3. Klima, miljø og natur: Grønn omstilling tar hele Norge i bruk

Vekst er ikke å forbruke mer, men å forvalte bedre. Senterpartiet vil at ressurser skal gjenvinnes og gjenbrukes for å redusere klimagassutslipp, utarming av råstoff og natur, samt forurensing. Senterpartiet mener at ansvarlig forbruk og gjenbruk må belønnes. De som forurenser mest, må betale mer.

 

Klimakrisen er en av vår tids største utfordringer. Norge er som kunnskapssamfunn, og med store menneskelige og økonomiske ressurser, godt skikket til å ta lederskap i kampen for klima, miljø og natur.

 

Naturen og høsting av naturressurser er grunnlaget for vår eksistens og evne til å overleve. I Senterpartiets forvaltertankegang har mennesket et ansvar for at vi gjennom vår bruk av naturen tar vare på naturmangfold og miljø. Menneskets fremtid er betinget av at naturens produksjonsevne og mangfold opprettholdes.

 

Bruk og forvaltning av natur har vært grunnlaget for bosetting og aktivitet over det meste av Norge. Uten bruk av norske fossefall, jord, skog, fisk, olje, gass og mineraler, ville få av dagens lokalsamfunn ha blitt bosatt. Klok forvaltning av naturressursene er en sentral del av den norske suksesshistorien. For Senterpartiet er det åpenbart at ressursene forvaltes best gjennom bærekraftig bruk av naturen - ikke gjennom ensidig vern. Vi er avhengig av å bevare og gjenopprette natur som fyller nødvendige funksjoner.

 

Den private eiendomsretten er viktig for å sikre et bredt lag av lokale eiere som høster ressursene lokalt og har dette som sitt levebrød. Dette gir den beste, mest effektive og langsiktige forvaltningen av naturressursene.

Rettferdig omstilling

Norge må oppfylle våre forpliktelser etter Parisavtalen. Det haster å kutte utslipp for å begrense global oppvarming mest mulig. Norge må følge opp egne forpliktelser i avtalen og bidra i det internasjonale samarbeidet for klimakutt og klimatilpassing. Norge skal gjennomføre nasjonale utslippskutt og bidra til utslippskutt hvor de er mest effektive. Dette innebærer kvotekjøp og å finansiere effektive klimakutt i utlandet.

 

Senterpartiet vil prioritere effektive utslippskutt og sikre en rettferdig omstilling. Klimapolitikken må ha støtte fra folket, og vi må gi forutsigbarhet for nye næringer og bærekraftige løsninger.

 

Senterpartiet vil stimulere til tiltak vi alle kan gjøre for å bedre klimaet. Det er i Norges egeninteresse å omstille norsk økonomi. Gjennom omstilling skal vi sikre Norges globale konkurransekraft. Derfor er det viktig med ambisiøse og målrettede tiltak for omstilling.

 

De store grepene er det myndighetene som må ta. Næringslivet må stimuleres til å fortsette å drive forskning på og utvikle klimaløsninger som gir sysselsetting og lønnsomhet. For å få til raske utslippskutt i Norge må vi fjerne behovet for å bruke fossil energi i flest mulig sektorer. Vi bør også sette inn økt innsats mot de største punktutslippene i Norge.

 

Senterpartiet vil:

– Stimulere til nasjonale og regionale næringsprogrammer som Grønt industriløft og grønne næringsetableringer.

– Kartlegge hvordan utslippene fra Norges 50 største punktutslipp kan reduseres.

– Ta i bruk differansekontrakter for å stimulere til ny teknologi hvor industrien har sine største punktutslipp av klimagasser.

– Vurdere kritisk hvilke deler av EUs samarbeid på klimaområdet som tjener norske interesser å delta i.

– Øke klimainvesteringsfondets kapitalbase for å gi verdiskaping og utslippskutt i utviklingsland.

– Videreføre og øke støtten til solkraft, jordvarme og fjernvarme til nye bygg og boliger.

– At støtteordningene for alternative energikilder også skal være tilgjengelige for kultur- og idrettsanlegg.

– Forenkle søknadsprosessene og bedre støtteordningene for å gi enkeltpersoner, landbruk og lokalsamfunn en stimulans til å satse på solceller, mini- og mikrokraftverk, gårdsvindmøller, deling av strøm og reduksjon av utslipp.

Sirkulær økonomi på norske ressurser

Målet med sirkulærøkonomien er å skape verdier av planetens ressurser på bærekraftig vis. Dette innebærer produksjon av varer med lang levetid og med minst mulig bruk av ikke-fornybare ressurser. Reparasjon, gjenbruk og gjenvinning vil føre til en kraftig reduksjon av avfall.

 

Skal vi lykkes med å gjøre norsk økonomi sirkulær, må alle ledd i verdikjedene koordineres bedre, fra produksjon til forbruk og gjenvinning.

 

Overgangen til sirkulærøkonomien gir muligheter for Norge. Sirkulære løsninger forutsetter økt satsing på biologiske næringer og fornybart råstoff fra primærnæringene. Næringene og råstoffene som kan være alternativer til petroleum finnes i distriktene våre. Avfall fra næring og husholdninger må i større grad gjenbrukes og gjenvinnes i sirkulære verdikjeder.

 

Gjenvinning av kritiske materialer er viktig for Norges beredskap og norsk produksjon. Vi trenger å stimulere utviklingen av samfunnsnyttig gjenvinningsteknologi.

 

Gjennom aktiv bruk og god forvaltning av havet, jorden og skogen kan klimagassutslippene reduseres og råvaretilgangen styrkes. Marin forsøpling er et stort lokalt og globalt problem. Plast og annet avfall transporteres med havstrømmene over verdenshavene. Det er nødvendig med et bredt spekter av tiltak fra holdningsendring og forbrukeransvar til samarbeid mellom nasjoner for å få bukt med dette problemet.

 

Aktiv næringspolitikk og nasjonalt eierskap av naturressursene er forutsetninger for å lykkes med å utvikle en sirkulær økonomi.

 

Senterpartiet vil:

– Utvikle langsiktige virkemidler i skatte- og avgiftssystemet slik at resirkulerte råvarer og sirkulære produkter blir konkurransedyktige.

– At Regjeringen inkluderer rapportering på sirkulær omstilling i grønn bok i statsbudsjettet, på linje med klimastatus.

– Tilrettelegge for økt gjenbruk gjennom økonomiske stimuli og regulatoriske tiltak.

– Innføre avgift på klær og tekstiler med høyt plastinnhold.

– Redusere moms på reparasjon, gjenbruk og utlede av klær og utstyr.

– Stillinger sterkere krav til tekstilbransjen slik at "fast fashion" og tekstilsøppel reduseres. Bærekraftige materialer som ull, lin, bomull og viskose, og skinn, pels og andre naturlig nedbrytbare materialer, bør prioriteres.

– Stimulere til mer gjenvinnbare materialer i produksjon av forbruksvarer.

– Styrke arbeidet mot marin forsøpling nasjonalt og internasjonalt.

– Innføre tiltak for å stoppe plast på avveie, og stoppe tilførsel av plast til vassdrag og havet.

– Arbeide for en ambisiøs internasjonal plastavtale som sørger for at plast resirkuleres og at plastforurensing opphører.

– Utvide og forsterke produsentansvarsordningen for avfall.

– Styrke produsentansvaret for utstyr som brukes i fiskeri- og havbruksnæringen og sørge for at fiskere som innleverer avfall ikke må dekke kostnadene ved dette.

– Fiskeflåten skal kunne returnere alt søplet de får i tråler og noter gratis på land ved privat kai.

– Gjøre det gratis for private eller organisasjoner som rydder avfall, å levere inn avfall fra havet, og kyst- og elvestrendene.

– Gi kommunene lovhjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr i forsøplingsaker.

– Gi kommunene mulighet til å belaste kostnader til håndtering av såkalt herreløst avfall under selvkostområdet i renovasjonsordningen.

– Erstatte grunnavgiften på emballasje med en insentivavgift basert på materialbruk som graderes etter ikke-fornybart innhold og at det forhandles fram en bransjeavtale om dette.

– Redusere matsvinn til et minimum ved tiltak som favner produsenter, dagligvarekjeder og forbrukerne.

– Justere avgiftssystemet slik at det ikke lenger er lønnsomt å sende avfall til forbrenning i utlandet.

Naturlig og industriell karbonfangst

Naturlig og industriell karbonfangst og bruk eller lagring av CO2 (CCU og CCS) er nødvendig for å nå klimamålene. Derfor må det innføres virkemidler som stimulerer til fangst, bruk og lagring av CO2 i stor og liten skala over hele Norge. Dette kan legge til rette for ny industriutvikling, for eksempel gjennom produksjon av blått hydrogen.

 

Norsk petroleumssektor vil fortsette å spille en avgjørende rolle i norsk økonomi og sysselsetting, og for europeisk energisikkerhet, i lang tid. Kunnskapen og teknologien fra sektoren er viktig i overgangen til fornybare løsninger. Samtidig skal vi planlegge for at petroleumsnæringen kan bli mindre i volum ettersom ressursene på norsk sokkel blir mindre og verden omstiller seg til mer fornybare energiformer. Kompetanse og kapital må kanaliseres til fornybare næringer basert på norsk eierskap og norske ressurser.

 

Senterpartiet mener Norge i større grad skal bruke skogen i klimakampen. Det bør legges til rette for at skogeier får betalt for å utsette hogst ut over økonomisk

hogstmodenhetsalder, og frem til alder for maksimal årlig middeltilvekst. Dette vil bidra betydelig til CO2-fangst og lagring. Dette fordrer at skogen skjøttes annerledes. Utvalgte egnede bestand vil binde betydelige mengder CO2 og bidra til mer skurtømmer og langlivede produkter til samfunnet. Betaling for økologiske tjenester som skogen kan levere til samfunnet bør innføres i Norge, slik det praktiseres i mange europeiske land.

 

Senterpartiet vil:

– Betale bedrifter som fanger og bruker CO2, såkalt omvendt CO2-avgift, for å få fortgang i industriell karbonfangst.

– Etablere en nasjonal satsing på CCU (fangst og bruk) ved fangst av CO2, som gir nye muligheter for verdiskaping.

– Tilrettelegge for produksjon av nullutslipps energibærere i Norge.

– Bruke naturlig karbonfangst gjennom hav, skog og jord for å øke karbonopptaket og forebygge klimaendringer.

– Utvide BIONOVAs mandat til utvikling av verdiskaping knyttet til karbonfangst i skog, jord og hav.

– Legge til rette for hydrogen, ammoniakk, biodrivstoff og biogass der disse kan være egnede alternativer innen landtransport og på sjøen, blant annet gjennom videreføring av programmene for hydrogen og ammoniakk i fartøy.

– Legge til rette for industriell utvikling av blått og grønt hydrogen.

– At klimaavtalen med landbruket ligger fast og at tiltakene i Landbrukets klimaplan prioriteres.

– Støtte utbygging av biorestlager for å tilrettelegge for sirkulære verdikjeder.

– Styrke tilskudd og forskning til å produsere biogass av matavfall, avfall fra næringsmiddelindustrien og husdyrgjødsel.

– Utrede innføring av en produksjonsstøtte til biogassanlegg etter modell fra naboland.

– Innta skog i klimamålet for 2035, dersom dette gjør det enklere å nå klimamålet og ikke

har negative virkninger for skogbruket.

Samspillet mellom natur og klima

Nedbygging av matjord og verdifulle naturmiljøer kan gjøre skade på dyre- og planteliv, og gjør oss mer sårbare og dårligere i stand til å tilpasse oss et endret klima. Utryddelse av dyre- og plantearter forårsaker uopprettelige skader og setter verdens matsikkerhet i fare.

 

Vi må i større grad ta i bruk allerede grå areal fremfor å ta i bruk nye større, urørte områder. Bruk av nye og urørte områder til hyttebygging og infrastruktur kan ha konsekvenser for natur og sårbart dyreliv hvor samfunnsnytten kan være begrenset. Biologisk mangfold og sårbare økosystemer må sikres gjennom en kombinasjon av nasjonalt regelverk og langsiktig lokal forvaltning. Senterpartiet vil styrke kommunenes kapasitet i arealplanleggingen gjennom styrket kommuneøkonomi, samt å videreutvikle løsninger som kan bistå kommunene i bærekraftig forvaltning av areal- og naturressurser.

 

Vi vil sikre naturen og artsmangfoldet i og ved vassdragene og hindre forurensing. Norge har som stor havnasjon et spesielt ansvar for FNs bærekraftsmål om å ta vare på livet i havet. Norge må igjennom politikk og handlinger sikre at havet kommer i bedre økologisk balanse.

 

Mye av det biologiske mangfoldet i Norge er betinget av menneskelig bruk og skjøtsel. Om lag en tredjedel av de norske artene som er utrydningstruet hører hjemme i kulturlandskap, særlig i beiteområder og slåttemark. Derfor er fortsatt bruk av norsk natur til matproduksjon viktig for å opprettholde naturmangfoldet og for å sikre leveområder for pollinerende insekter.

 

Sårbare økosystemer og arter som er truet må ivaretas. Ulike typer vern kan noen ganger være et nødvendig virkemiddel. Vern av sjeldne arter og naturtyper må skje gjennom en klar prioritering for å sikre at det vi verner, kan følges opp gjennom langsiktig verneforvaltning. Alt vern skal være basert på klare, naturfaglige kriterier og være forankret gjennom åpne prosesser og lokalt selvstyre som sikrer rettighetene til grunneiere, rettighetshavere og lokalsamfunn. Hvordan verneområdet kan brukes skal være klarlagt når vernet vedtas, slik at lokalbefolkningen har forutsigbarhet. Grunneiere, rettighetshavere, lokalsamfunn, kommuner og regioner som er berørt av strengt vern og tar på seg ansvar for å bevare naturen på vegne av hele samfunnet må kompenseres for dette.

 

I byene våre er ofte naturverdier under press fra utbyggerinteresser. Konsekvensene kan være at grønne lunger forsvinner, at landbruksjord blir bygd ned, at strandsonen bygges ut eller at kulturmiljøer forringes. Friområder for fellesskapet og de lokale områdene sine verdier og særpreg må tas vare på.

 

Senterpartiet vil:

– Sikre en differensiert arealforvaltning, som legger til rette for at de mest verdifulle arealene blir tatt vare på.

– Ikke åpne for olje- og gassvirksomhet på Møreblokkene, i Lofoten, Vesterålen, eller utenfor Senja (Nordland 6, Nordland 7 og Troms 2) eller i nærheten av iskantsonen i Arktis.

– Legge til rette for bærekraftig fritidsboligbygging med mulighet for å velge enklere standard.

– Legge større vekt på viktigheten av beiteareal ved utbygging i utmark.

– Videreutvikle løsninger for bærekraftig forvaltning av areal- og naturressurser i kommunene, blant annet i regi av Senter for bærekraftig areal- og naturforvaltning. Erfaringsbasert kunnskap fra næringer som lever av naturen må være en del av dette kunnskapsgrunnlaget.

– Sikre at lokale interesser blir vektlagt i tilfeller hvor vern av naturområder blir vurdert. Frivillig skogvern må ikke føre til ulemper for naboeiendommer som ikke er en del av vernet.

– Sikre lokal forvaltning og skjøtsel av verneområdene gjennom satsing på verneområdesenter, og videreutvikle dagens modell for lokal og regional forvaltning av verneområder for øvrig.

– Øke kunnskapen om hvordan arealpleie og ulike skogstiltak kan bidra til redusert brannrisiko i særlig utsatte områder.

– Sikre grunneiere og rettighetshavere full økonomisk kompensasjon ved etablering av verneområder.

– Bruk fjelloven til å sikre lokal medvirkning i forvaltningen av statsallmenningene, samt videreføre og styrke fjellstyreordningen i Sør-Norge.

– Legge fjelloven til grunn for forvaltningen av statens grunn i Nordland og Troms.

– Opprette og styrke tilskuddsordninger for å sikre biologisk mangfold i landbrukets kulturlandskap.

– Øke oppmerksomheten i arealforvaltningen på natur- og landbruksområder som binder jordsmonnet, lagrer karbon, beskytter mot erosjon og som er viktig for overvannshåndtering og flomdemping.

– Sikre full erstatning ved ekspropriasjon av arealer.

– Sikre gode livsvilkår for villreinstammene i Norge.

– Hindre at svartelistede arter kommer inn i Norge, og sette inn tiltak mot de svartelisteartene som allerede finnes.

– Utrydd mårhund og villsvin fra norsk natur.

– Være restriktiv når det gjelder genmodifiserte organismer og legge føre-var-prinsippet til grunn for godkjenning.

– Intensivere innsatsen med å forebygge og rydde opp i forurenset jord, sjø og sjøbunn. Nye teknologier for å få dette til, må støttes.

– Legge til rette for og støtte tiltak for å fremme god vannforvaltning og godt vannmiljø.

– Gi tilskudd til åpning av bekkeløp som er viktige gytebekker for sjøørret og laks.

– At staten skal følge opp arbeidet med å redde Oslofjorden.

– Stimulere til ytterligere tiltak for å redusere avrenning av næringsstoffer fra jordbruket.

Friluftsliv

Naturen er viktig for folkehelsa. Uteaktiviteter skaper trivsel og en bedre forståelse for naturen. Tilgang til nære rekreasjonsområder er viktig for å sikre lett tilgang til friluftslivet, særlig for barn og unge i tette boligområder. Utmarkareal er en del av produksjonsgrunnlaget i bygdene. Grunneiernes og rettighetshavernes eiendomsrett og forvalteransvar skal ligge fast. Der staten, fylkene eller kommunene er grunneier, må lokalsamfunnet ha førsteretten til bruk og på en rimelig måte sikres små- og storviltjakt og fiske.

 

Statsallmenningene er viktige friluftsområder. De har også tilbud til andre enn jegere og fiskere. Arbeidet som gjøres av fjellstyrene kommer mange grupper innenfor friluftslivet til gode.

 

Senterpartiet vil:

– Verne om allemannsretten innenfor dagens lovverk og styrke det holdningsskapende arbeidet om hvordan man skal ferdes i naturen, inkludert hvilke retter og plikter man har.

– Vurdere å innføre et handlingsrom i allemannsretten for å begrense ferdsel i områder utsatt for press fra masseturisme.

– Verne om jakt, fangst, fiske og sanking som en viktig del av matauk, naturopplevelser og norsk kulturarv.

– Tillate skuterkjøring på ubrøytet skogsvei.

– Gi mer rom for lokale beslutninger når det gjelder etablering av snøskuterløyper, bruk av vannscooter og motorbåt, samt nødvendig barmarkskjøring med terrengkjøretøy.

– Støtte frivillige organisasjoner, grunneiere og andre aktører som tilrettelegger for friluftsliv, merking av turløyper og stier, samt informasjons- og forvaltningstiltak knyttet til naturbruk og kulturarv.

– Lage en nasjonal strategi for utvikling av grønne lunger, friluftsområder, kolonihager, skolehager og landbruk i folketette områder.

– Fortsatte arbeidet med offentlig støtte til sikring og oppkjøp av populære friluftsområder der dette øker allmennhetens tilgang. Offentlige friområder må i større grad oppgraderes og gjøres tilgjengelige for alle.

– Sikre grunneieres og rettighetshaveres interesser opp mot det organiserte og kommersialiserte friluftslivet.

– Tradisjonell samisk utmarksutøvelse (meahcastallan) skal kunne utøves for å bevare denne kulturen og bevare det samiske språket.