6. Energi: Nasjonal kontroll over krafta vår

Rikelig tilgang på ren, regulerbar og rimelig fornybar kraft har vært en forutsetning for utviklingen av industrien og det norske velferdssamfunnet. I årene fremover forventes det et stort behov for ny kraft. På samme tid henger utbyggingen av ny kraft og nettinfrastruktur etter. Senterpartiet vil at hele Norge skal oppleve vekst, utvikling og omstilling. Da må det fortsatt sikres kraftoverskudd, prissmitten fra Europa må reduseres mest mulig og den nasjonale kontrollen over energipolitikken må styrkes.

 

EU sine regler for energimarkedet og forbudet mot eksportrestriksjoner på strøm for å redusere strømprisen resulterer i for høy etterspørsel sammenlignet med tilbudet av kraft. Energipolitikken skal styres av norske folkevalgte. Senterpartiet skal være en garantist for suverenitet og nasjonal kontroll i energipolitikken.

Kraftutbygging og energieffektivisering

Uten økt produksjon av ren kraft vil ikke vi nå klimamålene. Tilgang på rimelig fornybar kraft må også i fremtiden være et konkurransefortrinn for norsk næringsliv, og et gode for norske husholdninger.

 

Første skritt på veien mot lavutslippssamfunnet er økt energieffektivisering, at strømmen brukes smartere og at vi legger godt til rette for økt produksjon av lokal energi. Solceller, termisk energi og bioenergi er eksempler på lokale energikilder som kan realiseres raskt, vil avlaste strømnettet og redusere presset på sårbar natur.

 

Energipolitikk er også sikkerhets- og næringspolitikk. Russland sin bruk av energi som våpen etter invasjonen av Ukraina demonstrerer at energiforsyningen må være under nasjonal kontroll. Det innebære at selvforsyningen må være god nok, også når uforutsette hendelser skjer.

Vi må tilrettelegge for bedre utnyttelse av strømnettet og forenkle konsesjonsprosessene for å få raskere nettutbygginger, uten at det går utover den lokale medvirkningen. Senterpartiet vil styrke nettselskapene sine muligheter for tidlig samhandling med lokale interesser og myndigheter for å benytte nåværende nett på en bedre måte. Slik kan nettkundene sikres tilgang til fornybar energi til en lavest mulig pris.

 

Inntektsrammemodellen til kraftnettselskapene må endres. I dag bidrar modellen til å presse små og mellomstore nettselskap til å slå seg sammen. Modellen hindrer også selskapene fra å være frempå med lokal nettutbygging. Modellen klarer ikke i tilstrekkelig grad å ta høyde for lokale variasjoner som påvirker kostnadene ved å drifte og vedlikeholde kraftnettet, og den straffer selskap som forskutterer investeringer. Nettleien må holdes på et akseptabelt nivå.

 

Norsk olje- og gass produseres med betydelig lavere CO2-utslipp enn mange andre steder i verdenen. Likevel må utslippene fra selve produksjonen reduseres kraftig. Dette vil være et viktig konkurransefortrinn for norsk olje- og gassproduksjon.

For å nå klimamålene, og sikre industri og innbyggere nok strøm til en konkurransedyktig pris, må det bygges ut betydelige mengder ren energi. Da må vi satse på ulike energikilder, som kan gi ny kraft til en akseptabel kostnad raskt nok. Hensynet til natur og miljø, og sameksistens med andre næringer, må bli ivaretatt. Vi må oppgradere eldre vannkraftanlegg og bygge nye, samt skånsomt bygge ut, andre former for energiproduksjon hvor det er lokal tilslutning. Senterpartiet mener man må vurdere skånsom utbygging av ny vannkraft i verna vassdrag dersom verneverdiene blir ivaretatt og formålet er å redusere skadevirkningene av flom. Konsekvensene av inngrepet og redusert vannstand må ha mindre negativ påvirkning på verneverdiene enn tradisjonell flomforebygging langs elvekantene.

Nye energiformer og lokal selvråderett

Fornybar energi og teknologiutvikling gir grunnlag for næringsutvikling og verdiskaping i hele landet. Vi må fortsette å produsere ny fornybar energi med et klart formål om å skape vekst og utvikling lokalt. Det er avgjørende at lokalsamfunnene bli involvert i planleggingen og utbyggingen av ny kraft. Senterpartiet vil spille på lag med lokalsamfunnene og sikre at lokalsamfunn som stiller sine naturressurser til disposisjon for utbygging, får mer igjen for det og sikres en rettmessig del av verdiskapingen. Lokal aksept må være en forutsetning for nye arealinngrep til kraftproduksjon. Hensynet til reindriftsnæringen må også bli ivaretatt.

 

Flere europeiske land satser igjen på kjernekraft. Området har hatt en stor utvikling av nye teknologiske løsninger og konsept som kan bli relevante for det norske kraftsystemet. Vi vil satse på ytterligere forskning og kompetansebygging innenfor kjernekraft for å få mer kunnskap om kjernekraften sin framtidige rolle i den norske energimiksen. Utfordringer og konsekvenser ved avfallet tilknyttet kjernekraft må komme tydelig frem i den nasjonale utredningen.

Nei til EU sin fjerde energimarkedspakke

EU sine regler, forsterket gjennom tredje energimarkedspakke, gjør det forbudt for Norge å regulere og begrense eksporten av strøm gjennom utenlandskablene ut fra prishensyn. Dette gir ustabile strømpriser. Norge har lang erfaring med kraftutveksling med nabolandene våre. Det har bidratt til forsyningssikkerhet og relativt stabile og forutsigbare strømpriser, men de siste utenlandskablene økte eksportkapasiteten kraftig. Denne eksportkapasiteten har, i kombinasjon med regelverket og avtalene tilknyttet kablene som ble undertegnet av Solberg-regjeringen, inkludert tredje energimarkedspakke, skapt økte og ustabile strømpriser. Senterpartiet mener vi må ha en regulert utveksling av strøm gjennom likestrømkablene. Slik kan vi ivareta våre nasjonale interesser og redusere prissmitten fra Europa.

 

For å hindre ytterligere avgivelse av norsk suverenitet over norsk energipolitikk, sier Senterpartiet nei til EU sin fjerde energimarkedspakke. Senterpartiet vil ha nasjonal kontroll over norsk energipolitikk og energiproduksjon.

 

Senterpartiet vil:

– Si nei til å innføre EU sin fjerde energimarkedspakke i Norge.

– Ha nasjonal kontroll over norsk energipolitikk og energiproduksjon

– Starte arbeidet med å melde Norge ut av EUs energibyrå ACER.

– Reforhandle avtalene om Tysklandskabelen Nordlink og Englandkabelen North Sea Link for å sikre en regulert utveksling av strøm som ivaretar våre nasjonale interesser, og hindrer at kablene fungerer som tilnærmet rene eksportkabler.

– Si nei til å fornye Skagerak 1&2 kablene til Danmark.

– Gjennomgå og vurdere reforhandling av avtalene som regulerer likestrømkablene til Danmark og Nederland.

– Redusere utvekslingskapasiteten gjennom likestrømskablene ved høye strømpriser.

– Si nei til bygging av nye utenlandskabler, også i forbindelse med havvindprosjekter.

– Opprettholde strømkompensasjonsordningen for husholdninger, frivillig sektor, gårdsbruk og gartneri.

– Omgjøre Statnett fra et statsforetak til et direktorat. Store politisk prioriterte nettutbygginger i sentralnettet skal dekkes over statsbudsjettet og ikke gjennom økt nettleie.

– Endre Statkraft fra et kategori 1-selskap til et kategori 2-selskap for å muliggjøre et mer aktivt statlig eierskap.

– Vurdere prissystemet for konsesjonskraft for konsesjoner fra før og etter 1959, slik at prisen på konsesjonskraft blir fastsatt på likt grunnlag.

– Sørge for nasjonal forsyningssikkerhet gjennom en bedre forvaltning av flerårsmagasinene innen vannkraft.

– Verne om ordningen med konsesjonskraft og -avgifter slik at kommuner og fylker som stiller areal til disposisjon for energiproduksjon bli kompensert for dette. Ved effektoppgraderinger av vannkraftverk må vertskommunene sine inntekter sikres.

– Tilrettelegge for økt energieffektivisering hos husholdning og næringsliv, blant annet ved å endre ENOVA sitt mandat til også å kunne støtte tiltak basert på moden teknologi og mer etappevise tiltak.

– Forenkle konsesjonsprosesser og øke saksbehandlingskapasiteten ytterligere for å korte ned saksbehandlingstiden.

– Flytte konsesjonsbehandlingen av småkraftverk til et av NVE sine regionskontor.

– Redusere normandelen i inntektsrammemodellen til nettselskapene fra 70 prosent, som det er i dag, for å sikre at nettselskapene får dekket mer av sine reelle kostnader.

 – Redusere ulempene i inntektsrammemodellen som gjøre at nettselskap mangler insentiv for å forskuttere lokal kraftnettutbygging.

– Korte ned tilknytningskøene til nett. Ved knapphet i strømnettet må det kunne gjøres en politisk prioritering av hvilke virksomheter som bør få forrang til tilknytting.

– Vurdere å innføre en prising for ubrukt og reservert nettkapasitet.

– Videreføre den kommunale vetoretten i behandlingen av vindkraftkonsesjoner.

– Sikre god sameksistens med andre næringer og natur og miljø ved utbygging av havvind og annen ny energi.

– Tilrettelegge for skånsom utbygging av ny vannkraft i vernet vassdrag som tiltak for flomdemping, gitt at verneverdiene blir ivaretatt.

– Innføre en varig og rettferdig utjevningsordning av nettleien i Norge.

– Tilrettelegge for økt produksjon og bruk av bioenergi og biogass.

– Stanse ytterligere elektrifisering av sokkelen med kraft fra land.

– Endre Energiloven slik at søknader om kraft til næringsliv i lokalsamfunn som har bygd ut kraft bli prioritert.

– Sette strengere krav til påkobling til fjernvarme i nybygg. Etablert kraftkrevende industri som har spillvarme skal i større grad pålegges å gi tilbud om fjernvarme, og det skal legges en plan for fjernvarmesystem ved etablering av ny kraftkrevende industri.

– Styrke kompetansen om kjernekraft i forvaltningen og forskningsmiljøene, og tilrettelegge for å raskt følge opp den offentlige utredningen om kjernekraft som aktuell kraftkilde i Norge.

– Øke produksjonen av vind- og solenergi på allerede utbygde næringsområde og grå areal.

– Prioritere støtte til ENØK- tiltak til husholdninger og næringsliv.

– At overføring mellom eiendommer som grenser til hverandre og har samme eier, må være fritatt for nettleie på egenprodusert strøm.

– Stimulere til lokale energiklynger, hvor boligeiere, gårdbrukere og andre går i lag om produksjon av solenergi, bioenergi, mikrokraftverk og lignende, som distribueres og forbrukes i nærområdet.

– Bruke flaskehalsinntektene for å redusere nettleien.

– Gjøre det mer innbringende å ruste opp og forbedre eksisterende vannkraftverk.

– Sørge for at naturressursskatten på vannkraft blir indeksregulert.

– Sikre god samhandling og kunnskapsdeling mellom kommuner og fylkeskommuner innenfor utvikling av energibruk, energitilgang og nettinfrastruktur.