9. Innvandring og integrering: Kontrollert, rettferdig og inkluderende

For at vi skal kunne bevare vårt tillitsbaserte velferdssamfunn, er det avgjørende at innvandringen ikke er høyere enn at vi klarer å integrere alle innvandrere i det norske fellesskapet. Innvandringen til Norge skal være kontrollert og rettferdig.

 

Innvandring kan gi vekst og utvikling i et land. Norge ville ikke vært det landet vi er i dag uten kunnskap, arbeidskraft og ideer som er brakt til landet gjennom innvandring. Samtidig kan for høy innvandring skape utfordringer, utenforskap og uro.

 

EØS-avtalen forhindrer Norge fra å regulere arbeidsinnvandringen fra EU- og EØS-landene. Det skaper utfordringer for balansen på arbeidsmarkedet, et negativt lønnpress og sosial dumping innen flere bransjer. Det er viktig å dokumentere konsekvensene av sosial dumping og hele tiden søke mest mulig effektive tiltak for å forhindre dette. Språkopplæring av arbeidsinnvandrere og et organisert arbeidsliv er avgjørende for å forhindre sosial dumping og for å sikre trygge jobber i Norge.

 

Innvandringen til Norge kan ikke være høyere enn hva vårt arbeidsmarked og velferdssystem er i stand til å motta. Norge skal bidra med det vi kan for å forbedre situasjonen for mennesker på flukt. På samme tid må vi ha kontroll over egne grenser og hvem som kommer til landet. Det er en forutsetning for god integrering. Dagens asylsystem er ikke rettferdig for dem som trenger det mest. Norge må derfor prioritere kvoteflyktninger og økt humanitær hjelp i nærområdene for å hjelpe så mange som mulig på en mest mulig effektiv måte.

 

Vi har alle et ansvar for at de som kommer til Norge blir tatt vel imot og for å utvise nulltoleranse for rasisme. Vi må bruke tid og ressurser på å gi dem mulighet til å bli en del av det norske samfunnet. Integrering er en toveisprosess hvor forholdene må legges til rette for at nyankomne innvandrere skal bli godt integrert i det norske samfunnet. Mennesker som kommer til Norge må gis mulighet til å ta i bruk egne ressurser – i arbeidslivet og i lokalsamfunnet. Samtidig skal vi ha en politikk hvor samfunnet stiller krav. Alle har en plikt til å lære seg norsk og å bidra i jobb- og samfunnsliv. Utfordringene knyttet til bolig, utdannelse og jobb må løses. Det er gjennom fast bosted og arbeid vi skaper den beste integreringen.

 

De som innvilges opphold i Norge skal integreres raskt. Rask og god norskopplæring, samt innføring i norsk historie og demokratisk tradisjon, er viktig for at de som kommer skal kunne delta i samfunnet på lik linje med alle andre. Dette er særlig viktig for barn og unge, fordi det er grunnleggende for videre skolegang. Gode norskkunnskaper er nødvendig for å bevare tillit til hverandre og for å unngå utviklingen av parallellsamfunn og ekstremisme. En nøkkel for å lykkes med integreringen er å øke arbeidsdeltakelsen blant innvandrergrupper hvor sysselsettingsgraden i dag er lav.

Flyktning- og asylpolitikk

Senterpartiet vil føre en ansvarlig og anstendig flyktning- og asylpolitikk som bygger på våre internasjonale forpliktelser, humane tradisjoner og vår nasjonale kapasitet. Asylpolitikken er tjent med bred tverrpolitisk enighet.

 

Norge kan ikke over tid ha en praksis på asyl- og innvandringsfeltet som skiller seg vesentlig fra våre naboland. Det er viktig at Norge har en klar praksis i asylsaker. Dette vil bidra til å begrense antallet asylsøkere uten beskyttelsesbehov og forkorte behandlingstiden i asylforvaltningen.

 

Alle som søker asyl i Norge skal ha trygghet for at deres rettssikkerhet blir ivaretatt. Utlendingsmyndighetene må organiseres på en måte som sikrer rask og forsvarlig saksbehandling. De som ikke innvilges opphold må returnere så snart som mulig etter endelig avslag. Rask retur er til det beste for asylsøkeren selv og Norge, og essensielt for å bevare tilliten til asylsystemet. Det er avgjørende for tilliten til asylsystemet at avgjørelser og regler for håndheving av retur overholdes konsekvent. Uklare signaler og omgåelse av regelverket må unngås. Senterpartiet mener ventetiden på asylmottak må gjøres kortest mulig. De som får oppholdstillatelse i Norge må bosettes og integreres raskt. Kommunene må få ressurser som gjenspeiler den store innsatsen som kreves for å skape god og trygg integrering.

 

Senterpartiet mener at opprettelse av asylmottak i privat eller ideell regi må varsles vertskommunene i god tid for å sikre at tjenestene det offentlige plikter å tilby kan etableres tidsnok og på en god og tilstrekkelig måte. Mottakene må i langt større grad innrettes slik at de forenkler bosettings- og integreringsarbeidet for dem som får varig opphold. Det bør etableres en minstenorm for hvilke tilbud som gis til personer i asylmottak, der helse- og sosialfaglig oppfølging på mottakene styrkes.

 

Blant de områdene som bør løftes frem, er aktivitet i ventetiden, språkopplæring, skolegang for barn og unge, styrket kompetanse og innsats knyttet til avklaring og tidlig behandling av psykiske og fysiske helseutfordringer. Enslige mindreårige asylsøkere er spesielt sårbare. De trenger trygge og gode oppvekstsvilkår. Bosetting av enslige mindreårige krever et spesialtilpasset apparat i kommunene. Barns beste må tillegges spesiell vekt i saker om opphold. Enslige mindreårige som har fått beskyttelse i Norge skal ikke risikere å bli uttransportert ved myndighetsalder etter mange års botid i Norge.

 

Senterpartiet vil:

– At asylsøkere får en rask og rettssikker avklaring av søknaden. Etter at oppholdstillatelse er gitt, skal bosettingsintervjuet skje umiddelbart og bosetting skje så raskt som mulig.

– Vektlegge barns beste i saker om retur.

– Ha rask retur av de som har fått endelig avslag på sin asylsøknad i Norge, ikke minst for å opprettholde tilliten til asylsystemet.

– Gjennomgå situasjonen for ureturnerbare asylsøkere, særlig med hensyn til statsløse.

– Benytte handlingsrommet i dagens lovverk til å henvise asylsøkere til trygge land utenfor Europa, altså land som ivaretar flyktningenes rettigheter i tråd med Flyktningkonvensjonen, dersom de har kommet til Norge via dette landet.

– Styrke ordningen med returstøtte betydelig og legge bedre til rette for frivillig retur.

– Gi kommunene 100 prosent statlig kostnadsdekning ved bosetting av flyktninger, og når de er vertskommuner for mottak.

– Intensivere innsatsen mot at enslige mindreårige asylsøkere forsvinner fra mottak, og forsterke arbeidet for å finne og hjelpe dem som har blitt borte.

– Heve kvaliteten på norsk- og samfunnskunnskapsundervisningen for flyktninger. Den må bli mer praktisk og tilpasset det livet flyktningene skal ut i.

– Styrke frivillige organisasjoner som har gode prosjekter og aktiviteter rettet mot enslige

mindreårige.

– Støtte arbeidet med å bygge ut tilbud i Norge til enslige mindreårige asylsøkere, fortrinnsvis i regi av det offentlige.

– Enslige mindreårige asylsøkere bør få oppnevnt verge som er bosatt i samme kommune.

– Ikke tillate en praksis der personer som har mottatt oppholdstillatelse i Norge på grunn av beskyttelsesbehov likevel oppholder seg jevnlig i eget opprinnelsesland.

– At det ikke skal kunne opprettes asylmottak i en kommune mot kommunens egen vilje.

– At asylmottak som hovedregel skal plasseres utenfor de store byene.

– Støtte opp om bosetting av flyktninger i hele landet.

– Prioritere sårbare grupper som kvinner og barn blant overføringsflyktninger (kvoteflyktninger) fra FNs høykommissær for flyktninger.

– Styrke rettssikkerheten til barn født i Norge og som står uten statsborgerskap.

– Stramme inn vilkårene for familieinnvandring.

– Harmonisere utbetalinger og rettigheter til nivå med våre naboland.

– Opprette flere returavtaler med flere mottakerland.

– Heve den øvre aldersgrensen for målgruppen til introduksjonsprogrammet.

– Innføre et eget betalingskort for asylsøkere hvor pengene bare kan brukes i Norge, etter modell fra Tyskland.

– Gjennomgå regelverk og praksis knyttet til tilbakekalling av oppholdstillatelser med mål om at flere straffbare handlinger skal føre til utvisning.

Integrering

Den norske bosettingsmodellen basert på frivillighet for kommunene er det beste utgangspunktet for godt bosettings- og integreringsarbeid. Innvandrere som har relevant utdannelse, må få godkjent utdanningen i Norge så raskt som mulig. Det må gjøres enklest mulig å fullføre påbegynt utdannelsesløp i Norge. Det må legges bedre til rette for videre oppfølging av mennesker som ikke når kvalifiseringsmål i løpet av introduksjonsprogrammet. Vilkårene for tildeling av økonomisk sosialhjelp må fremme integrering.

Norge skiller seg fra andre land rundt oss med at vi har styrt bosetning av flyktninger. Vi skal fortsette å fordele flyktninger ut til lokalsamfunn over hele landet, slik at vi unngår isolerte miljøer og parallellsamfunn.

Frivillige organisasjoner og sivilsamfunnet spiller en nøkkelrolle i integreringsarbeidet. Frivilligheten skaper de gode møteplassene hvor man, på tvers av våre ulikheter, møtes og deltar i meningsfulle aktiviteter. Dette er arenaer for meningsutveksling, dialog og samhold. Senterpartiet vil styrke disse aktørene slik at de kan fortsette med inkluderende tiltak som favner bredt.

 

Senterpartiet vil:

– Styrke språkopplæringstilbudet for arbeidsinnvandrere.

– Etablere enklere overgangsordninger for innvandrere med utdannelse, slik at de raskt kan komme inn i yrker de er utdannet for.

– Styrke fylkeskommunenes økonomiske handlingsrom i arbeidet med å oppfylle sine forpliktelser etter integreringsloven, som karriereveiledning og utforming av regionale kompetanseplaner.

– Styrke statlig støtte til integreringstiltak i regi av frivilligheten.

– Praktisere mer fleksible utdannelsesløp for å kvalifisere flere til relevant arbeid, og sikre dem som har utdannelse fra hjemlandet mulighet for nødvendig påbygging, slik at de blir kvalifisert til å jobbe i Norge.

– Arbeide videre med å redusere satsene på foreldrebetaling i barnehage og SFO, også av hensyn til integrering.

– Styrke samarbeidet mellom frivillige og kommunene for å hjelpe barn og unge med innvandrerbakgrunn inn i fritidsaktiviteter.

– Innføre tiltak for å motvirke at bosatte flytter fra bostedskommunen ved endt introduksjonsprogram.

– Sørge for at introduksjonsprogrammet blir mer arbeidsrettet og tilpasset det lokale arbeidsmarkedet, og at NAV kommer tidlig inn i løpet.

– Bruk introduksjonsprogrammet til å sikre integrering også av neste generasjon ved å fremme forståelsen av det store ansvaret som ligger i foreldrerollen i Norge.

– Styrke innsatsen for å forebygge æresrelatert vold og styrke barnevernets innsats opp mot innvandrerfamilier.

– Stille krav om at mottakere av trostilskudd skal bidra til integrering, toleranse, demokratiforståelse og likestilling.

– Støtte restriksjoner når det gjelder finansiering av trossamfunn fra utlandet.

– Ikke utbetale barnetrygd til foreldre som sender barna på lange utenlandsopphold uten norsk eller godkjent skolegang, og som nekter å samarbeide med skole, barnevern eller politi.

– Vurdere om det å sende barna på lange utenlandsopphold uten norsk eller godkjent skolegang kan være selvstendig grunn til omsorgsovertakelse eller tap av oppholdstillatelse.

– Ha tidlig kompetansekartleggelse over personer som skal bosettes og få på plass en kunnskapsbase over kompetansebehov i kommunene. Samsvar mellom kompetanse og kompetansebehov i lokale virksomheter vektlegges ved valg av bosettingskommune.

– Tilrettelegge for at nyankomne flyktningungdommer tidlig gis innpass i norsk arbeidsliv gjennom feriejobber og lignende, på lik linje med ungdom som har norsk bakgrunn, språk og nettverk.