Anna Rogstad – en pioner på Stortinget og på sokkel

Anna Rogstad var Norges første kvinnelige Stortingsrepresentant. Hun møtte som vara i perioden 1911 til 1913, og hennes opptreden bidro til et mer positivt syn på allmenn stemmerett for kvinner som ble innført i 1913. Norge var det 4.landet i verden som innførte allmennstemmerett for kvinner, etter New Zealand, Australia og Finland, men kvinner som hadde egen formue eller inntekt hadde mulighet å stå på listene og til å stemme fra 1907.

Helt fram til 1970 var det ganske få kvinnelige Stortingsrepresentanter. I perioden 1970 til 1986 økte imidlertid representasjonen i alle folkevalgte organer. Midt på 1980-tallet var kvinneandelen kommet opp i en tredel av de folkevalgte og over 25 prosent av statsrådene. I følge forskningen har man da kommet opp på et nivå der man har en reell mulighet til å påvirke en gruppes kultur og beslutninger i mer enn enkeltsaker.

Dagens Storting har 76 kvinnelige representanter. Det utgjør 45% og er den høyeste kvinneandelen som noen gang har vært. Senterpartiets stortingsgruppe består i denne valgperioden av 15 kvinner og 13 menn, så her bidrar vi til økt likestilling. Ved det kommende Stortingsvalget har vi kvinnelig toppkandidat i 9 av 19 valgdistrikt.

Statuen av Anna Rogstad er nå avduket på Eidsvolds plass foran Stortinget, der hun også her er den første kvinnen i en forsamling av menn. Statuen er laget i Larvikitt av billedhogger Christine Aspelund. Statuen er gjenkjennelig som Anna Rogstad i ansiktet, og har som henne oppsatt hår og heldekkende kjole. Samtidig symboliserer den alle sterke, voksne kvinner som kjemper for noe og ikke gir seg. I den ene hånden holder hun et manuskript og den andre hviler på en stolpe med gjenkjennelige utskjæringer fra Stortingssalen.

Ved siden av Anna Rogstad-statuen er det en «ledig» plass. Den kan brukes som talerstol, og den kan nok bli flittig brukt. Eidsvolds plass er nemlig et godt brukt sted for demonstrasjoner og appeller, men opptil flere markeringer hver dag. Den ledige plassen kan også symbolisere de gruppene i samfunnet som nå ikke er representert i nasjonalforsamlingen. På samme måte som kvinner ikke var til stede i demokratiet først på 1900-tallet er det nå andre samfunnsgrupper som har vanskelig med å bli sett og hørt.