8. Helse og omsorg: Forebygging, behandling og rehabilitering

Gode, offentlige helse- og omsorgstjenester er en avgjørende del av velferdssamfunnet vi har bygd opp i Norge. Senterpartiet sitt mål er at den offentlige helsetjenesten skal sørge for et godt og likeverdig helsetilbud i hele landet. Flere eldre i befolkningen fører til økt behov for disse tjenestene i primær- og spesialisthelsetjenesten. Veksten må møtes med styrking av den offentlige helsetjenesten. Alternativet er et stort marked for private helsetjenester som vil forsterke todelingen av helse- og omsorgstjenestene, og bidra til å øke forskjellene i samfunnet.

 

Senterpartiet vil arbeide for et helsefremmende samfunn, forebygge sykdom og sikre en desentralisert helsetjeneste som yter gode og likeverdige helsetjenester nært der folk bor. Vi vil øke bevilgningene og ha et sterkt offentlig helsevesen med lave egenandeler.

 

Frivillige og ideelle tilbydere innen helse- og omsorgsfeltet må sikres gode rammevilkår og forutsigbar drift. Senterpartiet vil øke innslaget av frivillige og ideelle aktører som er bundet av tariffavtaler i helse- og omsorgsektoren. Dette på bekostning av privat, kommersiell sektor. Dagens anbudssystem bør erstattes med langsiktige avtaler basert på kvalitet.

 

Samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunesektoren må videreutvikles og ha en klar ansvarsdeling i en helhetlig pasienttjeneste. Senterpartiet vil arbeide for en ny ledelsesmodell i helsesektoren der fagfolkene som arbeider nærmest pasientene får mer ansvar og tillit. Ledelsen må være lokal og stedlig. Rapportering og byråkratiske arbeidsoppgaver må automatiseres og reduseres.

 

Senterpartiet vil satse på modeller med økt grunnbemanning, hele stillinger, mer fleksible turnuser og bedre lederoppfølging for å styrke rekrutteringen, redusere sykefraværet og sikre et godt arbeidsmiljø. Dette, sammen med fornuftig bruk av velferdsteknologi, vil være viktige tiltak for å løse bemanningsutfordringene i helsesektoren.

Folkehelse

God helse er viktig for den enkelte sitt liv og har store verdi for samfunnet. Det handler om både kropp og sjel, om at psykisk og fysisk helse ofte henger tett sammen. Det må tilrettelegges for at alle skal kunne ta vare på sin egen helse, samtidig som man får hjelp når man trenger det. Senterpartiet vil vektlegge folkehelse sterkere i samfunnsplanleggingen og prioritere helsefremmende og forebyggende tiltak.

 

Forskjeller i utdanning, inntekt og nærhet til helsetjenestene bidrar til ulikhet i forventet levealder, sykdom og helse. Senterpartiet vil redusere disse forskjellene gjennom å satse på folkehelse. Vi vil arbeide for å redusere omfanget av livsstilssykdommer, bekjempe smittsomme sykdommer og hindre antibiotikaresistens. Dette krever i sin tur økt kompetanse på disse områdene hos ansatte i helsetjenestene og i befolkningen. 

 

Usunt kosthold er en helseutfordring. Skolen har en sentral rolle i tidlig opplæring om sunt kosthold, og innføring av skolemåltid kan bidra til sosial utjevning. Senterpartiet vil arbeide for økt bruk av godkjent sunnhetsmerking av matvarer, og tiltak som bidrar til redusert salt- og sukkerinntak i befolkningen, og økt bruk av norske råvarer og økt råvarekunnskap.

 

Økende antibiotikaresistens er en alvorlig trussel mot god helse og beredskap. Forflytting av varer og folk på tvers av landegrenser, øker risikoen for antibiotikaresistente bakterier i Norge og Norden. Senterpartiet vil ivareta et restriktivt regelverk tilknyttet antibiotikabruk.

 

Senterpartiet vil:

– Forsterke innsatsen for utjevning av levekår, med et særlig fokus på å bedre vilkårene for barn i lavinntektsfamilier og styrke områdesatsinger.

– Ha en nasjonal satsing på økt fysisk aktivitet for alle aldersgrupper.

– Gi frivillig sektor og idretten en viktigere rolle i gjennomføringen av folkehelsetiltak.

– Legge til rette for flere frisklivssentraler i kommunene.

– Legge til rette for flere helsestasjoner for eldre i kommunene.

– Legge til rette for fleksible tilbud i kommunene for eldre og personer med demenssykdom.

– Innhente mer kunnskap om hva ultraprosessert mat gjør med helsen til folk.

– Styrke samarbeidet mellom helsemyndighetene og dagligvarebransjen for å legge til rette for et sunnere kosthold.

– Styrke det samiske perspektivet i arbeidet med folkehelse og levekår, blant annet ved revisjon av folkehelsemeldingen og i folkehelsepolitisk råd.

– Støtt tiltak for å få ned antallet uønskede graviditeter, som bedre seksualitetsundervisning, øke kunnskap om fertilitet og kropp, og om å sette grenser.

– Øke forskning på hva som fremmer god helse, forebygging, rehabilitering, mestringslæring, sykepleie og omsorg.

– Støtte og styrke arbeidet mot ulike former for støy og lysforurensning i bo- og bymiljø.

– Jobbe for tiltak som forebygger at ungdom begynner å bruke ulike tobakksprodukt.

Kvinnehelse

Det biologiske kjønn har betydning for hvordan kroppen fungerer. Kjønnsperspektivet må legges til grunn for hvordan og hvilke politiske prioriteringer som gjøres i helse- og folkehelsepolitikken.

 

For å sikre god helse og likeverdige helsetjenester for alle, må kvinnehelse integreres i helsetjenesten, forskning og helseutdanningene. Senterpartiet vil følge opp kvinnehelseutvalgets forslag om en kvinnehelsemilliard, blant annet gjennom å styrke forskning og kunnskap om kjønnsperspektiver og kvinners helse. Dette vil bedre den enkeltes liv og spare samfunnet for kostnader.

Senterpartiet vil:

– Øke forskning på sykdommer og helsetilstander som rammer kvinner.

– Styrke finansieringen av organisasjoner som jobber med kvinnehelse.

– Ha som ambisjon om at Norge skal være verdensledende på forskning på kvinnehelse innen 2035.

– Øke forskning på helsekonsekvenser av vold mot kvinner.

– Oppdatere de nasjonale retningslinjene ved sykdommer og helsetilstander som rammer kvinner, og endre finansieringssystemet slik at forebygging og behandling av slike sykdommer og helsetilstander i større grad prioriteres.

– Korte ned vente- og behandlingstid for sykdommer og helsetilstander som rammer kvinner.

– Sikre at samiske kvinners helse ivaretas, blant annet gjennom systematikk i arbeidet med samisk språk- og kulturkompetanse i helse- og omsorgstjenestene.

– Utvide tilgangen på blå resept på hormoner for kvinner i overgangsalderen, og sikre at kvinner i overgangsalderen får god tilgang til informasjon.

Kommunehelsetjenesten

Senterpartiet mener at kommunene fortsatt skal ha ansvar for kommunehelsetjenesten, og at denne ikke skal statliggjøres. Dyktige og profesjonelle ansatte er den viktigste ressursen for å sikre gode helsetjenester. Senterpartiet vil ta vare på og rekruttere flere dyktige ledere og ansette generelt i helsetjenesten. Gode arbeidsvilkår tilpasset den enkelte og gode ordninger for oppfølging av ansatte er viktig for å sikre rekrutteringen og at ansatte blir værende i jobben over tid. I tillegg må det sikres fleksible og desentraliserte utdannelsestilbud i hele landet. Helsepersonell skal kunne videreutvikle egen kompetanse på arbeidsplassen og få mulighet til videreutdanning.

 

Det trengs flere yrkesgrupper og variert kompetanse i helsetjenestene for å løse oppgavene på en bærekraftig måte. Samtidig er man nødt til å satse på forebyggende tiltak og metoder for å redusere veksten i behovet for helse- og omsorgtjenester. Senterpartiet vil tilrettelegge for et kompetanseløft og omstilling av helsetjenesten.

 

Senterpartiet vil legge til rette for opprettelse av flere distriktsmedisinske sentre og intermediære avdelinger som et viktig supplement til de lokalsykehusene vi har. Pasienter som trenger planlagt behandling på sykehus, skal slippe å reise langt. I større grad skal det bli tilrettelagt for at spesialist/lege ambulerer, mens pasienter kan ta imot behandling på nærsykehus.

 

Gjennom de siste årene har det blitt gjort viktige forbedringer i fastlegeordningen. Dette arbeidet må videreføres. Senterpartiet vil arbeide for bedre rekruttering av fastleger i distriktene, at det skal være mulig med næringsdrivende fastleger og sikre en god legevakttjeneste over hele landet.

 

Primærhelse- og oppfølgingsteam i kommunene kan bidra til mer koordinerte tjenester, gjøre det mulig med større bredde i tjenestetilbudet og bidra til mer korrekt arbeidsdeling mellom personellgrupper og bedre bruk av samlede ressurser.

Alle som trenger det, må få tilbud om rehabilitering etter sykdom. Rehabilitering øker livskvaliteten og bidrar til at pasienter raskere blir selvhjulpne. Menneske med nedsatt funksjonsevne må få et godt habiliteringstilbud slik at de kan leve mest mulig selvstendig. Det må tilrettelegges for at de skal kunne delta i fritidsaktiviteter, arbeidslivet og slik kunne leve gode liv. Samhandlingsreformen har gitt kommunene et tydeligere ansvar for forebygging, rehabilitering og opptrening av pasienter som er utskrevet fra sykehus. Senterpartiet mener kommunene må bli kompensert for de økonomiske merkostnadene ved dette.

 

Det er de medisinske behovene for tannbehandling, og ikke økonomi, som må styre hvem som har rett til og tilgang til nødvendige tannhelsetjenester. Senterpartiet har utvidet rettighetene til de unge og vil videre følge opp tilrådningene i tannhelseutvalget. Vi ønsker å utrede hvordan dagens frikortordning kan utvides for å dekke nødvendige tannhelsetjenester. Fylkeskommunene skal fortsatt ha ansvar for en desentralisert tannhelsetjeneste.

 

Senterpartiet vil:

– Arbeide for tilstrekkelig dekning av fagfolk i kommunehelsetjenesten, som helsefagarbeidere, sykepleiere og jordmødre.

– Styrke personrettede tiltak som tilrettelegger for å ta vare på og rekruttere ansatte til kommunehelsetjenesten i distriktskommuner, for eksempel gjennom å styrke ordningen med nedskriving av studielån.

– Tilrettelegge for mer fleksible arbeidstidsordninger for helsepersonell i offentlig sektor.

– Begrense omfanget av bemanningsnormer og rettighetsfesting som reduserer det kommunale selvstyret i omsorgsektoren.

– Stimulere til fremtidige organiseringer av den kommunale allmennhelsetjenesten hvor fastlegene samarbeider tettere med psykolog, sykepleier, fysioterapeut og andre relevante yrkesgrupper.

– Arbeide for en mer aktiv seniorpolitikk i samråd med partene i arbeidslivet, for å tilrettelegge for at helsepersonell kan stå lengre i jobb. 

– Forbedre helsefellesskapet for å sikre pasienter god helsehjelp.

– Videreutvikle kompetanseforum i fylkene, samt vurdere å etablere et nasjonalt samhandlingsforum etter dansk modell for å drøfte hvordan man kan løse helsepersonellmangelen og sikre en offentlig helsetjeneste av god kvalitet i hele Norge. – Fokusere på forebygging og tidlig innsats angående fysisk og psykisk helse.

– Styrke helsestasjon- og skolehelsetjenesten, med særlig fokus på psykisk helse.

– At den kommunale helsetjenesten skal samhandle med idrettslag, frisklivssentraler og lignende helsefremmende organisasjoner.

– Øke tverrfagligheten i helse- og omsorgtjenesten for å styrke innholdet i tjenesten og bidra til bedre utnytting av ressurser.

– Videreføre og styrke tilskuddordningen for legevakt i distriktskommuner, for å bidra til bedre rekruttering og redusert vaktbelastning.

– Tilrettelegge for faglig utvikling og grunn- og videreutdannelse for helsepersonell med for eksempel desentraliserte utdannelsestilbud.

– Tilrettelegge for at flere kommuner kan delta i endringsprogram som TØRN-prosjektet. – Innføre en egen opptrappingsplan som sikrer utvikling og finansiering av et godt kommunalt arbeidsrettet rehabiliterings- og habiliteringstilbud for alle pasientgrupper.

– Tilrettelegge for at kommunene kan styrke tilbudet til personer med psykisk uhelse, skadelig rusbruk og avhengighetsproblematikk, blant annet gjennom pårørendegrupper og organisasjoner.

– Styrke omsorgstilbudet ved livets ende og bedre tilbudet om palliativ pleie.

– Arbeid for mammografitilbud, for eksempel gjennom mammografibuss, i alle distriktskommuner med lang reisevei til slike tilbud.

– Vaksiner mot smittsom hjernehinnebetennelse skal tilbys alle avgangselever i videregående skole, som en del av vaksinasjonsprogrammet.

Velferdsteknologi og e-helse

Velferdsteknologi kan bidra til at flere mestrer hverdagen, kjenner trygghet og kan bo hjemme lengre. Den enkelte kan få større grad av frihet i eget liv. Pårørende kan få avlasting og kjenne større trygghet. Kommunene kan bruke ressursene mer effektivt til å hjelpe flest mulig. Senterpartiet er opptatt av at velferdsteknologi må være et verktøy for å gjøre tjenestene bedre, og ikke bli en erstatning for menneskelig omsorg.

 

Nye digitale tjenester er nødvendige for å sikre innbyggerne bedre informasjon og desentraliserte tjenester. Ved innføring må god informasjonsflyt på tvers av enheter og sektorer sikres. Senterpartiet vil samarbeide med kommunesektoren om å etablere et systemkart, hvor det blir kartlagt tekniske, juridiske, strukturelle, kulturelle og økonomiske barrierer for implementering av velferdsteknologi. Systemkartet skal bidra til å finne raske løsninger på enkle problem, og gode løsninger på komplekse problem. 

 

Senterpartiet vil:

– Gjennomføre et kompetanseløft for velferdsteknologi i alle kommuner og videreføre Nasjonalt velferdsteknologiprogram.

– Basere velferdsteknologi på åpne standarder.

– Sikre tilgang på helsedata på tvers av offentlig og privat sektor som gjør det mulig å utvikle best mulige løsninger, samtidig som personvernet blir ivaretatt.

– Sikre at ansatte får nødvendig opplæring og støtte for å kunne bruke teknologien på en forsvarlig og effektiv måte, herunder også kompetanse på algoritmene som ligger til grunn for avgjørelser gjort av kunstig intelligens (KI).

– Sikre at KI-løsninger for helsetjenesten blir utviklet og implementert på en etisk forsvarlig måte, hvor personvernet og datasikkerheten til pasientene blir ivaretatt.

– Stimulere til bruk av innovative innkjøp for at kommuner kan samarbeide med lokale og regionale leverandører ved innkjøp av velferdsteknologi.

– Sikre at de som ikke bruker digitale løsninger, har mulighet til å sende og motta helseinformasjon på en effektiv måte.

– At det skal være mulig å fylle ut søknad og levere klage på papir ved fysisk oppmøte på offentlige kontor.

– Øke muligheten for digitale helsekonsultasjoner, både av geografiske hensyn og av hensyn til pasientgrupper med særlige utfordringer.

Eldreomsorg

Eldreomsorgen skal gi trygghet, bistand og omsorg. Den må organiseres slik at eldre har trygghet for god hjelp uavhengig av egen situasjon eller om de har ressurssterke pårørende. Alle skal behandles med utgangspunkt i egne forutsetninger, inkludert språk og kultur. Eldreomsorgen må være behovsstyrt og et kommunalt ansvar. Oppgavene må løses i samarbeid med den enkelte, pårørende, og frivillige og ideelle aktører.

 

Det blir flere eldre i Norge. Mange har god helse lenge og kan være aktive deltagere i samfunnslivet. Eldre skal ha mulighet til selv å forme sine liv, bruke sine evner, følge opp sine interesser og ha innflytelse på samfunnet. Samtidig er det viktig at det legges til rette for at den restarbeidsevnen den enkelte har, kan tas i bruk. De eldres bidrag inn i frivillig sektor vil også være avgjørende viktig i årene som kommer. Senterpartiet vil legge til rette for at kommunene har nødvendig kapasitet og systemer for å bruke dette potensialet.

 

Det er et mål at mennesker skal få bo i egen bolig så lenge de kan og vil. Mange har behov for mer tilrettelagte boliger når de blir eldre. Senterpartiet vil tilrettelegge for at det offentlige i større grad tilbyr varierte boligløsninger, der sosiale møteplasser og velferdsteknologi integreres i kommunenes eldreomsorg.

 

Senterpartiet vil ha mer fysisk, kulturell og sosial aktivitet og innhold i eldreomsorgen. Vi vil satse mer på hverdagsrehabilitering. Rett og fullverdig ernæring er grunnleggende for god livskvalitet gjennom hele livet. Eldre på institusjon og omsorgssentre må garanteres gode måltider hver dag, og ernæringsoppfølging tilpasset den enkeltes behov.

 

Senterpartiet vil styrke demensomsorgen i kommunene gjennom å sikre et tilstrekkelig kommunalt tilbud gjennom sykdomsforløpet. Vi vil tilrettelegge for økt kompetanse om demens hos helsepersonell, pårørende og i befolkningen generelt.

 

Senterpartiet vil:

– Utvikle en behovsstyrt eldreomsorg med tillitsbasert og lokal ledelse.

– Videreføre eldreomsorgen som et kommunalt ansvar finansiert over kommunale budsjetter.

– Øke støtten hjemmeboende eldre kan få til tilrettelegging av egen bolig eller kjøp av tilrettelagt bolig.

– Fortsette å bygge ut sykehjemsplasser, omsorgsboliger og trygghetsboliger for eldre med statlige investerings- og rehabiliteringstilskudd.

– Avvikle bøteleggingssystemet mellom helseforetakene og kommunene for eldre utskrivningsklare pasienter, og i stedet bruke disse midlene til å bygge opp den kommunale helsetjenesten.

– Sikre et aktivitetstilbud for alle med behov for det og stimulere til et mangfold i tilbudet, gjerne i samarbeid med frivillige lag og foreninger eller private tilbydere og frivilligsentraler.

– Ikke innføre ordning med fritt brukervalg i eldreomsorgen.

– Bidra til at beboere på sykehjem/omsorgssentre og hjemmeboende eldre får god og tilstrekkelig ernæring. Maten bør være laget lokalt og gjerne basert på lokale ressurser.

– Kompensere kommunene for utgifter til ressurskrevende tjenester, også for brukere over 67 år.

– Skape et mer demensvennlig samfunn ved at kommunale helse- og omsorgstjenester i større grad blir bygd og tilrettelagt for personer med demens og deres pårørende.

– Utvide bruk av fremtidsfullmakter for å sikre personer med svekket samtykkekompetanse et godt omsorgstilbud.

Pårørende

De pårørende er avgjørende for at vi skal lykkes med å yte gode helse- og omsorgstjenester i Norge. Uten den frivillige og familiebaserte omsorgen ville ikke tilbudet gått rundt. De pårørendes innsats bidrar til økt livskvalitet for pasienten og reduserer offentlige kostnader. Det må derfor tilrettelegges med nye tiltak for at det skal være praktisk gjennomførbart å være pårørende over tid.

 

Mange pårørende er ressurssterke og kan yte stor innsats. På samme tid kan mange pårørende ha behov for støtte, profesjonell hjelp og omsorg selv. Senterpartiet vil særlig ivareta barn og unge som er pårørende.

 

De som har et særlig belastende omsorgsansvar, kan få kommunal omsorgstønad. Pårørende må få mer forutsigbare rammer for å kunne ta på seg omsorgsoppgaver som ellers ville tilfalt det offentlige. Ved å inngå en pårørendeavtale med kommunen, vil pårørende med særlig tyngende omsorgsoppgaver få større forutsigbarhet og få avklart behov som avlastning, opplæring og tiltak for å ivareta egen helse.

 

Å få innflytelse i beslutningsprosesser og utforming av eget tjenestetilbud er en del av menneskeverdet. En reell mulighet til medvirkning krever at brukerne og deres pårørende får tilstrekkelig informasjon, veiledning og opplæring.

 

Senterpartiet vil:

– Fastsatte en opptrappingsplan for utbygging av dagaktivitetsplasser og korttidsopphold og slik sikre avlastning og trygghet for pårørende.

– Forbedre pårørendes permisjonsmuligheter i arbeidslivet, og mulige økonomiske kompensasjonsordninger, for å sikre likestilling og bedre muligheter til å kombinere arbeid og omsorg.

– Utrede hvordan omsorgsarbeid kan gi pensjonsopptjening.

– Sørge for økonomiske rammer som sikrer en reell styrking av omsorgsstønadsordningen.

– Styrke oppfølgingstilbudet for pårørende til pasienter med demens.

– Styrke ordningene for reise og opphold for nære pårørende som må reise langt i forbindelse med sykehusopphold og annen behandling.

Fødetilbud og barselomsorg

Trygghet ved fødsel og et desentralisert fødetilbud er viktige mål i helsepolitikken. Lokalsykehus med akuttfunksjoner og fødetilbud er avgjørende for å nå disse målene. Finansieringen av føde- og barselstilbudet må tilpasses behovet. Innsatsstyrt finansiering er ikke egnet. Forskning viser at dagene fra unnfangelse til et barns toårsdag er spesielt viktige for barnets utvikling. Jordmortilbudet i kommunene er derfor viktig under graviditet og fødsel. Alle kvinner som trenger det, må derfor tilbys følgetjeneste av jordmor. Jordmorkapasiteten i kommunen må være tilstrekkelig for å fylle de behov som følger av kortere liggetid ved sykehus etter fødsel. Kvinner i barsel skal få god oppfølging og tilstrekkelig tid på sykehus i forbindelse med fødsel. Kortere liggetid enn anbefalt må være kvinnens eget valg.

 

Senterpartiet vil:

– Styrke den kommunale jordmorhelsetjenesten.

– Styrke følgetjenesten til sykehus for fødende med mer enn én times reisevei.

– Styrke bemanningen ved kvinneklinikkene og sørge for at alle fødende sikres en-til-en-oppfølging av jordmor i aktiv fase av fødselen.

– Styrke tilbudet om flerkulturell doula for gravide med minoritetsbakgrunn.

– Sikre papirløse gravide rett til helsetjenester i forbindelse med svangerskap, fødsel og barsel.

– At hjemmebesøk av helsesykepleier innen ti dager etter hjemkomst gjennomføres over hele landet og at besøk av jordmor skal tilbys alle fødende innen 1-3 dager etter hjemkomst.

– Sikre økt rekruttering av jordmødre i kommunene.

Psykisk helse

Senterpartiet vil at flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet. De som har behov for psykisk helsehjelp, skal få tilgang på hjelp. Satsing på folkehelse, styrket forebygging og flere lavterskeltilbud i hele landet vil være bra for folk og for samfunnet.

 

Senterpartiet vil satse videre på modellen for rask psykisk helsehjelp med kapasitet i tjenestene for oppfølging av personer uten henvisning.

 

Gode tjenester nær folk er viktig innen psykisk helsevern. Senterpartiet vil prioritere tilbudet til pasienter med rusproblemer og psykiske lidelser, og øke antall sengeplasser innen psykisk helsevern og distriktspsykiatriske sentre (DPS). Det er viktig å sikre god samhandling og ansvarsavklaring mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten, særlig i oppfølging av de mest alvorlig psykisk syke.

 

Senterpartiet har fått gjennomslag for en opptrappingsplan for psykisk helse. Det trengs en sterkere innsats for å forebygge psykiske plager og lidelser, samtidig som terskelen for å få hjelp må bli lavere. Personer med alvorlige psykiske lidelser må få mer helhetlig behandling og oppfølging.

 

Senterpartiet vil:

– Styrke tilbudet om psykisk helsehjelp i spesialisthelsetjenesten og korte ned ventetider, gjennom satsing på desentraliserte polikliniske tilbud.

– Rammefinansiere psykisk helsevern og avslutte bruk av innsatsstyrt finansiering.

– Øke døgnkapasiteten og antall sengeplasser i psykisk helsevern og øke seng- og behandlingskapasiteten i BUP. Barn skal ikke kunne avvises for spesialisert helsehjelp i BUP uten at det er vurdert av spesialist med selvstendig behandlingsansvar.

– Videreutvikle og styrke distriktspsykiatriske sentre (DPS) og barn- og ungdomspsykiatrien (BUP). Antall sengeplasser ved DPS-ene må økes.

– Styrke PP-tjenesten, den psykososiale tjenesten og skolehelsetjenesten.

– Styrke kommunale helsetjenester som gjelder rus og psykisk helse, herunder helsestasjoner, skolehelsetjeneste og andre kommunale tiltak for bedre psykisk helsehjelp.

– Arbeid for at alle kommuner tilbyr lavterskeltiltak til sine innbyggere for å forebygge alvorlig psykisk uhelse.

– Etablere flere fleksible, aktivt oppsøkende behandlingsteam (FACT-team) for å gi samtidige og helhetlige tjenester til mennesker med alvorlige psykiske lidelser.

– Sørge for bedre ivaretakelse av somatisk helse hos pasienter med rusproblemer og psykiske lidelser. Pasienter innen psykisk helse bør få tilbud om medisinfritt behandlingstilbud.

– Sikre samarbeidet mellom barn- og ungdomspsykiatrien (BUP) og skolehelsetjenesten.  – Sørge for at nasjonal handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading blir fulgt opp og finansiert. Senterpartiet støtter nullvisjonen i arbeidet med selvmordsforebygging.

– Styrke innsatsen med forebygging og behandling av spiseforstyrrelser.

– Styrke kapasiteten i Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og rus (SANKS).

– Styrke tilbudet til etterlatte etter selvmord.

– Intensivere det selvmordsforebyggende arbeidet i bekjente risikosituasjoner og styrke lokale krisetilbud.

– Styrke ordningen med individuell jobbstøtte gjennom NAV (IPS) for personer med psykiske utfordringer eller rusproblemer.

Behandling og forebygging av rus

Skadelig bruk av rusmidler fører til dårlig helse, og er årsaken til mange innleggelser på sykehus og behandlingsinstitusjoner. Senterpartiet vil føre en ruspolitikk med tydelige rammer, med mål om at færre skal bli rusavhengige.

 

Senterpartiet vil opprettholde forbudet mot bruk, besittelse og kjøp av narkotika. De som er rusavhengige og har sykdomsproblemer knyttet til dette, skal ikke straffeforfølges, men følges tett opp av helsevesenet. Narkotika er et stort samfunnsproblem som rammer brukere, pårørende og lokalsamfunn hardt.

 

Ruslidelser er avhengighetssykdommer som trenger et mer helhetlig og effektivt behandlingstilbud enn i dag. Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) kan være nyttig for noen pasienter, men må støttes opp av god helsehjelp og annen god behandling. All behandlingsinnsats innenfor spesialisthelsetjenesten må følges opp av et sterkere ettervern og tilbud om bolig, sysselsetting, skolegang og nettverksbyggende tiltak. Rusomsorgen må styrkes og tiltak mot overdoser må intensiveres.

 

Senterpartiet vil føre en ansvarlig alkoholpolitikk og opprettholde Vinmonopolordningen. Mindre forbruk av alkohol og tobakk vil bidra til at flere lever et lengre og sunnere liv. Redusert forbruk vil igjen redusere store statlige utgifter knyttet til sykdom. Kommunene må styrke sin stilling som alkoholpolitisk myndighet. Det skal være strenge reaksjoner ved alvorlige brudd på alkoholloven. Vi vil øke oppslutningen om alkoholfrie soner og sikre økt informasjon om skadevirkningene av alkohol- og tobakksbruk under svangerskapet.

 

Senterpartiet vil:

– Tilby gratis legemidler til røykeslutt.

– Styrke det rusforebyggende arbeidet for alle grupper, også barn.

– Innføre krav til innholdsmerking av alkoholholdige drikkevarer.

– Styrke behandlingstilbudet for personer med rus og/eller avhengighetsdiagnose, og sikre kjønnsspesifikke behandlingstilbud for kvinner og menn.

– Gjennomføre en forebyggings- og behandlingsreform for å hindre økt bruk av narkotika i Norge og forbedre behandlingstilbudet og oppfølgingsarbeidet overfor rusavhengige.

– Bygge opp ettervernet etter behandling av ruslidelser, og sette inn tiltak for å unngå lange ventetider i behandlingskjeden.

– Tilrettelegge for flere pårørendegrupper for unge med rusutfordringer.

– Støtte lavterskeltilbud til unge som har rusproblemer, og innføre tverrfaglig spesialisert rusbehandling for ungdommer med alvorlig rusavhengighet eller skadelig forbruk av rusmidler (TSB Ung).

– Opprettholde en desentralisert struktur for rusbehandling, herunder institusjoner, utenfor de største byregionene.

– Opprettholde Vinmonopolets viktige samfunnsrolle og sørge for at det er tilstrekkelig antall utsalgssteder for at denne funksjonen ivaretas.

Bioteknologi

Bioteknologi og genteknologi åpner for viktige spørsmål som må sees i en etisk og verdimessig sammenheng. Senterpartiet mener at bioteknologi og genteknologi må møtes med en holdning om at alle mennesker har rett til liv, uavhengig av utviklingsmuligheter og evner.

 

Lovverket må ivareta de positive mulighetene som ligger innenfor feltet, samtidig som det settes klare grenser for hva som er etisk, medisinsk og ressursmessig akseptabelt. Senterpartiet mener at det ikke må være den tekniske utviklingen alene som skal være bestemmende.

 

I saker om bioteknologi som omhandler barn, skal barnets beste komme først. Det må legges vekt på at barn, så sant det er mulig, bør få kjennskap til sine biologiske foreldre. Med den hurtige utviklingen som skjer innen bioteknologisk forskning, er det viktig at nye problemstillinger og kunnskap blir gjort tilgjengelig og lagt frem for åpen debatt.

 

Senterpartiet vil:

– Ha en restriktiv politikk når det gjelder bruk av genteknologi, men åpne for unntak når det gjelder diagnostikk og behandling av alvorlige sykdommer, herunder bruk av stamceller.

– Gå imot bruk av befruktede egg, fostervev og aborterte fostre i forskning.

– Lovregulere markedet for genetisk selvtesting for å ivareta personvern, retten til egne helsedata og helsekonsekvenser ved villedende testresultater. Genetisk testing av barn utenfor helsetjenesten tillates ikke.

– Ikke åpne for aktiv dødshjelp i Norge.

– Forebygge et sorteringssamfunn og legge bedre til rette for familier som ønsker å bære frem barn med funksjonsnedsettelser.

– At fosterdiagnostikk skal begrunnes ut fra at det kan gi helsegevinst for mor og foster.

– Styrke det abortforebyggende arbeidet gjennom rådgivning, veiledning og informasjon.

– Ikke tillate genredigering som skaper genetiske endringer i arveanlegg som kan gå i arv.

Spesialisthelsetjenesten

Nærhet til helsetilbud på alle nivå gir trygghet. Senterpartiet vil styrke lokalsykehusenes rolle i spesialisthelsetjenesten og slik sikre kvalitet i akuttberedskap og trygghet i lokalsamfunnene. Godt samarbeid og tydelig oppgavefordeling mellom store og små sykehus i regionene vil sikre gode tjenester og effektiv utnyttelse av knappe, menneskelige ressurser.

 

Senterpartiet er for en helhetlig, samlet og sømløs spesialisthelsetjeneste. Senterpartiet vil bygge opp og styrke det offentlige helsetilbudet. Bruk av private, ideelle aktører skal basere seg på langsiktige avtaler, styrt og prioritert av det offentlige.

 

Spesialisthelsetjenesten skal være offentlig og desentralisert for å sikre trygghet og beredskap. Alle skal få forsvarlig, trygg og moderne sykehusbehandling når de trenger det. Et velfungerende og desentralisert ambulansetilbud er en forutsetning for innbyggernes trygghet når liv og helse trues. Senterpartiet mener at ambulanseberedskapen særlig må styrkes hvor det er lange avstander til sykehus. Forskriftsfestet responstid må iverksettes som vedtatt og responstid må beregnes også på kommunenivå. Ambulansene er en viktig del av kommunenes beredskap. Kommunene skal involveres før stasjonerte ambulanser eventuelt tas ut av drift i deres nærområde.

 

Innføring av ny teknologi skal heve kvaliteten, pasientsikkerheten og få spesialisthelsetilbud nærmere folk og bidra til økt samhandling i helsetjenesten.

En del diagnoser og traumer krever spisskompetanse og erfaring. Senterpartiet vil understøtte at disse psykiatriske, medisinske og kirurgiske fagmiljøene får gode betingelser for videre utvikling, og at innbyggere fra hele landet får nyte godt av denne ekspertisen.

 

De store investeringene i sektoren står i fare for å knekke økonomien til helseforetakene. Dette medfører at gode tilbud over hele landet står i fare for å bli lagt ned for å sikre investeringskapital, noe som vil gå utover driften og pasientene.

 

Senterpartiet vil avvikle helseforetaksmodellen og ta sykehusene tilbake til folkevalgt styring og offentlig forvaltning. Vi vil videreføre statlig eierskap med direkte finansiering, men overføre dagens regionale ansvar til folkevalgte sykehusstyrer, valgt av fylkestingets medlemmer. Disse skal styre innenfor rammene nedfelt av Stortinget i nasjonal helse- og samhandlingsplan. Senterpartiet vil arbeide for bedre samhandling, slik at pasienter ikke opplever å bli kasteballer mellom nivåene. Vi vil at kommunehelsetjenesten og kommuneledelsen blir representert i styrene i lokalsykehusene for å sikre bedre samarbeid mellom kommuner og statlig helsetjeneste lokalt.

 

Senterpartiet vil:

– Arbeide for at Norge blir mer selvforsynt med medisiner og smittevernutstyr, gjennom oppbygging av egen produksjon.

– Sikre at lokalsykehusene som et minimum skal ha døgnberedskap innen kirurgi, indremedisin, anestesi, røntgen og laboratorietjenester, samt fødetilbud.

– Styrke og utvikle distriktslokalmedisinske sentre (DMS) i samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommuner hvor dette er en hensiktsmessig løsning.

– Sikre utdannelse av generelle kirurger for å understøtte behovet for breddekompetanse på lokalsykehus.

– At alle sykehus skal ha stedlig ledelse og eget styre for å sikre lokal og regional kunnskap og sikre god samhandling med kommunehelsetjenesten rundt.

– Styrke finansieringen av sykehusene for å sikre økt pasientbehandling, reduserte ventetider og økt evne til å håndtere oppgavevekst og geografiske forskjeller.

– Sikre fortsatt sykehusdrift på Ullevål-tomta, og nedskalere nye OUS, slik at det blir økonomi også til andre nødvendige sykehusinvesteringer i hele Helse Sør-Øst.

– Forkaste regnkapsmodellen som stiller krav til overskudd, og underlegge sykehusene ordinært forvaltningsregnskap.

– Sikre at innsatsstyrt finansiering går ned og rammefinansiering av sykehusene blir den dominerende finansieringsmåten for spesialisthelsetjenesten.

– Skille mellom drift og investering og at store investeringer skal sikres finansiering og demokratisk forankring gjennom en nasjonal sykehusplan vedtatt av Stortinget.

– Beholde dagens sykehusstruktur og ha en sykehusstruktur som sikrer beredskap, bosetting og trygghet.

– Videreutvikle lokalsykehusene og spesialisthelsetjenestetilbudet knyttet til rus og psykiatri og sikre flere spesialisthelsetjenester der folk bor, spesielt med fokus på de som trenger langtidsbehandling, gjennom å bruke teknologi og økt samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten.

– Styrke ambulanseberedskapen, og spesielt sikre kort responstid hvor det er særlig lang vei til sykehus.

– Sikre at det blir utdannet nok helsepersonell og annet personell som er nødvendig i spesialisthelsetjenesten, og bruke rett type personell på rett plass.

– Ha et løft for teknologi og kunstig intelligens i spesialisthelsetjenesten for å frigjøre ressurser til pasientbehandling og sikre teknologi tilpasset norsk helsevesen.

– Sikre at spesialisthelsetjenesten har faglige, oppdaterte planer og tiltak for å redusere unødvendig bruk av bredspektret antibiotika.

– Styrke forsknings- og utredningsarbeid for å stoppe spredning av antibiotikaresistente bakterier.

– Utvikle ambulerende helsetilbud ved distriktsmedisinske sentre.

– Ha en opptrappingsplan for flere turnusstillinger (LIS1-stillinger).

– Forbedre og forenkle pasientreiseordningen og sikre forsvarlig drosjetransport for pasienter i regi av helseforetakene.

– Bevare og utvikle tverrfaglig spesialisert rehabilitering desentralisert i hele Norge.

– Styrke tilbudet innen palliasjon og lindrende behandling i alle helseregioner.

– Øke refusjonssatsene på pasientreiser slik at de kommer på et akseptabelt nivå.