17. Utenriks- og sikkerhetspolitikk: Norske interesser og internasjonal solidaritet

Utenrikspolitikkens mål er å ivareta Norges interesser. En aktiv utenrikspolitikk er viktig for å sikre nasjonal kontroll over egne ressurser og territorium, å skape trygghet og gode liv for folk i hele Norge.

 

En liten, suveren stat som Norge er avhengig av internasjonal respekt for folkeretten, for vår egen sikkerhet og for et godt internasjonalt samarbeid. Det er viktig med arenaer der selvstendige stater kan samarbeide om felles utfordringer, der også små land respekteres og har en selvstendig stemme. Derfor er et sterkt og velfungerende FN nødvendig.

 

FN-systemet har utfordringer, og anklages blant annet for å ha en struktur med manglende representativitet og som hindrer organisasjonen i å agere i mange konflikter. De internasjonale finansinstitusjonene kritiseres også av mange land for skjeve maktforhold. Det bidrar til mistillit i globale fora. Det er i Norges interesse å støtte opp om reformer som styrker disse organisasjonens legitimitet og effektivitet.

 

Økt geopolitisk usikkerhet og erfaringene fra pandemien understreket også sårbarheten i global frihandel. Behovet for økt selvforsyning og kontroll på forsyningskjedene på kritiske varer er blitt enda viktigere for alle land i verden. Senterpartiet er opptatt av at Norge skal ha rett til å prioritere nasjonal kontroll og beredskap, og vi er opptatt av at andre land må ha samme mulighet.

 

Mange av utfordringene vi står overfor er regionale eller globale og kan bare løses i fellesskap. Klimakrisen, fattigdom, migrasjon, krig og konflikt er noen eksempler på dette. Det er i vår egeninteresse å bidra til løsninger på disse utfordringene. I Norge har vi lykkes i å bygge et land med sterkt folkestyre, godt styresett og forvaltning og sterk økonomi. Senterpartiet mener det pålegger oss en ekstra forpliktelse til å bidra internasjonalt.

 

Multilateralt samarbeid og avtaler er i ferd med å bli fortrengt av stormaktsrivalisering. Det er økende mistillit mellom ulike regioner og grupper av land i verden. Det er ikke i Norges interesse og kan på sikt svekke vår stilling i det internasjonale samfunnet. Krig og konflikt i eget nærområde krever økt norsk innsats og oppmerksomhet. Samtidig har behovene for internasjonal innsats andre steder i verden aldri vært større. Humanitære kriser og klimaendringene har allerede katastrofale konsekvenser. Senterpartiets svar på dette er sterkt internasjonalt samarbeid mellom selvstendige stater, basert på tanken om folkesuverenitet, menneskerettigheter og folkeretten.

 

Norge må fortsatt være en betydelig bidragsyter til humanitær nedrustning, humanitær innsats, utviklingshjelp og fred- og forsoningsarbeid. FNs bærekraftsmål er nasjonalstatenes felles plan for å sikre sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft innen 2030. Dessverre er vi langt unna å nå målene. Norge vil styrke innsatsen for bærekraftsmålene nasjonalt og internasjonalt.

 

Nasjonalstatene og demokratiet er under press mange steder i verden. Det samme gjelder grunnleggende menneskerettigheter og likestilling. Norsk innsats internasjonalt har sin forankring i universelle menneskerettigheter.

 

Kriger og folkerettsstridige angrep på stater som Norge anerkjenner, påfører den sivile befolkningen store lidelser og er ødeleggende for politisk dialog og folk-til-folk-samarbeid. Senterpartiet mener Norge må støtte opp under nødvendige sanksjonsregimer og annen innsats for å hindre at slike maktovergrep får fortsette. Vi vil også anstrenge oss for å finne alternative måter for å forvalte felles interesser og naturressurser i nord, for eksempel knyttet til forvaltning av felles fiskeressurser, klima og miljø. Prinsippene for forvaltning av Oljefondet må være i tråd med de til enhver tid gjeldende internasjonalt anerkjente standarder og prinsipper fra OECD og FN.

 

Norge skal hegne om respekten for internasjonal humanitærrett, samt de grunnleggende humanitære prinsippene om upartiskhet, nøytralitet og uavhengighet.

 

Norge skal være en internasjonal pådriver for å sikre at forbudene mot klasevåpen og landminer overholdes, og for at stater forplikter seg til å unngå bruk av eksplosive våpen i byer. Vi vil jobbe for nasjonal og internasjonal regulering av autonome våpen slik at det settes krav til betydningsfull menneskelig kontroll.

 

Senterpartiet vil hegne om og styrke Ikkespredningsavtalen (NPT). Norge skal være i front, bygge kunnskap og bidra til konsensus i FN om effektive tiltak for å verifisere fremtidig kjernefysisk nedrustning. Det er et mål på sikt at Norge skal signere FN-traktaten om forbud mot kjernevåpen, noe som forutsetter at vi lykkes med gjensidige og verifiserbare avtaler om nedrustning. Det er et mål at Norge skal signere FN-traktaten om forbud mot kjernevåpen. Senterpartiet vil jobbe for nasjonal og internasjonal regulering av autonome våpen slik at det stilles krav til betydningsfull menneskelig kontroll.

Samene lever på Nordkalotten, og en stor del av dem lever i Norge. Senterpartiet mener derfor at Norge har et stort ansvar for å legge til rette for et godt samarbeid om samepolitiske spørsmål på tvers av landegrensene.

Nordisk samarbeid

Senterpartiet mener styrket samarbeid i Norden er viktigere enn på lenge, og vil ha økt innsats i alle sektorer for å bidra til dette. Samarbeidet i Norden bygger på nasjonal suverenitet, språk-, kultur- og verdifellesskap, og det er viktig å utvikle dette gjennom folk-til-folk-samarbeid.

 

Vi må særlig styrke samarbeidet med våre nærmeste naboer når det gjelder forsyningssikkerhet og kriseberedskap, og vi må ha større kontroll med viktige verdikjeder. Dette skal gjennomføres på en måte som styrker vår nasjonale beredskap. Digitale og byråkratiske grensehindre må fjernes, og det må investeres i viktig transport- og kommunikasjonsinfrastruktur som knytter regionen sammen.

 

Senterpartiet vil:

– Bygge ned digitale og byråkratiske grensehindre.

– Investere mer i transport- og kommunikasjonsinfrastruktur som binder regionen sammen.

– Legge til rette for tettere samarbeid i nordisk forsvar.

– At fellesnordisk beredskap og forsyningssikkerhet utvikles, inspirert av et nordisk totalforsvarskonsept.

– Få på plass en nordisk-baltisk løsning for bruk av nasjonal elektronisk ID på tvers av landene.

– Styrke kunnskap om Nordens språk og samfunnsliv i kommende læreplaner.

– Legge til rette for tettere samarbeid mellom nordiske rikskringkastere (Nordvision) og andre medier, som kan bidra til en nordisk offentlighet med delt innhold uten dubbing av skandinavisk.

– Utvikle nordisk samarbeid om automatiske oversettelser og annen språkteknologi.

– Styrke rammebetingelsene for folk-til-folk-samarbeid og nordisk studie- og arbeidsutveksling.

Internasjonal handel

Senterpartiet er bekymret for den maktforskyvningen som i lang tid har skjedd i forholdet mellom statlige myndigheter og multinasjonale selskaper – og dermed mellom internasjonal storkapital og folkevalgte. Mange multinasjonale selskaper flytter virksomhet mellom land på en slik måte at de betaler minst mulig skatt. Det betyr ikke bare mindre penger til finansiering av velferd; det svekker også konkurransekraften til norske bedrifter som skatter i Norge.

Om man vil ha stabile samfunn med små forskjeller, må man ta vare på det demokratiske fellesskapet i nasjonalstaten. Dette fellesskapet sikres best gjennom gode offentlige tjenester og et åpent politisk system der de styrende står til ansvar for innbyggerne. Senterpartiet støtter ikke at Norge inngår handelsavtaler som innsnevrer norske folkevalgtes rett eller mulighet til politisk styring. Vi er motstander av handelsavtaler som vil føre til brudd på felles klimaforpliktelser eller som svekker menneskerettighetene.

 

Senterpartiet mener at regelverket for internasjonal handel blant annet i WTO må ha en bedre balanse mellom hensynet til frihandel og lands behov for å sikre egen grunnleggende beredskap. Alle land skal ha rett og plikt til å produsere mat til egen befolkning. Utviklingsland må ha anledning til å bygge egne verdikjeder og øke selvforsyning av grunnleggende produkter. Dette må også være Norges posisjon i internasjonale handelsforhandlinger.

 

 Senterpartiet vil:
– Forhindre at handels- og investeringsavtaler begrenser det nasjonale og lokale folkestyret, inkludert råderetten over naturressursene.

– Sikre at vår utforming av distrikts- og regionalpolitikk, skatte- og avgiftspolitikk, helsepolitikk og alkoholpolitikk, sysselsettingspolitikk, energipolitikk, likestillingspolitikk, landbruks- og fiskeripolitikk, samt vår eiendomspolitikk, ikke skal kunne utfordres av internasjonale handelsregler.

– Avvise internasjonale investeringsavtaler med investor/stat-tvisteløsningsmekanisme.
– Arbeide for endringer i WTO som åpner for lands behov for egen beredskap og verdiskaping på egne ressurser.
 – Fremme demokrati og menneskerettigheter i dialoger om handelsavtaler.
 – Etterstrebe større åpenhet i handelsforhandlinger og bidra til at forhandlingsdokumenter i større grad offentliggjøres, for å legge til rette for en offentlig og demokratisk debatt.
 – Si «nei» til handelsavtaler som undergraver menneskerettighetene eller Norges evne til å produsere mat til egen befolkning.

Internasjonal utvikling

FNs bærekraftsmål ligger til grunn for norsk utviklingsinnsats. Utviklingssamarbeid handler om å bidra til positiv samfunnsutvikling slik at alle land klarer å sikre gode liv til egen befolkning. Senterpartiet er opptatt av at utviklingsland må ha mulighet til å skape verdier og arbeidsplasser på egne ressurser og bygge opp egen beredskap og forsyningssikkerhet, akkurat slik vi ønsker det i Norge.

 

Det er i norsk interesse å opprettholde vår posisjon som en forutsigbar og pålitelig samarbeidspartner internasjonalt. Det er viktig for et lite land å bygge tillit og relasjoner i internasjonalt samarbeid. Det øker norsk sikkerhet. Investeringer i stabilitet og utvikling i regioner som grenser mot vårt kontinent er også en investering i egen sikkerhet.

 

Norge skal fortsatt gå foran i kampen mot fattigdom. Bistand er fortsatt viktig for mange land, og uten høy bistand vil ikke verden lykkes med å nå bærekraftsmålene. Senterpartiet støtter en politikk som bidrar til utjevning mellom land og innad i land. Senterpartiet mener at Norge fortsatt skal ha en ambisiøs politikk for utviklings- og nødhjelp, innrettet for å møte mottakernes behov.

 

Enhver skal ha mulighet til å ta selvstendige og ansvarlige valg rundt egen kropp og seksualitet. Muligheten til å ta egne valg gjennom likestilling, informasjon og tilgang til tjenester som prevensjon har gitt reduserte fødselstall i land der fruktbarheten tradisjonelt har vært høy. Norge må ta en aktiv del i arbeidet for å sikre trygge fødsler og selvbestemt abort, og prioritere arbeidet for å hindre barneekteskap, vold og overgrep.

Behovet for internasjonal finansiering av utvikling og klimaarbeid er langt større enn det tradisjonell bistand monner. Norge bør jobbe for å få nye finansieringskilder på plass, og gå i bresjen for modeller som kan mobilisere flere private finansieringskilder. Utover bistandspolitikken skal Norge jobbe for økt nasjonal mobilisering av offentlig finansiering, blant annet gjennom bedre skattesystemer og internasjonalt skattesamarbeid.

 

Norsk utviklingshjelp bør være rettet mot områder der Norge kan bidra med særskilt kompetanse, som jordbruk, havbruk, fiskeri, forvaltning av naturressurser, energi, omfordeling og skatt, folkehelse, demokrati og likestilling.

 

Matsikkerhet er en grunnleggende forutsetning for mange av bærekraftsmålene, og økt matsuverenitet i utviklingsland kan bidra til å stimulere til økonomisk vekst og sosial utvikling. Norge bør fortsatt prioritere investeringer i primærnæringer og matsystemer i utviklingsland. Dette gjør landene mer selvforsynte, mindre avhengige av matimport og det fremmer deres økonomiske utvikling.

 

Klimaendringer og ekstremvær preger alle land og skaper menneskelig lidelse og økonomiske utfordringer. Norge skal fortsatt prioritere bekjempelse og tilpasning til klimaendringer gjennom bistand, teknologioverføring og investeringer.

Stadig mer av internasjonal bistand finansierer globale fellesgoder, på bekostning av tradisjonell fattigdomsbekjempelse. Senterpartiet mener Norge må bidra til begge, men at bekjempelse av fattigdom i de fattigste landene i verden ikke må bli skadelidende av at behovene til fellesinvesteringer på globalt nivå også øker.

 

Senterpartiet vil:
– At Norge skal bevilge minst 1 prosent av BNI til utviklingshjelp innenfor OECDs ODA-retningslinjer. Dette sikrer at bistanden har som mål å fremme økonomisk utvikling og velferd i utviklingsland.

– Videreføre satsinger på matsikkerhet, klimatilpassing, fornybar energi, helse, seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, likestilling og bekjempelse av ulikhet i norsk bistand.

– Ivareta fleksible humanitære budsjetter, og sikre at man tidligere tenker forebygging og langsiktighet i håndtering av humanitære kriser.

– Opprettholde andelen av bistanden som går til fattigdomsbekjempelse. Finansiering i globale fellesgoder bør ikke gå på bekostning av dette.

– Bidra til at mer av norsk bistand går til lokale aktører med legitimitet i lokalsamfunnene de opererer i, også i humanitære kriser.

– Investere i matsikkerhet, klimatilpassing og konfliktløsning i land i Midtøsten og Afrika for å forebygge farlige fluktruter og uønsket migrasjon, og på den måten indirekte verne om asylinstituttet.

– Fortsette det sterke globale samarbeidet om helseberedskap for å sikre tilgang til vaksiner, medisiner og helseteknologi

– Styrke bærekraftige skattesystemer i utviklingsland og det globale samarbeidet om mer rettferdige, globale skattesystemer, og videreføre Norges ledende rolle i det internasjonale arbeidet for å bekjempe ulovlig kapitalflyt og skatteunndragelse.

– Bidra til løsninger på den voksende gjeldskrisen i utviklingsland, blant annet gjennom å få på plass omforente regler for ansvarlig låntaking og ansvarlig långivning.

EU/EØS

Den politiske og økonomiske integrasjonen i EU undergraver folkestyret og fratar medlemslandene økonomisk og politisk handlefrihet. Resultatet er større ulikhet og svekket folkevalgt kontroll. Senterpartiet er sterk motstander av norsk medlemskap i EU. Medlemskap ville fått store konsekvenser for Norges mulighet til å føre en selvstendig utenriks-, handels-, landbruks- og fiskeripolitikk, energipolitikk, samt pengepolitikk.
 

Senterpartiet mener dagens EØS-avtale er for inngripende og begrenser norsk sjølråderett på mange viktige politikkområder. Senterpartiet mener Norge ikke må avgi suverenitet til EU. Senterpartiet vil arbeide for en tilknytning til EU som sikrer gode rammevilkår for Norges handel og samarbeid med EU-landene. Blant annet i form av fortsatt tollfri eksport til EU-markedet for alle industrivarer. Samtidig må tilknytningen gi større handlefrihet for norske folkevalgte.

 

Så lenge Norge er en del av EØS vil Senterpartiet utnytte de mulighetene avtalen gir for å ivareta norske interesser.

 Senterpartiet vil:
 – Være garantist mot norsk EU-medlemskap og gå mot alle forsøk på å fremme en norsk søknad om EU-medlemskap.

– Erstatte EØS-avtalen med handels- og samarbeidsavtaler med EU, etter reforhandlinger.

 – Si nei til nye avtaler med EU som inkluderer giljotinklausul eller gir forrang til EU-retten eller noen av EUs institusjoner, organer og byråer.

– Bruke reservasjonsretten når direktiver og forordninger utfordrer grunnleggende norske interesser.

– Utfordre handlingsrommet i EØS-avtalen i større grad enn i dag, blant annet gjennom tydeligere posisjoner og tidligere og mer aktiv dialog med EU, Island og Liechtenstein.

– I større grad prøve saker for EFTA-domstolen.

– Bruke EØS-komiteen mer aktivt for å løfte politisk utfordrende saker.

– Utfordre rigiditeten i EØS-systemet for å få rom for økt lokal tilpasning av regelverk, inkludert gjennom å insistere på materielle tilpasninger i forkant av inkorporering av nytt regelverk.

– Ta initiativ til å endre ESAs prioritering av saker, slik at klagesaker prioriteres over saker ESA tar opp på eget initiativ.
– Avvise å inkludere regelverk i EØS-avtalen som ikke er EØS-relevant eller som er i strid med Grunnloven.

– Invitere Færøyene, Grønland og Storbritannia til EFTA-medlemskap.

– Endre utredningsinstruksen slik at man synliggjør alternative og bedre løsninger dersom man ikke var bundet av EØS-forpliktelser.

– Melde Norge ut av Schengen-samarbeidet. Så lenge Norge er en del av Schengen-samarbeidet vil vi bruke handlingsrommet innenfor dagens avtale til å forsterke den nasjonale grensekontrollen.