatamaskiner og datasentre.

 

Senterpartiet vil styrke kollektivtransporten både i bygd og by, slik at flere får en enklere hverdag, kan redusere bilbruk og privatøkonomien styrkes.

Senterpartiet vil sikre at små og store norske entreprenører i alle deler av landet kan delta i anbudskonkurranser.

Det er et mål å redusere bompengene for folk. Belastningen for bilistene må ikke være for høy, verken i det enkelte prosjekt eller samlet. Senterpartiet vil gjennomgå bompengebelastningen i ulike prosjekter og områder. Ordningen for reduserte bompengesatser i distriktene må videreføres og styrkes. Framtidige samferdselsprosjekter må i mindre grad baseres på bompenger. I noen befolkningstette områder vil rushtidsavgift/trengselsavgift være et hensiktsmessig verktøy for å regulere trafikken. Senterpartiet vil arbeide for at nedbetalingstid og finansieringsmodellen brukt ved utbedring og nybygging av fylkesveger, må tilpasses regioner med lav årsdøgntrafikk (ÅDT), slik at bompengebelastningen ikke blir uforholdsmessig stor.
 
Senterpartiet i regjering har gjort det gratis og rimeligere med ferger og halvert maksprisene på flyrutenettet med statlige kjøp (FOT-rutenettet). Økt etterspørsel fra lokalbefolkning, næringsliv og tilreisende er en ønsket effekt av endringene. Senterpartiet vil videreføre og styrke finansieringen av disse ordningene, slik at tilbudet kan forbedres i tråd med økt etterspørsel og for å sikre tilstrekkelig tilbud for lokalsamfunnene. I tillegg vil vi gjøre hurtigbåtrutene gratis etter samme prinsipper som for fergene.

Neste rullering av Nasjonal Transportplan må gi en forsterket geografisk spredning av samferdselsinvesteringene over hele Norge. Finansieringen av fylkesveier, riksveier og kystformål må styrkes. Senterpartiet vil ha økt militær mobilitet i Norge og styrkede forbindelser til våre naboland Sverige og Finland. For å ivareta behovet for økt militær mobilitet, ivareta viktige beredskapshensyn og mer næringstransport fra vei til bane, er det blant annet viktig å utvikle en jernbaneinfrastruktur i nord knyttet til det svenske og finske jernbanenettet fra Troms og Finnmark. Aksene Trondheimsfjorden og Ofotfjorden står helt sentralt i transportforbindelsene fra allierte og inn til Sverige og Finland. Veier, jernbaner og kaianlegg i disse områdene må sikres en stand til å ivareta det behovet. Det er også viktig å styrke øst-vestforbindelsene i andre deler av Norge.

Senterpartiet vil forsterke satsingen på tiltak for å sikre rasfarlige strekninger. Transportpolitikken skal bidra til å oppfylle Norges klima-, miljø- og jordvernmål. Visjonen om null drepte og hardt skadde i transportsektoren skal ligge til grunn, og sikkerhetstiltak skal tilpasses alle trafikantgrupper, inkludert MC. Vi vil forsterke satsingen på bruk av ny teknologi og innovative løsninger for bedre og mer effektiv drift og vedlikehold og løsninger for overvåkning og sikring mot ras og skred. Senterpartiet vil også gjennomføre en kartlegging av det aller dårligste offentlige veinettet, og gi bevilgninger for standardhevinger til disse, og et program for å fjerne flaskehalser på fylkesveiene.

Nasjonal Transportplan må reformeres for å få sterkere politisk styring over beslutninger om store samferdselsprosjekter. Reformen skal gjøre prioriteringene i planen mer oversiktlig, herunder den geografiske fordelingen, identifisering av regionale behov og prioriteringer på tvers av transportformer og infrastruktureiere, samt fordelingen mellom transportformene.
 
Senterpartiet vil endre dagens modell for porteføljestyring av veiprosjekter og etablere en tilsvarende porteføljestyring for jernbaneprosjekter. I porteføljen inkluderes alle planlagte prosjekter på over 500 millioner kroner for henholdsvis vei og bane i planperioden, herunder prosjekter som inngår i bypakker. Alle prosjekter forutsettes ferdigstilt og fullfinansiert i planperioden. Grensen for å omfattes av kravene i statens prosjektmodell heves til 1,5 milliarder kroner. For digitaliseringsprosjekter skal grensen være på 400 millioner kroner.

For at folk i alle aldre skal kunne ferdes trygt langs veiene på sykkel og til fots, er det viktig å styrke satsingen på gang- og sykkelveier og legge til rette for et mest mulig sammenhengende gang- og sykkelveinett. Det kan bidra til færre ulykker, at flere velger sykkel og gange, samt bedre miljø og folkehelse. Regelverket må bli mer fleksibelt slik at man tar hensyn til lokale forhold ved bygging av gang- og sykkelvei. I enkelte tilfeller, for eksempel i grisgrendte strøk, bør det være mulig å gjøre unntak fra Statens vegvesens standarder, som ved å tillate bruk av veiskulder. 

 

Senterpartiet vil:

– Redusere vedlikeholdsetterslepet på riks- og fylkesveier.
– Gjennomføre et særlig lokal- og fylkesveiløft hvor staten bidrar med minst 10 milliarder kroner ekstra i stortingsperioden.
– Styrke satsingen på flom- og rassikring på offentlig infrastruktur, herunder riks- og fylkesveier.

– Gjennomgå Statens Vegvesens finansieringsmodell, for å sikre bedre politisk styring.
– Videreføre Nye Veier og sikre finansiering av prosjekter i selskapets portefølje, samtidig som selskapets styringsmodell og mandat gjennomgås for å sikre bedre politisk styring.
– Styrke ordning med gratis ferge gjennom å inkludere flere samband, kompensere fylkene fullt ut for ekstrakostnader knyttet til økt kapasitet for å møte økt etterspørsel, samt utvide ordningen til også å gjelde hurtigbåt.
– Forbedre og forlenge ferjeavløsningsordningen.

– Etablere et system for “digitalisert fergekø” i samarbeid mellom fylkeskommunene og Statens vegvesen, som i tillegg prioriterer fergeplass for fastboende og lokalt næringsliv.
 – Styrke samarbeidet med trafikksikkerhetsorganisasjonene.
– Videreføre satsingen på nasjonale turistveier, sykkelruter og vandringsleder, blant annet gjennom å inkludere nye strekninger.
– Sikre at Statens Vegvesen har ressurser til å gjennomføre tilstrekkelige utekontroller langs veiene og på grenseovergangene.
– Innføre forhåndsbetaling eller andre garantiløsninger som sikrer at alle utenlandske kjøretøy betaler bompenger på lik linje som norske kjøretøy.
– Innføre et obligatorisk kurs for utenlandske sjåfører på samme nivå som for sjåfører med føreropplæring fra Norge, for å mestre norske vinterveier og sette strengere standarder for bilenes vinterutrustning.
– Prioritere å legge til rette for langtransportsjåfører gjennom etablering av flere døgnhvileplasser, som minimum har lade- og fyllemuligheter og toalettfasiliteter.

– Bygge ut infrastruktur for lading og fylling av drivstoff over hele Norge. Utbyggingstempoet for ladestasjoner til tungtransport må økes raskt for å øke omstillingstempoet i transportnæringen. Lading for lette kjøretøyer må i større grad gjøres tilgjengelig og sømløs på tvers av ulike aktører og tekniske løsninger.
– Gjennomgå regelverket for mopedbiler, med sikte på å sikre tryggere og mer trafikksikre kjøretøy. Et alternativ til dagens mopedbiler kan være plombering eller systemer for intelligent fartstilpasning (ISA) av vanlige personbiler. Vilkår for førerrett for slike biler vil være førerkort klasse B, der man i alderen 16 til 18 år kun kan kjøre personbiler med slike restriksjoner, og at disse bilene kun kan kjøres på veier med fartsgrense 80 km/t eller lavere.
– Legge til rette for økt bruk av ny teknologi, herunder KI, som verktøy for å forsterke og effektivisere Statens vegvesens kontrollvirksomhet.
– At myndighetene skal bidra til utslippskutt og teknologiskifte gjennom økonomiske insentiver og bruksfordeler i transportsektoren.
– Sammen med næringslivet utvikle en plan for logistikk- og terminalstruktur som kan flytte mer av varetransporten over fra vei til sjø og jernbane.
– Sørge for at fylkeskommuner blir kompensert for merutgifter ved krav om nullutslipp fra ferjer og hurtigbåter. Overgangen skal skje i samarbeid med norsk industri og sikre grønn omstilling langs hele norskekysten.

– Legge til rette for risikoreduserende tiltak for den maritime verdikjeden (rederi, verft, teknologi, energileverandører) i utvikling i lav- og nullutslipps skipsfart.
– Øke Enovas satser for investeringsstøtte ved kjøp av utslippsfrie lastebiler og varebiler.
– Ha rabatterte takster for store nullutslippskjøretøy på ferjer og bomstasjoner
– At offentlige aktører skal etterspørre utslippsfri transport av varer og tjenester.
– Redusere klimautslippene fra næringstransport/tungtransport, blant annet ved å etablere et CO2-fond for næringstransport.

– Legge til rette for flere dele-, utleie- og utlånsordninger for bil.

– Legge til rette for at det kan gis transportstøtte for virksomheter med lang avstand til markedet.

– Stille krav om at det i utbygging og drift av samfunnskritisk infrastruktur og transport, kun skal nyttes selskaper og personell fra land som Norge har sikkerhetssamarbeid med.

– Ta initiativ til klimapartnerskap for anleggsbransjen etter samme modell som for byggenæringen.

– At gang- og sykkelveier skal kunne fristilles fra eksisterende veitrase. Vi må vurdere muligheten til å utnytte gamle ferdselstraseer for å redusere nedbygging av matjord og spare kostnader.

Kollektivtilbud i hele Norge

Senterpartiet vil utvikle kollektivtilbud i bygd og by over hele Norge, slik at det skal være enkelt og rimelig å reise til og fra jobb og skole. Senterpartiet ønsker trygge og raske reiser mellom landsdeler og regioner. For å lykkes med en effektiv kollektivsatsing må pris, avgangsfrekvens, regularitet og komfort sees i sammenheng. Økt bruk av kollektivtransport er viktig for å redusere klimagassutslipp, og Senterpartiet vil øke satsingen på null- og lavutslippsløsninger i sektoren.

Senterpartiet vil ha en integrert, offentlig jernbanesektor i Norge. Majoriteten av forsinkelser og driftsstans på jernbanen skyldes gammel eller dårlig infrastruktur. For å øke driftsstabiliteten og punktligheten vil Senterpartiet prioritere drift, vedlikehold, fornying og mindre tiltak foran store utbyggingsprosjekter. For å styrke konkurransekraften til godstrafikken vil Senterpartiet også prioritere lengre krysningsspor, tilsvinger, stasjonstiltak og bedre tilknytning til havner og godsterminaler.

Senterpartiet vil legge til rette for bussruter langs strekninger som ikke har togtilbud. I byområdene vil en godt utbygd og vedlikeholdt infrastruktur for trikk, bane og buss være viktig for å gi et godt reisetilbud og fremme folkehelse. Senterpartiet vil avslutte togavtalene mellom fylkeskommunene og togoperatørene, og samtidig øke bevilgningene til kollektivtransport. De kollektivreisende skal kunne forflytte seg sømløst mellom fylkeskommunale og statlige kollektivtilbud i hele landet. I områder hvor tradisjonelle rutetilbud ikke er formålstjenlig, må det utvikles andre løsninger tilpasset folks behov. Senterpartiet ønsker å satse på nye løsninger innen bestillingstransport, bilkollektiv og autonome kjøretøy.

Drosjenæringa utfyller kollektivtrafikken i Norge og har en samfunnskritisk funksjon. Drosjetilbudet skal være velregulert og sikkert for brukerne, og de næringsdrivende skal ha gode rammevilkår. Senterpartiet i regjering har derfor presset på for et opprydningsarbeid etter Solberg-regjeringens frislipp. Opprydningsarbeidet må fortsette og styrkes. Vi vil gjennomføre tiltak utover innføringen av krav til bankgaranti, kompetansekrav, krav om taksameter og taklampe, og gjeninnføringen av krav for løyvehaverne om å være tilknyttet drosjesentral. Senterpartiet mener det er viktig for pasientsikkerheten at anbud på pasientkjøring har pasienten i fokus. Norge trenger en velregulert drosjenæring i bygd og by.

 

Økt bruk av kollektivtransport er viktig for å redusere klimagassutslippene som Norge har forpliktet seg til. Senterpartiet vil øke satsingen på null- og lavutslippsløsninger i sektoren.

 

Senterpartiet vil:

– Sikre statlig styring av norske jernbane, slik at staten får gode muligheter til å videreutvikle tilbud og infrastruktur.
– Si nei til konkurranseutsetting, og vil fortsette arbeidet med å rydde opp etter jernbanereformen og redusere antall selskaper i jernbanesektoren.
– Utrede hvordan framtidas jernbaneinfrastruktur i og ut av Norge på en best mulig måte kan dekke framtidas transportbehov, for eksempel gjennom å utbedre strekninger hvor jernbane effektivt kan og bør erstatte fly.
– Legge til rette for nye godsterminaler som kan bidra til bedre helhetlige transportløsninger, avlaste Alnabru og redusere sårbarhet i systemet.
– Bygge flere og lengre krysningsspor på viktige godsstrekninger, for å øke kapasiteten til godstransport, samt etablere dobbeltspor på Ofotbanen.
– Styrke kollektivtransporten, gjennom økt statlig finansiering, slik at tilbudet kan økes.
– Sikre at tog blir mer attraktivt for arbeids- og fritidsreiser gjennom å legge opp til gode arbeidsstasjoner og ikke minst et stabilt internett og mobilnett langs hele jernbanenettet.
– Bygge ut flere pendler- og sykkelparkeringer langs kollektivtraseer, og etablere flere slike ved jernbanestasjoner og andre kollektivknutepunkt.
 – Bygge ut, oppgradere og elektrifisere jernbanen for å sikre at flere reisende og mer gods transporteres på bane. Som del av en samlet beredskap er det en klar fordel å ha lik driftsform på hele jernbanenettet i Norge. Det er derfor viktig å så snart som mulig igangsette elektrifisering av de strekninger som fortsatt har dieseldrift.
– Videreføre byvekstavtalene, med prioritering av økt lokal handlefrihet og geografisk utjamning som øker gange, sykling, kollektivbruk og reduserer bilkøer.
– Sikre fylkeskommunene finansiering for ordninger med fleksibel og brukertilpasset bestillingstransport.
– Sørge for at kontraktsmarkedet (skolekjøring og pasientreiser) inngår i eneretter i de områdene hvor dette tildeles.

– Alle ungdommer i hele landet skal ha et trygt alternativ for å komme seg hjem, enten via ordinær kollektivtransport eller bestillingstransport, etter modell fra “hjem for en 50-lapp” og lignende ordninger.

– Effektivisere og samordne skoleskyssordningene. Det er behov for et nytt statlig regelverk om skoleskyss.
– Opprettholde Kystruta Bergen–Kirkenes som et reelt transporttilbud med daglige avganger. Det må sikres at inngått anbudsavtale kan holdes. I det nye anbudet må det sikres at man får fraktet biler og alle typer gods. ISPS-regelverket skal ikke omfatte kystruten.

– Sikre døgnberedskap på drosjer i hele landet.
– Sikre innbyggerne over hele landet gode drosjetjenester, og sikre drosjenæringen anstendige lønns- og arbeidsvilkår.
– Sikre offentlig støtte til ekspressbusser på langruter der buss ikke konkurrerer med jernbane.

– Legge til rette for at rederier, verft og teknologimiljøer velger nullutslippsløsninger og bidra til at norsk næringsliv tar en internasjonal posisjon når det gjelder utslippsfri skipsfart.

– Videreføre rabatterte priser på kollektivtransport, og inkludere lærlinger i studentprisrabatter.

– Endre pasientreiseforskriften slik at der helseforetakene ikke har inngått kontrakt om pasienttransport, skal helseforetakene tilby en ordning der pasienten kan ta drosje uten å betale mer enn egenandelen for transporten.

Luftfart

I store deler av landet er folk og næringsliv avhengig av et godt flytilbud for å komme seg fram. Flyplassene står også helt sentralt for rask transport av pasienter. Utviklingen av en rekke lokalsamfunn i Norge er avhengig av et godt flytilbud med lave priser. Senterpartiet har sikret halvert makspris på flyruter med statlige kjøp (FOT-ruter). Vi vil fortsette å satse tungt på kortbanenettet gjennom både å bedre tilbudet og redusere prisene ytterligere. Reduserte priser vil gi flere familier mer frihet og større muligheter til å reise og det vil gi vekst og utvikling til næringslivet over store deler av Norge. Det er et mål å få ned utslippene fra luftfarten ved å legge til rette for mer miljøvennlige fly- og drivstofftyper. Senterpartiet vil opprettholde eksisterende lufthavner og finansieringen av disse gjennom flyplassavgifter/kryss-subsidiering. Avinor skal som hovedregel eie og drive lufthavnene.

Norske lufthavner er viktig for frakt av varer som krever rask og effektiv levering, både innen næringsliv og helse. Store mengder fisk fra Nord-Norge fraktes i dag store avstander på vei, når de i stedet kunne blitt sendt direkte ut fra lufthavner i nord. Det må legges til rette for mer flyfrakt av fisk direkte fra Nord-Norge.

 

Senterpartiet vil:

– Sikre drift og utvikling av alle flyplassene på kortbanenettet.
– Styrke rutetilbudet og redusere prisene på flyruter i distriktene og holde fast ved ordningen med statlige rutekjøp i luftfarten.

– Fjerne flypassasjeravgiften.
– Sikre at vi får mest mulig flybevegelser ut av det statlige flyrutekjøpet ved å vurdere hele innretningen på kjøpet, herunder vurdere beboerordning.
– Sikre gode rammevilkår for drift og utvikling av de regionale flyplassene som ikke er en del av Avinor-systemet.
 – Fortsette å legge til rette for at Norge blir en arena for testing og utvikling av null- og lavutslippsfly og stimulere til at null- eller lavutslippsteknologi tas i bruk.
 – Stille ambisiøse krav til innblanding av bærekraftig biodrivstoff på lengre innenlandske flyruter.
 – Sørge for at planene om en tredje rullebane på Gardermoen blir skrinlagt.
 – Bidra til at norsk luftfart baserer seg på virksomheter som har ordnede lønns- og arbeidsforhold og hvor friheten til fagorganisering og krav til sikkerhet blir respektert.

 – Arbeide internasjonalt for at alle flyreiser skal inkluderes i klimaavtaler.
 – Fremme et norsk initiativ til reforhandling av Chicago-konvensjonen med sikte på økte avgifter på internasjonale flyreiser, slik at all internasjonal flytrafikk tar sin andel av utslippsreduksjoner og omstilling.

Havner og farleder

Norge har verdens nest lengste kystlinje. Senterpartiet vil legge til rette for en effektiv og moderne infrastruktur langs kysten, som kan bidra til økt folketall og verdiskaping. Senterpartiet vil ha økt satsing på utbedring av havner og farleder, økt statlig støtte til kommunale fiskerihavntiltak og styrking av maritim overvåking og andre tjenester. Dette vil styrke Norges beredskap, vårt totalforsvar og vår evne til å ta imot allierte forsterkninger og forsyninger ytterligere.

Flere statlige aktører, som for eksempel Forsvaret, har rammeavtaler for frakt av gods sjøveien. Samtidig foregår mye av næringslivets frakt av gods ved bruk av ferger. Senterpartiet mener vi må tenke nytt for å oppnå ambisjonen om å få gods over fra vei og bane til kjøl. Derfor ønsker vi å utrede etablering av flere godsruter som kan gå mellom Finnmark og Østfold. Dette vil kunne avlaste øysamfunn med godsbehov, Forsvarets behov, og det økende behovet til kystruten.

 

Senterpartiet vil:

– Øke den statlige støtten til kommunale fiskerihavntiltak.
– Oppgradere eksisterende beredskapshavner.
– Legge til rette for å flytte mer av godstransporten fra land til sjø, blant annet gjennom å legge til rette for flere intermodale knutepunkt ved containerhavnene, slik at gods lett kan flyttes mellom skip, tog og bil.
– Sørge for rask utbygging av Stad skipstunnel.
– Arbeide for forpliktende utslippsreduksjoner i kystflåten og internasjonal skipsfart.
– Arbeide for å videreutvikle ladestasjoner for skipsfarten og styrke innsatsen for at alle havner skal tilby landstrøm innen 2030.
– Arbeide for at aktuelle norske havner videreutvikles for bygging, sammenstilling og drift av havvindinstallasjoner.
– At farledsbevis kun skal innehas av navigatører fra land Norge har sikkerhetssamarbeid med.

Digitalisering

 Digitale løsninger blir stadig viktigere innenfor de fleste samfunnsområder. Digitalisering og økt bruk av kunstig intelligens kan bidra til å løse store samfunnsutfordringer, men det fører også med seg nye dilemmaer og utfordringer som krever nye politiske løsninger. Det bør legges opp til en forsiktig og moderat tilnærming for å sikre ivaretakelsen av grunnleggende rettigheter. Kunstig intelligens skal ikke trenes på datasett uten at eier av dataene samtykker og nye løsninger bør testes nøye. For å sikre at de metodene som anvendes aksepteres som rettferdige bør modeller og data som modellen trenes på, være tilgjengelige for allmennheten. Forvaltningen og virksomheter må ha en åpenhet rundt alle aspekter knyttet til kunstig intelligens og bruken av den.

 

Senterpartiet vil videreføre samarbeidet med partene i arbeidslivet om digitalt krafttak, der ambisjonen er at Norge skal bli et foregangsland innen digitalisering og kunstig intelligens.

 

Senterpartiet mener det er et statlig ansvar at alle husholdninger og bedrifter i Norge har tilgang til høyhastighetsbredbånd. Det er en forutsetning for å utnytte potensialet som digitalisering og kunstig intelligens gir. Derfor har Senterpartiet i regjering jobbet målrettet for at det blir bygd ut tilgang til høyhastighetsbredbånd til samtlige hus og leiligheter med fastboende, til samtlige bedrifter og til alle innen offentlig virksomhet.

 

Neste mål er at alle har tilgang til gigabitdekning i løpet av 2029. Senterpartiet vil at fylkeskommunene fortsatt skal ha en sentral rolle i å sikre full bredbåndsdekning, med fortsatt sterk statlig finansiering og tilrettelegging gjennom Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) for å nå målene.

Senterpartiets mål er at alle skal være inkludert hele livet. En betydelig andel av den norske befolkningen har manglende digitale verktøy eller digital kompetanse. Senterpartiet vil derfor satse mer på utvikling av hjelpetjenester, samtidig som man legger til rette for analoge alternativer for dem som ønsker det.

Senterpartiet vil stå i front for å skape moderne og effektive offentlige tjenester gjennom digitalisering. Ny teknologi gjør at flere tjenester kan utføres lokalt. Slik kan digitalisering være et virkemiddel for å beholde spredt bosetting og arbeidsplasser i hele landet.

Staten må samarbeide tett med leverandører og med kommunal sektor for å legge til rette for større grad av standardisering av offentlige IKT-løsninger. Digitale løsninger er viktig for å frigjøre ressurser fra administrasjon som kan brukes på bedre tjenester nært folk.

Senterpartiet vil øke næringslivets og innbyggernes bevissthet om personvern og datasikkerhet. Det totale risiko- og sårbarhetsbildet i Norge er blitt mer komplekst. Økt grad av digitalisering medfører større sikkerhetsmessige utfordringer og utfordrer personvernet for den enkelte.
Nettangrep, tekniske feil og naturkatastrofer kan føre til omfattende feil, nedetid i kritiske løsninger og isolasjon av lokalsamfunn. Senterpartiet vil videreføre arbeidet med digitale risiko- og sårbarhetsanalyser og styrke satsingen på forsterket elektrisk kommunikasjon (e-kom) i kommunene.

Stor informasjonsstrøm og sosiale medier gjør kritisk tenkning og kildekritikk blant befolkningen til en del av totalberedskapen vår. Derfor må det legges til rette for at barn, unge og voksne har kunnskap og holdninger som gjør netthverdagen så trygg som mulig. Den digitale beredskapen må styrkes blant privatpersoner, privat sektor og offentlig sektor over hele Norge.

 

Senterpartiet vil:

– Arbeide for praktiseringen av nettnøytralitet, for å sikre likebehandling av alle aktører nasjonalt og internasjonalt.
– Hindre at sensitive data kan bli misbrukt gjennom å motarbeide bestemmelser i handelsavtaler om «fri flyt av data» over landegrensene.
– Sikre at offentlige digitale løsninger i Norge også er tilrettelagte for de samiske språkene.
– Sikre fremdrift i arbeidet med å digitalisere materiale i offentlige og private arkiver.
– Forsterke digitaliseringen i offentlig sektor og videreutvikle sentrale digitale registre og felleskomponenter som Matrikkelen, Folkeregisteret, Enhetsregisteret og Altinn.
– Ha ett enkelt digitalt kontaktpunkt der alle offentlige, økonomiske og rettslige krav er samlet for privatpersoner, organisasjoner og virksomheter.

– Innføre aldersgrense for sosiale medier med digital verifisering.
– Styrke det forebyggende arbeidet for å forhindre overgrep på nett.
– Styrke fokus på internett som del av arbeidet med ungdom og psykisk helse.
– Gi et godt tilbud til ungdom som blir mobbet eller utsatt for uønsket deling på nett, blant annet ved å styrke slettmeg.no.
– At det utarbeides nasjonale råd om digitale vaner.

– Styrke arbeidet og ha bedre koordinering for oppfølging av id-tyveri.

– Styrke Etterretningstjenesten og Cyberforsvaret slik at Norge kan møte trusler mot digital infrastruktur og digitale løsninger fra militære og sivile aktører, ved å investere i personell og materiell.
 – Stramme inn karanteneregelverket for å styrke tilliten til forvaltningen og for å sikre sensitiv informasjon om norsk sikkerhet og beredskap.
 – Sikre at grunnleggende digital infrastruktur blir lagt inn under sikkerhetsloven, inkludert underleverandører.
 – Pålegge offentlige og private virksomheter som eier kritisk digital infrastruktur å gjennomføre risikovurderinger for å identifisere digitale sårbarheter og avhengigheter mellom infrastrukturer.

– Styrke det forebyggende arbeidet gjennom Norsk senter for informasjonssikring (NorsIS) og Næringslivets tryggingsråd for å øke innbyggernes og næringslivets bevissthet om personvern og datasikkerhet, og samtidig sikre den enkelte hjelp ved ID-tyveri, krenkende atferd på nett og digital økonomisk kriminalitet.
– Styrke den digitale beredskapen i kommunesektoren med rådgivning og formidling av kunnskap, informasjon om trusler, hendelser og sårbarheter.

– Sikre alle husholdninger og virksomheter i hele landet tilgang til høyhastighets bredbånd med minimum 1 gigabit/s, og sikre leveringsplikt for bredbånd i de områder hvor det ikke er grunnlag for kommersiell utbygging.
– Sikre fortsatt statlig finansiering av bredbåndsutbygging på minst samme nivå som i dag, og uten kommunal egenandel.
– Sikre utbygging av mobildekning i hele landet og prioritere rask utbygging der det mangler mobildekning langs hovedferdselsårene på land og sjø.
– At det etableres klare nasjonale sikkerhetsregler og kontrollrutiner for utkontraktering av norske datatjenester.

– Øke utbyggingstakten av 5G og stille lovpålagte krav om dekning i spredtbygde strøk ved tildeling av frekvenser.

– Ha en offensiv patentpolitikk innad i offentlig sektor. Innovasjon utviklet av det offentlige skal være under nasjonal kontroll.

Post

Senterpartiet støtter et system som garanterer effektiv postgang for folk og næringsliv i hele landet. Det er viktig å verne om distribusjonsløsninger som sikrer avisombæring også på lørdager.

Senterpartiet vil:
– Forbedre landpostbudordningen, blant annet gjennom samordning av flere tjenester innen distribusjon og varelevering.

– Vurdere å utvide prøveprosjektet "På dørterskelen" i regi av Posten og KS til å omfatte flere kommuner.
– Sikre effektive ordninger som gjør at laboratorieprøver kan bli sendt og mottatt også på lørdager i alle deler av landet og styrke ordningene som gjør at aviser kan distribueres alle hverdager, inkludert lørdag.
– Sikre forutsigbare rammer for postombæring og levering av pakker til dem som ikke bor i nærheten av posttjenester eller post i butikk.

– Sikre lik brevporto i hele landet.