4. Arbeid, velferd og bolig: Gjør din plikt, krev din rett

Senterpartiet jobber for et trygt og inkluderende samfunn, hvor alle får muligheter og bidrar etter evne. Bærekraften i velferdsstaten avhenger av at innbyggerne yter etter evne og at flest mulig er i arbeid.

 

Senterpartiet ønsker at alle som kan skal få oppleve gleden av arbeid og aktivitet. Slik kan hvor enkelt få forme sin egen fremtid og være med på å løfte fellesskapet. Andelen av folk i Norge som er i arbeid har økt de siste årene, etter mange år med nedgang. Norge er blant de landene i Europa med høyest andel av befolkningen i arbeid. Likevel står rundt 20 prosent av alle i arbeidsfør alder utenfor arbeidslivet. Dette representerer en mulighet da mange sektorer vil mangle arbeidsfolk fremover.

 

For de som ikke kan, eller bare delvis kan stå i arbeid, skal vi ha et sterkt trygghetsnett i form av velferdsytelser. Dette gjelder om behovet er permanent eller bare for deler av livet. En stabil bosituasjon er en nødvendig ramme rundt alle mennesker sine liv. Boligforholdene er viktige for familielivet og påvirker hvor mange barn vi får. Et velfungerende boligmarked er en forutsetning for nærings- og samfunnsutvikling i lokalsamfunn over hele Norge.

Arbeid

Senterpartiet vil legge til rette for at flere kommer ut i arbeid. Det må arbeides mer for å få et arbeidsliv hvor arbeidsgivere tilrettelegger for tilpasset arbeid. Arbeidslivet er viktig for å høre til for enkeltmennesket. Senterpartiet mener at det enkelte mennesket sine muligheter til å bidra etter evne må bedres.

 

Norsk arbeidsliv skal utvikles i samarbeid mellom myndigheter, arbeidsgivere, arbeidstakere og deres organisasjoner. Samarbeidet bygger på felles målsetninger om høy verdiskaping, full sysselsetting, jevn fordeling av inntektene og reallønnsvekst for alle grupper.

 

Trepartssamarbeidet skal medvirke til gode arbeidsmiljø og tillit mellom avgjørelsestakere, ledere, tillitsvalgte og arbeidstakere. Et arbeidsliv med høy del av fagorganiserte og organisert bedrifter er viktig for lønnsvekst og ordnede arbeidsforhold for alle. EU sin frie flyt av arbeidstakere utfordrer den norske arbeidslivsmodellen. Senterpartiet mener at EU-retten ikke skal gå foran norsk regelverk framforhandlet av partene i arbeidslivet.

 

Arbeidslivet skal gi trygghet for arbeidstagerne og samtidig gi arbeidsgiver tilgang på arbeidskraft med rett kompetanse. Et mer fleksibelt arbeidsliv og ny teknologi gir muligheter for desentralisering av arbeidsplasser, og det kan også gi arbeidstakere større fleksibilitet i hverdagen. Samtidig må en god balanse mellom arbeid, familieliv og fritid ivaretas.

 

Nye måter å organisere arbeidslivet og nye forretningsmodeller for tjenesteproduksjon, utfordrer det organiserte arbeidslivet slik vi kjenner det. Det kan medvirke til å svekke etablerte arbeidstakerrettigheter, hindre lønnsdannelse basert på tariffavtaler og oppløse samarbeid om utvikling av arbeidslivet i Norge. Arbeidslivkriminalitet svekker rettighetene og sikkerhetsnettet for de ansatte og skaper ulikheter i konkurransevilkårene for seriøse bedrifter. Digitalisering og bruk av kunstig intelligens kan effektivisere arbeidslivet og frigjøre arbeidskraft til andre områder. Arbeidstakere må ha mulighet for omskolering og kompetanseheving slik at effektivisering ikke fører til utstøtelse fra arbeidslivet.

 

Mange sykemeldinger er i dag tilknyttet forhold på arbeidsplassen og dårlig arbeidsmiljø. Å skape en attraktiv arbeidsplass hvor de ansatte trives og ønsker å jobbe er derfor et viktig tiltak for å bidra til at flere er i jobb. Ansvaret for dette ligger både på de ansatte og særlig ledere i virksomheter.

 

Senterpartiet vil:

– Videreutvikle den norske arbeidslivmodellen mellom partene for å sikre arbeidstakerrettigheter i nye måter å organisere arbeidslivet på.

– Som et minimum holde fagforeningsfradraget på nivået det er på i dag.

– Verne om frontfagsmodellen som basis for lønnsforhandlinger.

– Sikre at norsk arbeidslivslovgivning, norske tariffavtaler og ILO-konvensjoner har forrang fremfor EU-retten.

– Styrke og effektivisere kontroll- og tilsynsarbeid på tvers av etater for å trygge arbeidstagerne og sikre de seriøse bedriftene.

– Ha kontroll over hvem som oppholder seg i Norge, at de har lovlig opphold, arbeidstillatelser og hvilken arbeidsgiver de har.

– Ha allmenngjøring av tariffavtaler i bransjer som blir berørt av ukontrollert arbeidsinnvandring som følge av EØS-avtalen.

– At det i offentlige anbud blir stilt krav til oppdragsgivere om lønns- og arbeidsvilkår i henhold til gjeldende tariffavtale for den aktuelle bransjen.

– At offentlig sektor, som hovedregel, skal tilby hele, faste stillinger.

– Ha et arbeidsliv som tilrettelegger for de med redusert arbeidsevne og gjøre det enklere å kombinere arbeid eller inntektsgivende virksomhet med pensjon og andre ytelser.

– Tilrettelegge for en heltidskultur i arbeidslivet, men som samtidig anerkjenner at arbeidstakere har behov for ulik arbeidsbelastning i ulike livsfaser.

– At norsk regelverk tilknyttet helse, miljø og sikkerhet (HMS) på norsk sokkel skal være under nasjonal kontroll.

 – Rette opp "uførefellen" som gir lavere uføretrygd fra NAV for personer som har mottatt delvis uførepensjon fra offentlig tjenestepensjon.

– Gå imot lovfestet minstelønn, men sikre allmenngjøring av lønnsbestemmelsene i tariffavtaler som har et lavere lønnsnivå enn 80 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

– Arbeide mot all diskriminering i arbeidslivet.

– Sikre kommunalt ansatte innen helse og oppvekst sesongtilpassede arbeidsklær og sko som ivaretar helse, miljø og sikkerhet betalt av arbeidsgiver.

Velferd

Senterpartiet mener at velferdsordningene skal være universelle. Alle må få tilgang til de samme velferdsgodene for å sikre oppslutning om velferdsstaten. Med lave fødselstall og en aldrende befolkning, blir det flere omsorgsoppgaver, og færre hender. Da må alle i arbeidsfør alder med restarbeidsevne få mulighet til å delta i arbeidslivet. Dette krever god tilrettelegging. Kombinasjonen mellom arbeidsinntekt og ytelser må være rettferdig og ubyråkratisk. NAV har en avgjørende rolle som redskap for å veilede og å oppmuntre personer til å stå i jobb. Samspillet mellom fagpersoner i NAV, arbeidslivet, behandlere i helsetjenesten og de personene som trenger ytelser, må bli bedre. Førstelinjen i NAV må få større ansvar og myndighet for å sikre brukerne de riktige tiltakene.

 

Digitalisering av statiske ytelser som fødselspermisjon og alderstrygd har vært vellykket. For arbeids- og helserelaterte ytelser må vurderingene av den enkelte sine behov og rettigheter utarbeides i et tett og tilpasset opplegg med bistand fra lokale NAV-veiledere.

 

Å ha en trygg jobb å gå til, ha tilhørighet i et fellesskap og å bidra til samfunnet er positivt for alle. Senterpartiet vil ha et tilstrekkelig antall varige tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) for personer som trenger disse.

 

Velferdsytelsene må være utformet på en slik måte at de bygger opp under arbeidslinjen. Vi støtter målene i pensjonsreformen, som stimulerer til arbeid og på samme tid gir valgfrihet angående tidspunkt for å gå av med pensjon.

 

Senterpartiet vil:

– Utvid omfanget av ordninger med varige og midlertidige lønnstilskudd til arbeidsgiver.

– Gjøre avtalen om inkluderende arbeidsliv mer forpliktende for alle parter i arbeidslivet. Både privat og offentlig sektor må forplikte seg til å få flere med nedsatt arbeidsevne i arbeid.

– Videreføre sykelønnsordningen på nivået den har i dag og bedre den for selvstendig næringsdrivende.

– Utrede muligheten for at personer med alvorlige diagnoser som er under aktiv behandling, får nødvendig fleksibilitet angående sykemeldingens lengde og gradering, samt bedre mulighet for arbeidsnærvær og økonomisk trygghet i behandlingsperioden ut over et år. Arbeidsgiver må i denne perioden gis fritak for arbeidsgiverperioden for sykepenger.

– Styrke sammenhengen mellom plikter og rettigheter i de midlertidige ytelsene, for eksempel AAP og sykepenger. Dette for å sikre en bred oppslutning om velferdsordningene som skal bidra til mer jevnbyrdige økonomiske forhold for folk som ikke har vanlig arbeidsinntekt.

– Sikre at det skal være et økonomisk trygt valg å jobbe i kombinasjon med uføretrygd, for å gjøre overgangen til arbeidslivet enklere.

– Sørge for et desentralisert NAV med kompetanse, tjenester og økt avgjørelsesmakt på det enkelte kommunale NAV-kontor. Regelverket må åpne for fornuftige, lokale tilpasninger.

– Sikre at NAV blir organisert slik at den enkelte kommune kan ha eget NAV-kontor med tilstrekkelige åpningstider og tilgjengelighet.

 – Dagens veiledere på de lokale NAV-kontorene må gis myndighet som saksbehandlere og derved ta avgjørelser for de midlertidige ytelsene, sykepenger og arbeidsavklaringspenger (AAP).

– Flytte avgjørelsesmakten for flere av de midlertidige ytelsene til de lokale NAV-kontorene.

– Endre anbudspraksisen i NAV slik at også mindre og ideelle tiltaksarrangører kan levere tilbud om varige tilrettelagte arbeidsplasser (VTA), arbeidstrening og lignende.

– Gjennomgå arbeidsmarkedstiltak i NAV for å sikre kvalitet og effekt.

– Sikre rammevilkår for de kommunalt eide og ideelle attføringsbedriftene og unngå anbudsregimer som sentraliserer og bygger ned viktige tilbud for tiltaksdeltakerne.

– Endre samordningsloven slik at offentlig tjenestepensjon ikke bli redusert ved arbeid utover pensjonsalder.

– Øke minstepensjonen med et kronetillegg.

Utenforskap

Andelen nordmenn som lever på uføretrygd øker. Unge uføretrygdede står for mesteparten av økningen. Samfunnets kostnader tilknyttet dette er urovekkende høye, men først og fremst er dette alvorlig for den enkelte. Når man står utenfor arbeidslivet, øker risikoen for å havne i utenforskap. Utenforskap bidrar til økte sosiale forskjeller i helse, som også gjør utenforskap til en folkehelseutfordring.

 

Mange unge som er på ytelser, har ikke fullført utdannelse. Dette er en mulighet for å få flere inn i arbeidslivet, også de som bare har noe restarbeidsevne. NAV lokalt må ha virkemiddel for å få til dette ved hjelp av for eksempel lokal tilrettelegging, tilrettelegging for fullføring av utdannelse eller dekning av behov for omskolering. Dette må gjøres i samarbeid med både kommunene og fylkeskommunene, som har ansvaret for videregående opplæring og voksenopplæring.

 

Å bidra til at flere får en sterkere tilknytting til samfunnet kan også skje ved at uføre kommer i aktivitet gjennom frivillig arbeid. Dette vil kunne gi glede ved å føle at en yter positivt til samfunnet og er del av et fellesskap.

 

Senterpartiet vil:

– Øke grensa for lønn til uføre som prøver seg i jobb fra 0,4G til 1G.

– Videreføre aktivitetsplikten for sosialhjelpsmottakere under 30 år, kombinert med en aktivitetsrett for mottakeren. Kommunene må få statstilskudd for å organisere denne aktiviteten.

– Prøve ut aktivitetsplikt også for aldersgrupper over 30 år som er sosialhjelpsmottakere. Det er rettferdig at plikten og retten til aktivitet etter hvert kan komme alle til gode.

– Styrke ordninger og aktiviteter som tilrettelegger for at unge under 30 som står utenfor arbeidsliv eller utdannelse får fullført utdanningsløp.

– Gi NAV et tydelig mandat og tilstrekkelig med ressurser til å følge opp personer på uføretrygd som ønsker og/eller har mulighet til å komme inn på arbeidsmarkedet. Tallet AFT-plasser må økes og vekstbedriftene må styrkes.

– Sørge for en sømløs overgang fra videregående skole til varig tilrettelagt arbeid for ungdom som er uføre som følge av sterk funksjonsnedsettelse og oppfordre til økt bruk av planlagte kompetansebevis i videregående opplæring.

 – Fortsatt å øke tallet nye VTA-plasser.

– Gjeninnføre muligheten for å gi støtte til arbeidsrettet tiltak til unge ned til 15 år, slik at de som dropper ut av skolen kan komme i aktivitet. Dette må sees i sammenheng med ungdomsgarantien.

– Sørge for et mer fleksibelt NAV-regelverk og bedre samhandling mellom NAV, kommuner og fylkeskommuner for å hindre at brukere faller mellom flere stoler.

– Styrke områdesatsingene i byområder med særlige levekårutfordringer.

Bolig

Senterpartiet mener det er viktig at flest mulig får muligheter til å eie sin egen bolig. Velfungerende leiemarkeder må sikres for de som i kortere eller lengre perioder leier bolig.

 

I dag kan det være vanskelig å bygge ny bolig i flere distrikt, fordi det er dårlig samsvar mellom byggekostnadene og den markedsverdien huset får når det er ferdig. Det er derfor behov for tilpassinger i lånemodellene og utredning av nye typer lån gjennom Husbanken. På samme måte er det lite attraktivt å drive med kommersiell boligutvikling flere steder i landet fordi utleieprisene og salgsprisene som følger av investeringene, bli for høye sammenlignet med de generelle utleieprisene på stedet.

 

I sentrale strøk sliter mange med lavere inntekt med å komme inn på boligmarkedet. Kommunene må drive en aktiv boligpolitikk, gjerne i samarbeid med private aktører. De statlige virkemidlene gjennom Husbanken må støtte kommunene som tar en aktiv rolle. Startlån må brukes mer systematisk som virkemiddel.

 

Terskelen for å komme inn på boligmarkedet har blitt for høy i store deler av landet de siste tiårene. Senterpartiet vil legge bedre til rette for enslige og førstegangsetablerere, gjennom målrettede tiltak som ivaretar utfordringene både i pressområde og i spredtbygde strøk. Det må bygges tilstrekkelig med studentboliger slik at resten av utleiemarkedet kan fungere godt.

 

Senterpartiet vil legge til rette for at kommunene kan utvikle et variert boligmarked tilpasset innbyggere i ulike livsfaser, skiftende økonomisk situasjon og ulikt funksjonsnivå, blant annet gjennom en videre styrking av Husbanken. Boliger med livsløpsstandard bør fremmes for at eldre og personer med funksjonsnedsettelser kan leve fullverdige liv i eget hjem så lenge som mulig.

 

Det ligger et stort potensial i å ta bedre vare på det vi har av eksisterende bygg. Senterpartiet vil legge ytterligere til rette for rehabilitering og at nye bygg tilrettelegges for senere gjenbruk og resirkulering. Vi vil gjøre det lettere å benytte eksisterende bygningsmasse til boligformål og gjøre det lettere for kommunene å tillate omregulering til bolig hvor det er hensiktsmessig.

Hvor det tilrettelegges for å bygge boliger har mye å si for utviklingen av gode lokalsamfunn. Det er viktig å følge opp de nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging, som Senterpartiet i regjering la fram i 2023. Det skal føres en politikk tilpasset regionale og lokale forhold, som gir ny vekst og sterkere utvikling i områder med svak eller negativ utvikling i folketallet. Senterpartiet vil tilrettelegge for spredt boligbygging i distriktene i områder avsatt til landbruk-, natur- og friluftformål.

 

Senterpartiet vil:

– Innføre en ordning som stimulerer til mer nybygging av boliger i sentralitetsklasse 5 og 6.

– Gi tilskudd til utskiftning av vindu og etterisolering av tak, vegger og gulv i sentralitetsklasse 5 og 6.

– Redusere kravet til Husbanken sin trygghetsvurdering for boliger i område med lave salgsverdier for bolig, blant annet for boliger i sentralitetsklasse 5 og 6.

– Gi bankene mulighet til å utvise mer skjønn for å tilpasse egenkapitalkravet i områder med lav markedsverdi på boliger.

– Styrke de boligpolitiske virkemidlene i Husbanken, slik at kommunene blir i best mulig stand til å gjennomføre en aktiv boligpolitikk tilpasset lokale behov.

– Tilrettelegge for ordninger i Husbanken som stimulerer til rehabilitering av kommunale boliger og privatboliger i distriktene.

– Styrke startlånordningen for å hjelpe flere til å eie egen bolig.

– Sikre kommunene mulighet til å gi startlån på toppen av ordinært banklån.

– Styrke de boligsosiale virkemidlene og sikre kommunene sine økonomiske rammer til å gi oppfølging til personer som har vanskeligheter med å ha en stabil bosituasjon.

– Videreføre styrkinga av bostøtteordningen for personer med lav inntekt og høye boutgifter, og vurdere inntektsgrensene.

– Øk andelen boliger med universell utforming.

– Støtte bruk av leie-til-eie-modeller i boligmarkedet.

– Prøve ut skattefritak for privatpersoner for langtidsutleie av boliger i distriktene for å skape økt boligtilgang i leiemarkedene.

– Gi tilskudd til sanering av ubeboelige hus og bygninger i særlig dårlig stand for å frigi tomter til nyetablerere i distriktene.

– Øke maksgrensen for BSU til 50 000 kroner i årlig sparing, og 400 000 kroner som totalbeløp, med et skattefritak på 20 prosent.

– Innføre en GSU-ordning (Gårdssparing for unge) med 70 000 kroner i årlig sparing med 500 000 kroner som totalbeløp og et skattefritak på 20 prosent.

– Sikre rask framdrift på arbeidet med digitalisering og forenkling av plan- og byggesakprosesser.

 – Forenkle bygningsmessige krav ved bruksendring fra fritidsbolig til bolig.