2. Beredskap: Styrket nasjonalt totalforsvar
Den beste beredskap og forsvar er bosetting, god infrastruktur, matproduksjon og annen næringsvirksomhet spredt over hele Norge. Senterpartiet mener at det legger grunnlaget for sterk nasjonal motstandskraft og mobiliseringsevne.
Totalforsvaret omfatter samarbeid mellom det sivile samfunn og Forsvaret i hele krisespektret; fra fred, via sikkerhetspolitisk krise og til væpnet konflikt. Senterpartiet vil styrke totalforsvaret over hele Norge. Senterpartiet fikk nedsatt totalberedskapskommisjonen og leverte en totalberedskapmelding til Stortinget.
Vår del av verden har siden andre verdenskrig opplevd fred og fremgang. Det internasjonale bildet er nå preget av større spenninger og mer usikkerhet. Russland angrep Ukraina, og flere land har opplevd en svekkelse av demokratiske normer og verdier.
Hybride trusler sammenholdt med bruk av teknologi, usikre globale forsyningslinjer og økt mobilitet har endret sikkerhetssituasjonen. Dagens sikkerhetspolitiske situasjon er alvorlig, og vi kan stå overfor økt konfrontasjon mellom totalitære regimer og demokratier. Det nye trusselbildet krever fornyet samhandling på tvers av sektorene for å sikre befolkningen tilgang på det aller nødvendigste i kriser og krig.
"Akkurat-i-tide"-prinsippet har preget samfunnet siden Berlinmurens fall. Vi vil erstatte det med “føre-var”-prinsippet og lage en langtidsplan for sivil beredskap.
Den teknologiske utviklingen skaper nye muligheter, men også sårbarheter og nye utfordringer. Offentlige instanser, næringsliv og privatpersoner er utsatt for digitale trusler. Senterpartiet mener det er viktig å prioritere ressurser til etterretning, samt ivaretakelse av infrastruktur og kompetansebygging for virksomheter og folk.
Befolkningen, kommunene, nødetatene, den offentlig organiserte redningstjenesten og frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner er bærebjelkene for beredskapen vår.
Befolkningen må sikres god informasjon om hva den enkelte skal bidra med for å avhjelpe situasjoner langs hele krisespektret. Ved at flest mulig av landets innbyggere kan hjelpe seg selv i en akuttsituasjon, er det offentlige bedre rustet til å bistå de som trenger det mest. Ressursene som skal håndtere krisene, må være spredt over hele landet. Bosetting og infrastruktur i Øst-Finnmark er av særlig betydning for hele Norges totalberedskap.
Klimaet er i endring på grunn av global oppvarming. For Norges del vil det bety høyere gjennomsnittstemperaturer, mer nedbør og mer ekstremvær. Det vil bli økt risiko for flom og skred, mer styrtregn og havnivåstigning. De samfunnsområdene som blir spesielt utsatt er landbruk, bygg og anlegg, vann og avløp, og samferdsel. En viktig del av å bygge beredskap for framtiden handler om å integrere hensynet til klimaendringene i samfunnsplanleggingen.
Senterpartiet vil:
– Sørge for at vi får på plass en langtidsplan for sivil beredskap i kommende stortingsperiode.
– Styrke og beskytt norsk matproduksjon og foredling i hele landet for å sikre vår kapasitet til å produsere og beredskapslagre mat.
– Videreføre og styrke satsingen på beredskapslager for korn. Lagring bør skje både i sentrale lagre og desentralisert på gårder.
– Sikre tilstrekkelig beredskapslager av kritiske legemidler og medisinsk utstyr over hele landet, slik at befolkningen har tilgang på nødvendige medisiner i krisesituasjoner.
– Styrke nasjonalt eierskap og kontroll over strategisk viktige bedrifter, infrastruktur, teknologi og verdikjeder som bidrar til beredskap og sikkerhet.
– Sørge for at vi har et godt nok lovverk som hindrer uønskede utenlandske direkte og indirekte investeringer i og drift av for eksempel infrastruktur, naturressurser og eiendom i Norge.
– Kartlegge og avvikle utenlandsk eierskap til eiendommer som har en strategisk etterretningsmessig beliggenhet.
– Sikre redundans i IKT og kraftforsyningen som del av en beredskapspakke for samfunnskritisk infrastruktur.
– Sikre et driftssikkert nødnett med dekning i hele landet i samarbeid med de kommersielle aktørene i det norske markedet. Redundans og tilgang må sikres for alle relevante aktører.
– Ha tilstrekkelig datalagring for samfunnskritiske formål.
– Sikre at ansvarlige myndigheter har tydelig mandat, kompetanse og kapasitet til å avdekke og motvirke forsøk på å spre desinformasjon og svekke nasjonal beredskap, innenfor rammen av ytringsfrihet og pressefrihet.
– Få på plass tilstrekkelige ressurser til forebygging og etterretning av digitale trusler og angrep også på kommunalt og fylkeskommunalt nivå.
– Ruste opp og bygge nye tilfluktsrom som kan gi reell beskyttelse for befolkningen, samt gjeninnføre krav til tilfluktsrom ved oppføring av nye offentlige bygg.
– Vektlegge sikkerhet og beredskap mer i offentlige innkjøp og anbud.
– Ha mer samøving mellom Forsvaret, frivillige organisasjoner, næringslivet, helsevesenet, brannvesenet og politiet, samt kommune og fylkeskommune, for å sikre bedre samhandling ved krisehendelser.
– Gi statsforvalterne og Sysselmesteren et tydeligere ansvar og en samordningsrolle i arbeidet med klimatilpasning.
– Bedre kvaliteten og tilgjengeligheten i det offentlige kartgrunnlaget for å forebygge skader som følge av klimaendringer.
– Videreutvikle metoden i analyser av krisescenarioer for systematisk å ta hensyn til klimaendringer i vurderinger av fremtidig risiko.
– Stille krav til økt kapasitet til reservestrøm på telenettet
Kommunene og fylkeskommunene
Kommunene må settes i stand til å gjennomføre oppdaterte risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) og å ha beredskapsplaner. Kommunale beredskapsråd må etableres, enten i hver enkelt kommune eller i samarbeid med nabokommuner. Beredskapsrådene må være bredt sammensatt. Næringsliv og frivillighet må delta for å sikre nødvendig samordning av beredskapen lokalt. Kommunale beredskapsråd skal gi oppdatert informasjon til innbyggerne. De kommunale beredskapsrådene skal sørge for informasjonsflyt fra lokalt til regionalt og nasjonalt nivå.
Fylkeskommunene må sikre at kritisk infrastruktur kan møte ulike situasjoner som gjør at deler av infrastrukturen faller ut. Dette gjelder både fylkesveiene som beredskapsveier og den digitale infrastrukturens redundans.
Senterpartiet vil:
– Sikre minimum 50 prosent beredskapskoordinator per kommune, som er statlig fullfinansiert. Flere kommuner kan samarbeide om beredskapskoordinator.
– Etablere regionale kurs om totalforsvar, samfunnssikkerhet og beredskap som tilbud til sentrale beredskapsressurser på lokalt og regionalt nivå, for å sikre en bredere og mer enhetlig innsikt i samfunnssikkerhet og beredskap.
– Øke statens bidrag til å kartlegge faresoner i områder som kan være utsatt for flom, ras og skred. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Norges Geotekniske Institutt (NGI) må gis tilstrekkelige ressurser til å overvåke områder med kvikkleire og andre ras- og skredutsatte områder nøye.
– Sette kommunene i stand til å levere på krav om ROS-analyser, økonomisk og kompetansemessig.
– Utvikle risiko- og sårbarhetsanalysen i fylkene (fylke-ROS) og kommunene, og bruke dem aktivt i lokalt klimatilpasningsarbeid.
– Etablere en statlig låneordning hvor kommuner og fylkeskommuner kan få rentefrie lån til uforutsette utgifter på grunn av naturskade, flom, skred eller statlige krav om naturskadeforebyggende tiltak, før statlig kompensasjon gis.
Nødetatene
Nødetatene må sikres økonomiske ressurser til å løse sine oppgaver gjennom samhandling over hele landet. Et gjennomgående problem i beredskapsetatene er at bevilgningene til administrasjonsleddet øker. På samme tid får de ytre etatene – som håndterer krisene – en mindre andel. Senterpartiet mener at en større andel av ressursene som går til brann- og redning, politiet og helsevesenet må gå til de operative enhetene.
Brannvesenet skal fortsatt være et kommunalt ansvar. De er ofte først på stedet ved ulykker og andre hendelser. De andre nødetatene må bidra med kompetanse og ressurser for å ruste brannvesenet for oppgavene de møter. Brannvesenet må få bevilgninger som sikrer investeringsevne og nødvendig utstyr. Senterpartiet vil opprettholde dagens 110-sentraler.
Ambulansen må kunne komme raskt over hele landet vårt. Senterpartiet vil opprettholde desentraliserte strukturer innenfor helse, og beholde og videreutvikle sykehus som grunnmuren i helseberedskapen. Legevakt, vår nærmeste beredskapstjeneste, må være
tilgjengelig i hele landet. Dette sikrer bosetting og at vi er rustet til å håndtere situasjoner langs hele krisespektret over hele Norge.
Politiet fyller flere viktige roller i beredskapssammenheng. De skal, blant annet, drive med forebygging, delta i lokale beredskapsråd og avdekke trusler. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) må sikres ressurser til sitt etterretningsarbeid for å identifisere og håndtere sammensatte trusler.
Senterpartiet vil:
– Fastsatt forpliktende og forutsigbare responstider for hver av nødetatene. Responstid skal måles på kommune- eller kommunedelnivå.
– At nødetatenes operasjonssentraler skal ha nødvendig lokalkunnskap for å arbeide effektivt. Det er spesielt viktig å sikre kunnskap om lokal geografi og nødvendige språkferdigheter, særlig i samiske områder.
– Gi PST og politiet økte ressurser til sitt etterretningsarbeid for å identifisere og håndtere sammensatte trusler, også ved kritisk infrastruktur på sokkelen.
– Prøve ut nye samarbeidsformer mellom nødetatene i distriktsområder. Formålet er å styrke den samlede beredskapen i områder med store avstander og liten befolkning. Det er en forutsetning at kostnadene ikke legges over på kommunene og at samarbeidet ikke svekker kompetansen i nødetatene.
– Sikre tilgang på bensin og diesel for nødetatene, uavhengig av strømtilgang, og gjeninnføre desentralisert beredskapslager for bensin og diesel.
Den offentlig organiserte redningstjenesten
Senterpartiet har sørget for at den offentlig organiserte redningstjenesten har fått styrket døgnbemanning ved begge hovedredningssentralenes avdelinger. På samme tid er oppdragsmengden til sentralene økende. Senterpartiet vil derfor som et minimum opprettholde satsingen på disse landsdekkende tjenestene.
Heimevernet og Forsvaret kan brukes i beredskapsarbeidet ved store og alvorlige hendelser i fredstid. Dette vil være en viktig ressurs med stor menneskelig kapasitet og lang utholdenhet. Forsvaret skal også kunne stille utstyr til disposisjon.
Senterpartiet vil:
– At luftambulanse og øvrige beredskapstjenester skal være et offentlig ansvar og drives i offentlig/ideell regi.
– Opprettholde satsingene på Kystvakten og redningshelikoptrene.
Frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner
Frivillige organisasjoner inngår i Norges beredskap. Frivillig deltakelse er i seg selv god beredskap, da enkeltmenneskene som har beredskapskompetanse er viktige i sine lokalsamfunn.
Senterpartiet mener at frivillighetens bidrag må sikres gjennom økte bevilgninger til organisasjonene i tråd med anbefalingene fra Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum. Frivilligheten, herunder også nasjonale organisasjoner som yter omsorgsberedskap, må i langt større grad inkluderes i lokalt, regionalt og nasjonalt beredskapsarbeid. Det kan være ved øvinger, evalueringer og utarbeidelse av beredskapsplaner.
Senterpartiet vil:
– Øke tilskuddet til de frivillige organisasjonene, og gi frivillige beredskapsorganisasjoner i hele landet et løft.
– Gi avgiftsfritak for kjøretøy og utstyr for frivillige redningstjenester.
– Dekke frivillige beredskapsorganisasjoners kostnader til nødnett.
– Kompensere arbeidsgivere som må avstå personell til øvelser, redningsaksjoner og annen samfunnsberedskap.
– Støtte nasjonale organisasjoner som yter omsorgsberedskap i krisesituasjoner.
– Sikre god beredskap til sjøs i hele landet gjennom å øke det offentlige tilskuddet til Redningsselskapet.
– Sikre godt samarbeid med Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn, og at disse er inkludert i lokale, regionale og nasjonale beredskapsplaner.
– Videreutvikle og styrke samarbeidet i Norden innenfor områder som redningstjeneste, beredskap, smittevernutstyr og medisiner.
Næringslivet
Næringslivet besitter verdifulle ressurser for Norges totalberedskap. Senterpartiet mener at næringslivet må inkluderes i beredskapsarbeid på alle nivå. Næringslivet skal inkluderes i de kommunale beredskapsrådene. Det offentlige skal sørge for å ha god oversikt over hvilke kapasiteter næringslivet kan bidra med. Næringslivet og det offentlige bør lage avtaler som sikrer tilgang på innsatsfaktorer ved behov.
Senterpartiet vil:
– Styrke norsk farmasøytisk industri for å redusere avhengigheten av utenlandske leveranser.
– Opprette tilskuddsordninger hvor næringsliv og privatpersoner får støtte til innkjøp av større beredskapsverktøy, som aggregater og drivstoff, som kan kollektivt benyttes i påkrevde situasjoner.
– Etablere beredskapslager for nødvendige matvarer i regi av dagligvarekjedene.
– Vurdere en ordning der de store aktørene i dagligvarebransjen pålegges å ha lager og distribusjon i alle våre fem landdeler.
Sivilforsvaret
Sivilforsvaret er i beredskap for å beskytte befolkningen i krigssituasjoner og ved store hendelser. I tillegg har Sivilforsvaret en viktig rolle som støttefunksjon til nødetatene i fredstid, som ved ulykker og naturkatastrofer. Sivilforsvarets utstyr må være plassert over hele Norge, så det er tilgjengelig når det trengs. Senterpartiet mener det er behov for et sterkt sivilforsvar. Derfor har vi styrket Sivilforsvaret og vil fortsette med ytterligere styrking av denne viktige beredskapsressursen.
Senterpartiet vil:
– Opprettholde strukturen i Sivilforsvaret.
– Fortsatte styrkeoppbyggingen i Sivilforsvaret til 12 000 tjenestepliktige.