16. Utdanning og forskning: Skolegang som gir jobb, gode liv og verdiskaping

Kunnskap, kompetanse og like muligheter i Norge er grunnleggende i enkeltmenneskers liv og for samfunnet som helhet. For å sikre nødvendig kompetanse over hele Norge må vi legge til rette for fleksible og desentraliserte utdanningsløp.

 

Utdanningstilbudene må møte og svare på endringer i samfunnet, og svare på behovene det fremtidige arbeidslivet har. Elever og studenter må få opplæring som gir jobb.

 

Senterpartiet vil gjøre skolen mer praktisk gjennom hele utdanningsløpet - fra barneskolen til høyere utdanning. I bygd og by bør skoler ta i bruk nærmiljøet i undervisningen. Høyere utdanning skal ha yrkesrelevans og alle profesjonsutdanningene skal ha praksis.

 

Senterpartiet vil ha en sterk og gratis offentlig skole. Skolen skaper rammer for et fellesskap som er viktig for å utjevne forskjeller og gi barn og unge felles referanserammer. Senterpartiet vil at grunnskoler, videregående skoler og høyere utdanning skal ha en desentralisert struktur. Utdanningsinstitusjonene må benytte seg av lokale og regionale fortrinn – og spille på lag med nærmiljøet.

 

Skolen skal ta utgangspunkt i vår kristne og humanistiske kulturarv og verdier som likeverd, likestilling, ytringsfrihet og demokrati. Skolens hovedmål er å fremme kunnskap, mestring, ferdigheter og kritisk tenkning.

Nynorsk og bokmål er likestilte målformer i Norge. Senterpartiet mener at begge skrifttradisjonene skal sikres. Dette krever en særskilt innsats for å styrke det nynorske skriftspråket. På ungdomstrinnet og i videregående skole skal det være obligatorisk opplæring i begge målformer med egen standpunktkarakter og eksamen i hoved- og sidemål. Det må settes av nok midler til utviklingen av nynorske læremidler og læringsressurser, og alle læremidler og læringsressurser må foreligge på nynorsk og bokmål på samme tid.

 

Økt bruk av skjerm i skolen medfører muligheter og utfordringer. Elever opplever i dag mange stressfaktorer fra digitale medier, som tidligere generasjoner ikke har opplevd. Skolen skal hjelpe elevene med å mestre den moderne digitale hverdagen, samtidig mener Senterpartiet at økt skjermbruk i skolen har negative konsekvenser for barn og unge. Senterpartiet ønsker et nasjonalt mobilforbud i grunnskolen. Barnas juridiske rettigheter må ivaretas. Vi vil satse på bedre leseferdigheter og sikre skolene nok lærebøker og tradisjonelle læremidler i tillegg til nødvendig IKT-utstyr. Metodevalget må overlates til lærerne.

Motivasjon, gjennomføring og rådgivning

Senterpartiet er bekymret over frafallet i videregående skole, og særlig innen yrkesfagene. Vi vet at frafall i mange tilfeller kan spores tilbake til barnehagen. Forsterket oppfølging i barnehage og grunnskole, og en desentralisert videregående skolestruktur, vil bidra til at flere klarer å fullføre videregående opplæring.

 

Hele skoleløpet må bli mer relevant for arbeidslivet. For de som faller ut av skolen, er det avgjørende å få et tilbud om jobb fra dag én. Retten til å fullføre videregående opplæring skal ligge fast. Dette kan gjøres gjennom å opprette en fleksibel tilskuddsordning til virksomheter som tar inn de som faller fra videregående utdanning. Vi vil starte ordningen først i utsatte områder med høy andel frafall fra skolen. Senterpartiet ønsker å ha flere alternative opplæringsforløp i samarbeid med bedrifter. Utenforskap må også forebygges gjennom å styrke laget rundt eleven, blant annet ved å ansette flere miljøarbeidere i skolene.

 

Nødvendig informasjon må følge elevene når de går fra barnehage til barneskole, fra barneskole til ungdomsskole og fra ungdomsskole til videregående skole. Slik sikres gode overganger for elevene.

Alle elever skal oppleve et trygt og godt skole- og læringsmiljø som bidrar til trivsel, motivasjon og lærelyst. Det er derfor behov for gode fagmiljøer rundt elevene, som kan bestå av lærere, helsesykepleiere, skolepsykologer, miljøarbeidere, yrkes- og utdanningsrådgivere, lærling-, elev- og mobbeombud og sosionomer. Rådgivning og karriereveiledning fra et tidlig tidspunkt kan gi økt gjennomføring gjennom samarbeid med arbeidslivet. Vi vil satse på tiltak som styrker elevenes psykiske helse, og sikre elevene god tilgang til psykologtjeneste.

 

Senterpartiet vil:

– Styrke yrkesveiledningen for alle elever ved å øke kompetansen til rådgiverne og utvikle nye redskaper for formidling av yrker og utdanninger.

– Gi alle elever i ungdomsskolen tilbud om arbeidslivsfag, i samarbeid med private og offentlige virksomheter, og tilrettelegge for at alle elever kan opprette en elevbedrift eller et tilsvarende prosjekt.

 – Sikre alle ungdommer mulighet til å reise på lokale yrkesmesser og besøke eller få besøk på skolen av lokalt næringsliv.

– Styrke skolehelsetjenesten slik at den kommer opp på de nasjonale målene for antall årsverk per elev.

Læreren

En godt ledet og drevet skole med kvalifiserte lærere er avgjørende for elevene og for samfunnet. Senterpartiet vil gi læreren profesjonelt handlingsrom. Rollefordelingen mellom lærer og forelder bør tydeliggjøres for å legge til rette for samarbeidet mellom skole og foresatte. Lærere og skoleledere bruker stadig mer tid på rapportering og dokumentasjon, og får nye arbeidsoppgaver som øker den totale arbeidsmengden. Læreren må få tid og tillit til å være lærer. Senterpartiet vil prioritere lærerens tid med elevene.

God praksis er avgjørende for alle lærerstudenter. Lærerutdanningene må styrkes, og gjøres mer praksisnær. Senterpartiet vil fortsette arbeidet med å gjøre lærerutdanningene mer åpen, fleksibel og gi flere muligheter til å ta en lærerutdanning. Vi vil gjøre det mer attraktivt å være lærer som kan undervise i mer enn to fag. Det skal være høy kvalitet på grunnskolelærerutdanningen, alle lærere bør få rett til etter- og videreutdanning, særlig innenfor spesialpedagogikk.

 

Senterpartiet vil:

– Styrke den desentraliserte lærerutdanningen som er viktig for å redusere antallet ufaglærte i norsk skole, og øke lærerrekrutteringen i hele landet.

– Gjøre lærerutdanninga mer praksisnær og relevant, og gi kommende lærere mulighet for kompetanse i flere fag og emner tilpasset behovene til små skoler.

– Lærerutdanningene må stå friere til å organisere praksis og bedre praksisveiledning, som sikrer et best mulig grunnlag for å bli lærer.
– Sikre høy kvalitet og relevans på etter- og videreutdanningstilbudene for lærere.
– Åpne for treårig lærerutdanning til grunnskolen med rom for to års påbygning til mastergrad.

– Sørge for at praktisk-estetiske fag skal være en del av grunnskolelærerutdanningene.

– Rekruttere flere yrkesfaglærere ved at fagbrev kvalifiserer for opptak til praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPUY).

– Redusere bruken av målstyring og rapportering i skoleverket samt senke vurderingstrykket.

– At pensjonerte lærere og andre pensjonerte skoleansatte med restarbeidsevne i større grad bør kunne sysselsettes i skolen for å redusere bruk av ufaglærte og sikre god ressursbruk i skoleverket.

– Styrke faglærerutdanningene, og gi rom for delte stillinger ved lærerutdanningsinstitusjonene, slik at lærerne står i praksisfeltet samtidig som de underviser.

Grunnskolen

Grunnskolen er starten på opplæringsløpet til våre barn og er den viktigste felles arenaen for å sikre danning og utdanning gjennom god læring, mestring og utvikling.

Det har over tid blitt mer konkurransefokus i grunnskolen. Dette har økt presset på elevene, uten at det har gitt økte resultater. Konkurransefokuset går på bekostning av lek og nysgjerrighet - som er viktig for barns utvikling. Første skoleår skal være preget av lek, lek- og temabasert aktivitet og undervisning, og være en arena for fellesskap og relasjonsbygging. Slik skal barna få et trygt og utviklende læringsmiljø.
 

Trivsel og trygghet er grunnleggende forutsetninger for faglig og sosial læring. Alle elever har rett til en skolehverdag uten mobbing.

Ungdomsskolen må sikre at alle elever mestrer grunnleggende ferdigheter og får et godt grunnlag for videregående opplæring. Senterpartiet vil ha økt fokus på praktisk og aktiv læring gjennom hele skoleløpet, blant annet gjennom økt vektlegging av praktiske og estetiske fag, arbeidslivsfag fra mellomtrinn og flere praktiske valgfag i ungdomsskolen. Senterpartiet mener at skole i nærmiljøet er avgjørende for å skape gode oppvekstsvilkår over hele Norge.

 

Senterpartiet mener det er positivt at barn fra ulike sosiale, økonomiske og kulturelle bakgrunner går på skole sammen og blir kjent med hverandre. Frittstående privatskoler som er godkjent ut fra alternativ pedagogikk eller religiøst grunnlag utgjør et viktig alternativ og supplement til den offentlige skolen.

 

Senterpartiet vil ikke endre godkjenningsgrunnlag for statsstøtte til privatskoler som tilbyr alternativ pedagogikk eller er livssynsbaserte. Private skoler skal fortsatt ha utbytteforbud og være pålagt de samme innsynskrav og krav om offentlighet om egen virksomhet som offentlige skoler. Senterpartiet vil sørge for at etablering av privatskoler i en kommune ikke svekker kommunens muligheter til å opprettholde og utvikle det offentlige skoletilbudet.

Senterpartiet vil:

– Sørge for mer praktisk undervisning og fokusere på innhold og kvalitet i undervisningen innenfor dagens timetall i skolen, og innføre timeplanfestet frilek på småtrinnet.

– Følge opp evalueringen av seksårsreformen, og sikre at første klasse skal være et skoleforberedende år, med fokus på fysisk aktivitet, frilek, læring gjennom lek og praktisk estetiske fag.

– Sikre at det er lav terskel for utsatt skolestart i grunnskolen

– Styrke opplæringen i digitale ferdigheter og IKT i grunnskolen, inkludert programmering og KI.

– Alle elever skal få muligheter til å lære praktisk grunnleggende matlaging og kunnskap om matproduksjon og hvordan mat dyrkes i grunnskolen. 

– Styrke svømmeundervisningen.
– Gi alle elever god seksualitetsundervisning, med vekt på respekt for andre og grensesetting.

– At det bør være opp til den enkelte skole og lærerens faglige skjønn om det skal gis lekser.
– Redusere testregimet i skolen gjennom å endre det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, herunder avvikle norsk deltakelse i PISA-undersøkelsen, samt erstatte dagens nasjonale prøver med et kartleggingsverktøy for internt bruk.
– Styrke skolebibliotekene i samarbeid med de kommunale folkebibliotekene.

– Styrke opplæring i kvensk og finsk, de samiske språkene og språkene til de nasjonale minoritetene, herunder utdanne flere lærere med språkkompetanse innenfor disse språkene, styrke læremiddelproduksjonen og fjernundervisningstilbudet.

– Sikre at elever med redusert syn, hørsel eller lærevansker får god oppfølging, blant annet ved å styrke læreres kompetanse. 

– Utprøve ordninger med samlingsbasert språkundervisning som supplement i ungdomsskolen for å tilby elever større utvalg av språkfag.

– At elevfinansieringa per elev skal økes med 25 prosent for de 15 første elevene i en klasse, i grunnskolen og videregående opplæring.

– Innføre et sunt skolemåltid for elever i grunnskolen. Måltidet skal være statlig finansiert, og uten egenandel.

– Opprettholde retten til leirskole for elever i grunnskolen.

– Utrede alternativer til dagens eksamensform.

– Tilby elever å ta førerkort som valgfag gjennom ungdomsskole- og videregående.

– Ved godkjenning av søknader om privatskoler med rett til statsstøtte, må distriktspolitiske hensyn vektlegges i større grad enn det som er dagens praksis.

Videregående opplæring

Senterpartiet vil ha et bredt og desentralisert tilbud i videregående utdanning over hele landet. Flest mulig må få mulighet til å bo hjemme mens de går på videregående skole. Elever i videregående opplæring som må flytte på hybel for å fullføre utdanningen skal ikke komme dårligere ut økonomisk enn hjemmeboende elever.

Senterpartiet mener at de studieforberedende programmene skal gi en helhetlig og solid forberedelse til høyere utdanning, med en sterk faglig innretning. I studieforberedende program bør det legges større vekt på valgfrihet, og flere fag bør kunne tilbys som valgfag. Det må også legges til rette for programfag som er lokalt tilpasset.

Det er nødvendig med oppdatert utstyr, særlig når det gjelder ressurskrevende yrkesfagutdanninger og realfagsprogram. Senterpartiet ønsker et tett samarbeid mellom de videregående skolene og lokalt arbeids- og næringsliv når det gjelder hospitering og investering i nytt utstyr. Mer av opplæringen bør gjennomføres i bedrift.

Senterpartiet vil:
– Verne om retten til reelt gratis utdanning.
– Sikre at den enkelte fylkeskommune bestemmer inntaksordningen for videregående opplæring.

– Sørge for at fraværsreglementet i videregående skole blir praktisert på en fleksibel måte som tar hensyn til egenmelding, foreldremelding og gjenoppretter tilliten til foreldre og elever.
– Sikre at borteboerstipendet er en universell ordning, og at stipendbeløpet økes slik at det samsvarer med reelle bo- og leveutgifter for en borteboende elev i videregående opplæring og deretter indeksreguleres.

– Reisestipend skal gjelde reise fra hjemmeadresse til skole, ikke fra grensa til hjemkommunen til grensa til kommunen skolen ligger i. Reisestipendet skal gjenspeile de faktiske reisekostnadene.

– At foresattes reiser for å besøke borteboende elever under 18 år inkluderes i ordningen for reisefradrag.
– Justere og indeksregulere satsene til utstyrsstipend i samsvar med reelt kostnadsnivå.

– Sikre at elever på utdanningsprogrammet musikk, dans og drama (MDD) også har rett på utstyrsstipend på lik linje med idrettsfagene.

– Innføre et videregåendetilskudd til fylkene etter modell fra grunnskoletilskuddet til kommunene

– Gi fylkeskommuner som er alene om å gi videregående tilbud som dekker et nasjonalt behov for opplæring, ekstra midler over statsbudsjettet.
– Åpne for at elever i studieforberedende retning skal ha mulighet til å oppnå studiekompetanse på to år, ved å kunne velge programfag tidligere og øke timetallet i uka.
– Tilby større bredde av programfag ved hjelp av fjernundervisning og samlingsbasert undervisning, og så langt det lar seg gjøre å organisere det slik at tilbudene administreres fra distriktsskoler.
– Styrke satsingen på internasjonalisering, blant annet gjennom utveksling, innenfor studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram.

– Innføre en forsøksordning for omvendt påbyggingsløp for elever på studieforberedende til yrkeskompetanse.

Yrkesfag

Senterpartiet vil styrke rekrutteringen til yrkesfag. Da må vi skaffe flere lærlingplasser, bedre kvaliteten på fagopplæringen og redusere kostnadene ved å ta fagopplæring.
For å få flere elever til å gjennomføre utdanninga med fullt fagbrev må elevene få god oppfølging i læretida. Tilgang på læreplasser til yrkesfagelever må være klar ved inntak til Vg2 i utdanningsløpet.

Senterpartiet vil legge til rette for tett samarbeid mellom videregående skoler og det lokale næringslivet. Næringslivet må bidra med lærlingplasser. Skolene må tilrettelegge for møteplasser mellom bedrifter og elever tidlig i skoleløpet.

Senterpartiet vil:
– At næringslivet og skoleeier samarbeider om å tilby lærlingplasser som svarer til næringslivets behov. Det må tilrettelegges for møteplasser mellom potensielle arbeidsplasser og elever tidlig i skoleløpet.

– Øke grunnfinansiering av yrkesfag i videregående opplæring gjennom finansieringssystemet.

– Øke lærlingtilskuddet.

– Sikre oppfølging av lærlinger som avbryter lærlingtiden.
– Styrke samarbeidet mellom skole og bedrift for å tilby alternative opplæringsløp med større vekt på læring i bedrift.

– Opprettholde kravet om at norske og utenlandske bedrifter må ha lærlinger for å vinne offentlige oppdrag når det gjelder tjenester og bygg- og anleggskontrakter, i bransjer med særlig behov for læreplasser.
– At alle videregående skoler skal tilby fleksible opplæringsløp, blant annet veksling mellom skole og læretid slik at flere kan starte læretida allerede fra Vg1.
– At fylkeskommunene i samarbeid med bedrift og opplæringskontor skal ha hovedansvaret for oppfølging av yrkesfagelever gjennom hele det fireårige løpet med læretid og skoletid. Lærlingene skal ha tilgang til skolenes elevtjenester som sosiallærer, skolehelsetjeneste og rådgivningstjeneste.

– Sikre lokale opplæringskontor for å ivareta elevenes ønsker og næringslivets behov.
– Legge til rette for et tettere samarbeid mellom de videregående skolene og bedrifter om lokaler og utstyr i opplæringen i yrkesfagene.
– Sikre utdanning, kompetanse og lærlingplasser i tradisjonshåndverk.

– Etablere utstyrsdeling på landsbasis for å sikre oppdatert og relevant utstyr i yrkesfag med dyrt og høyteknologisk utstyr, i samarbeid med næringslivet.

– At dagens 3-årige agronomutdanning med mulighet for påbygg til studiekompetanse bør styrkes.

Høyere yrkesfaglig utdanning

Høyere yrkesfaglig utdanning blir stadig viktigere for å sikre arbeidstakere riktig kompetanse for arbeidslivet. Gjennom de siste årene har fagskoletilbudene økt betydelig. Senterpartiet vil sørge for at enda flere gis mulighet til å ta høyere yrkesfaglig utdanning.

 

Høyere yrkesfaglig kompetanse må verdsettes på samme måte som høyere utdanning fra universitet og høyskole.  Fagskoleutdanningen skal ha en selvstendig parallell søyle i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Fagskolene må beholde sin egenart som relevant og praksisnær utdanning med tett samarbeid med arbeidslivet, og evne til raskt å tilpasse utdanningstilbudene til behovene i samfunnet.

 

Senterpartiet vil:

– Opprette 1000 flere fagskoleplasser hvert år fram til 2029.

 – Fylkeskommunene skal ha en sentral kompetansepolitisk rolle i utvikling av fagskoletilbudet i tett samarbeid med fagskolene, partene i arbeidslivet og næringslivet for øvrig, for å løse de regionale kompetansebehovene fremover.

– Styrke etter- og videreutdanningstilbudet for fagskolelærere for å sikre høy faglig kvalitet.

– Sørge for at fagskoletilbudet imøtekommer samfunnets økte behov for høyere yrkesfaglig kompetanse.

– Styrke finansieringen av fagskolene, slik at sektoren gis mulighet til å utvikle og øke fagskoletilbudet i hele landet gjennom faste, fleksible og desentraliserte tilbud.

– Fullføre prosessen med å institusjonsakkreditere fagskoler, slik at fagskolene selv kan godkjenne tilbud uten å måtte søke NOKUT om dette.

– Sikre god kvalitet og utvikling både for offentlige og private fagskoler.

– Sikre best mulig tilrettelegging for studenter som kombinerer fagskoleutdanning med jobb, familie og ulike livsfaser.

Høyere utdanning

Samfunnet er avhengig av kunnskap, forskning og innovasjon. Universitet- og høyskolesektoren er viktig for å utvikle det norske samfunnet. De skal sikre at Norge har den kompetansen vi trenger og at vi hevder oss internasjonalt i utvikling av ny kunnskap.

 

Universitets- og høyskolesektoren er en mangfoldig sektor og det skal den fortsatt være. Ulike institusjoner har ulike strategiske prioriteringer. Det er viktig for Senterpartiet at vi sikrer utdannings- og forskningsmiljø som er tett på arbeidslivet, er i forskningstoppen og på ulike måter bidrar til å utvikle hele Norge.

Senterpartiet ønsker at særlig profesjonsfagene har gode utviklingsmuligheter. Profesjonsfagene skal holde høy kvalitet, være forskningsbaserte, praksisnære og ha fokus på arbeidslivets behov i regionen institusjonen er lokalisert i. Profesjonsutdanningene er detaljregulert. Mål og resultatkrav bør tilpasses jevnlig, slik at reglene ikke hindrer institusjonenes utvikling av studiene.

Universitets- og høyskolesektoren må få tillit, og detaljstyring må begrenses. Slik legges det til rette for at institusjonene kan ivareta nasjonale og regionale behov. Det handler om digital og grønn omstilling, og store demografiske utfordringer knyttet til befolkningssammensetning og mange års sentralisering. I tillegg krever den globale situasjonen at økt sikkerhet, beredskap og internasjonal samhandling prioriteres.

Det skal være et bærende prinsipp for høyere utdanning at alle utdanninger skal føre studenter ut i arbeidslivet. Senterpartiet er opptatt av at institusjonene og studentene skal samarbeide i utstrakt grad med relevant næringsliv, offentlige virksomheter, samfunnsliv og kulturliv. Innovasjon, forskning og entreprenørskap må inngå som en naturlig del av studentenes hverdag.

Alle studier bør ha tilbud om utveksling og forskningssamarbeid med utenlandske institusjoner integrert i studiet.

 

Senterpartiet ønsker å optimalisere arbeidsfordelingen mellom direktorater og sektoren. En del av dette arbeidet er å desentralisere direktoratsfunksjoner. Desentralisering er særlig aktuelt for deler av virksomheten til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), NOKUT og Forskningsrådet.

Senterpartiet vil:
– Ivareta sektorens regionale oppdrag og stimulerer til at tilbudene svarer best mulig til samfunnets behov, og sikrer fleksible og desentraliserte studietilbud.
– Ha som ambisjon at studieløp der undervisningen er forelesningsbasert skal tilbys desentralisert og/eller digitalisert.

– Sikre at finansieringssystemet for høyskole og universitet stimulerer til gode etter- og videreutdanningstilbud i hele landet.
– Videreføre arbeidet med å stimulere til praksisnære utdanninger, og øke studenters deltakelse i forskning.

– Legge til rette for internasjonal utveksling underveis i studieløpet, og muligheten til å ta hele eller deler av graden utenlands.
– Videreføre arbeidet for økt gjennomføring i høyere utdanning.
– Sikre hensiktsmessige overganger mellom høyere yrkesfaglig utdanning og universitet/høyskole.

– Styrke norsk som fagspråk på nynorsk og bokmål. Ansatte ved norske universiteter og høyskoler har et særlig ansvar for å utvikle, vedlikeholde og formidle et godt norsk fagspråk.
– Støtte utviklingen av Sámi allaskuvla/Samisk høgskole. 
– Mandat og oppgaver til direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-diR) må samsvare med ønsket om å sikre myndighet og ansvar hos universitetene og høyskolene. Dette for at beslutninger tas nærmest mulig de det angår.
– Prioritere utdanningstilbud til det vi har behov for i samfunnet. Det gjelder særlig innenfor helse og sosial, IKT og utdanninger vi trenger for nødvendig omstilling i samfunnet. Det innebærer at det må utdannes flere innen områder der behovene i samfunnet er størst, og færre der behovene ikke er like store.

– Legge til rette for at oppgaver og deler av statlig virksomhet knyttet til høyere utdanning flyttes ut av Oslo.

– Sikre den akademiske friheten, ytringsfriheten og et godt ytringsklima for ansatte i

universitets- og høyskolesektoren.

 

Studentvelferd

For å sikre lik rett til utdanning og at studiegjennomføringen er optimal for studenter og samfunnet er det viktig å legge til rette for god studentvelferd. Det gjelder de økonomiske virkemidlene til Statens lånekasse og tilbudene som studentsamskipnadene og andre bidrar til, som bolig, helsetjenester og andre velferdstiltak.

 

Senterpartiet har de siste årene sørget for en merkbar styrking av studentøkonomien, og vil fortsette dette arbeidet slik at lik rett til utdanning er reelt for alle.

 

Studenter har rett til egnet individuell tilrettelegging når de trenger det. Det innebærer at institusjonene skal være fleksible og jobbe aktivt for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter for alle studenter enten de får barn i studietida, eller har andre ulike individuelle behov for tilrettelegging.

 

Senterpartiet vil:

– Fortsette å styrke studiefinansieringen slik at den både sikrer lik rett til utdanning og tilstrekkelig med tid til utdanning, opp mot behovet for arbeidsinntekt og fritid.

– Øke studiestøtten til 1,5G og knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden (G) for å sikre en mer forutsigbar utvikling i studiestøtten over tid.

– Legge bedre til rette for å få og å ha barn i studietiden, gjennom gode permisjonsrettigheter, økonomisk støtte og fleksibilitet i forbindelse med eksamen, praksis og øvrige obligatoriske studieaktiviteter.

– Styrke studenthelsetilbudet ved samskipnadene og bidra til at vertskommuner oppretter allmennlegestillinger og andre nødvendige helsetilbud for studenter.

– Styrke forebyggende arbeid for studenters psykiske helse og tiltak mot ensomhet.

– Opprettholde gratisprinsippet i høyere utdanning.

– Studiesteder skal så langt som mulig tilpasse obligatorisk aktivitet slik at de som har fravær grunnet lovregulert politisk arbeid har mulighet til å få semesteret godkjent.

– Bygge 3000 nye studentboliger i året og styrke arbeidet med renovering av eksisterende studentboliger.

Forskning

Grunnleggende og langsiktig oppbygging av kunnskap må basere seg på fri, kritisk og uavhengig forskning. Vår nasjonale forskningsinnsats har betydning for videreutvikling av velferdsstaten og for vår internasjonale konkurranseevne.

Det offentlige har et særlig ansvar for å ivareta vilkårene til grunnforskning. Et kunnskapsbasert nærings-, samfunns- og kulturliv forutsetter tett samarbeid mellom aktører innen disse feltene og universitet, høgskoler og forskningsinstitutter. Veien fram til kommersialisering av forskningsresultater må understøttes bedre, slik at forskningen kan danne grunnlaget for innovasjon og gründervirksomhet.

 

Senterpartiet vil bidra til regional forskning og innovasjon over hele Norge.

Derfor vil Senterpartiet stimulere til at næringslivets investeringer i forskning øker. Slik skal norsk næringsliv bli i stand til å møte fremtidens utfordringer og muligheter.

 

Norge har flere strategiske forsknings- og utdanningssamarbeid på tvers av institusjoner og verdensdeler, og henter mye forskningsmidler fra Horisont Europa. Vi vil fortsette å hente ut betydelig finansiering til høykvalitets forskning og utvikling gjennom kommende rammeprogram.

 

Den globale sikkerhetspolitiske situasjonen gjør at norsk forskning kan være av interesse for uønskede interessenter. Senterpartiet vil legge til rette for at vi har gode systemer som ivaretar nasjonale interesser. Kunstig intelligens vil ha stor betydning for hele samfunnet og vil påvirke hverdagen vår på en lang rekke områder. Derfor er Senterpartiet opptatt av å sørge for forskning på både selve KI-teknologien og konsekvensene av KI.

Senterpartiet vil:
– Sikre at det offentliges investeringer i Forskning og utvikling (FOU) fortsatt holdes på et høyt internasjonalt nivå.

– Arbeide for at næringslivets FOU-investeringer i tråd med nasjonale ambisjoner øker til 2 prosent av BNP.
– Arbeide for at forskning og forskere får gode rammevilkår.
– Arbeide for mer åpen forskningspublisering for å gjøre kunnskapen tilgjengelig for flere.
– Sikre finansiering av regionalt forankret forsknings- og utviklingsarbeid.
– Sikre forskningsinstitutter en nødvendig basisfinansiering.
– Styrke regional forskning i fylkeskommunen, som eksempelvis gjennom Forregion.

Livslang læring

Med et sterkt omstillingsbehov i arbeidslivet er mange arbeidsgivere og arbeidstakere avhengig av ny eller oppdatert kunnskap. Ved å tilby modulbaserte fag i videregående skole, kan voksne fullføre fag de mangler, og bygge på sin eksisterende kompetanse til nye fagbrev.

For å legge til rette for at dagens arbeidstakere kan tilbys omskolering og etter- og videreutdanning, må videregående skoler, fagskoler, høyskoler og universiteter i større grad tilby moduler, kortere kurs og flere muligheter for kompetansepåfyll.

Livslang læring er nødvendig for å utvikle demokratiet, fremme god integrering og bekjempe utenforskap. Senterpartiet vil legge til rette for livslang læring gjennom styrking av desentraliserte og fleksible utdanningstilbud gjennom samarbeid med studiesentrene. Senterpartiet mener at folkehøgskolene har et viktig utdanningstilbud som bør ivaretas og utvikles.

 

Senterpartiet vil legge til rette for desentraliserte utdanningsmuligheter. Derfor har vi etablert en tilskuddsordning til drift for studiesentrene. Vi vil videreutvikle tilskuddsordningen for å sørge for at flere personer skal få utviklet kompetansen sin der de bor, og at arbeidslivet over hele Norge får tilgang på kompetent arbeidskraft.

Senterpartiet vil:
– Tilrettelegge for livslang læring gjennom å styrke voksenopplæringstilbudet i regi av frivillige organisasjoner, studieforbund og videregående skoler.
– Styrke folkehøgskolene og bidra til å beholde folkehøgskolenes særpreg og egenart.
– Styrke desentraliserte utdanningstilbud gjennom blant annet videreutvikling av ordningen med driftstilskudd til studiesentrene i Norge, samt ivareta mulighetene for voksnes læring innenfor øvrige, offentlige skoletilbud.

– Legge til rette for at universitetene og høyskolene tilbyr flere utdanninger i samarbeid med de desentraliserte studie- og høgskolesentrene.
– Støtte et tettere samarbeid mellom bedrifter og utdanningsinstitusjoner, slik at arbeid og videreutdanning kan kombineres.
– Gi permitterte og arbeidsledige muligheten til å ta utdanning i ledighetsperioden.
– At flere får mulighet til å ta fagbrev på jobb utenfor lærlingordningen.

– At fremmedspråklige innvandrere skal gis gode og grunnleggende muligheter for kompetanse og livslang læring. Fylkeskommunene og de videregående skolene må bidra i samhandling med kommunene for å gi et godt grunnlag for videre muligheter