Generalsekretær i Senterkvinnene var tilstede to dager under Arendalsuka. Der kunne hun velge og vrake i foredrag og debatter i et vidt spekter av tema.
Reisebrev fra Arendal:
Kanskje hører jeg til i en slags elite som har mulighet til å reise til Arendal i to dager, høre foredrag, treffe kjentfolk, lære nye ting. Når man skal slå opp telt i mørket midt på natten, føles det imidlertid ikke sånn. Hodelykta hadde kontaktvansker og underlaget på campingplassen var fult av kongler. Men hvis noen har lyst til å lese om hva jeg ellers opplevde, kan dere lese her.
Jeg kjørte hjemmefra onsdag morgen, og kom frem etter at parkeringshusene var fulle. Men det var skiltet til alternativ parkering og en stappfull buss fikk meg til sentrum og dagens første tema.
Skipsfarten står for 3% av karbonutslippene globalt. Det er veldig interessant å få denne trafikken over på annet drivstoff og Hydrogen/Ammoniakk er et veldig nærliggende alternativ. Som styremedlem i Larvik Havn var det veldig interessant å lære mer om dette.
Det finnes produksjon av motorer, det finnes produksjon av energien på ulike måter, det finnes noe logistikk. Men disse må samarbeide om å få hele næringskjeden til å fungere. Også havnene må legge til rette for å ta dette i bruk. Disse investeringene må støttes, og det er så vidt i gang. Næringa etterlyser også forutsigbarhet for prisnivåer fram i tid for å tørre å satse. Dette kan både bli en god klimasak og et nytt industriprosjekt for sjøfartsnasjonen Norge.
Det andre foredraget jeg hørte handlet om oppfølging etter abort. Stortinget har vedtatt at man skal få oppfølging etter spontanaborter, men behovet er tilstede også etter planlagte aborter. I dag er tilbudet ikke godt nok for noen av gruppene.
- det er ikke alle som føler de trenger oppfølging, men for noen vil behovet dukke opp en stund senere
- det er sykehusene som har fått ansvaret, men ikke egen finansiering, og for ganske mange vil det være bedre å få oppfølging av fastlege, jordmor eller helsesykepleier
- alle andre tilbud knyttet til graviditet, fødsel og abort er gratis
Lisa Marie Klungeland var med i panelet for Senterpartiet. Hun la vekt på at vi må løse fastlegekrisen, siden disse bør være nøkkelen til et tilbud nær folk, også i dette spørsmålet. Hun viste også til Hurdalsplatformen som sier man skal gjøre noe med finansieringen av helseforetakene. Forebygging og oppfølging bør lønne seg, mer enn pasienter som må inn og ut av sykehuset flere ganger.
Så hadde jeg funnet et foredrag om fastleger. Politikerne i panelet var uenige om den vedtatte Handlingsplanen var god nok og «bare» underfinansiert (over tid)eller om det også trengtes andre grep for å sikre nok fastleger.
Regjeringspartiene har i hvert fall gode intensjoner om å følge opp med mere penger. Og i tillegg har de satt ned et utvalg som skal se på andre strukturelle grep.
Allmenlegeforeningen var tydelig på at
- det må mer penger til
- det må flere leger til og kortere lister
Debatten var arrangert av Stoffskifteforbundet og et viktig poeng fra arrangøren var at mange slike store sykdommer i hovedsak behandles av fastlegene. Det forskes også alt for lite på slike sykdommer som behandles lokalt.
Onsdag ettermiddag var det Sp sin tur til å ha partitime på kanalplassen. Anne Beathe intervjuet noen av stortingsrepresentantene om deres hjertesaker og gjennomslag det siste året. Noen av punktene som ble trukket fram var:
- et godt jordbruksoppgjør og fokus på matberedskap
- 100% momskompensasjon for frivillige organisasjoner
- forbedringer i barnevernet som er satt i gang og som jobbes med videre
- styrket kommuneøkonomi
- mer kontroll over krafta og strømstøtte til husholdningen
Vi fikk også høre om hvilke vurderinger man gjør når man nå jobber med strømstøtte til bedrifter.
Jeg var også heldig å bli invitert med Arendal og Agder Senterparti til et rolig lokale hos Frelsesarmeen der de hadde fløtekake og tilgang til toalett. Det var et fint avbrekk på en travel dag.
Kvinnehelse tas opp i mange ulike sammenhenger. I debatten jeg hørte på ettermiddgen prøvde man å få fokuset på systemfeil og lite forskning. Man kan jo si at det finnes midler til kvinnehelseforskning og ikke til mannehelseforskning. Men realiteten er at det aller meste av helseforskning er gjort på menn. Og der man har brukt personer av begge kjønn er det sjelden registrert om det er ulike resultater relatert til kjønn.
I tillegg må vi være oppmerksomme på at befolkningsgrupper som innvandrere eller personer med funksjonsnedsettelser i tillegg, blir ytterligere marginalisert i forskningen.
Også i denne debatten ble det pekt på at det viktigste tiltaket er fastlegene. De kjenner individet som trenger helsehjelp. Flere fastleger og kortere lister vil også bidra til bedre opplæring av nye fastleger og muligheter for fastlegene til å drive med forskning. Mange store kvinnesykdommer behandles i hovedsak av fastlegene, og skal det forskes på disse har fastlegene en nøkkelrolle.
På kveldstid avsluttes de offentlige og åpne arrangementene. Man kan gå ut på fulle barer og restauranter, og noen blir invitert på lukka mingle-sammenkomster. Det er nok her «elite»-stempelet blir tydeligst.
Jeg var heldig å bli invitert med Senterkvinnene i Agder på et møte med statssekretær i utviklingsdepartementet Bjørg Sankjær kl 22.00 på en benk, bak en is-bar.
For noen år tilbake pekte mange piler riktig vei internasjonalt. Det var redusert fattigdom, redusert sult, flere fikk helsetilbud og flere gikk på skolen. Nå har vi klimakrise, to år med pandemi, krig og kostnadsvekst. Det har dessverre satt utviklingen mange år tilbake.
Men vi har erfart at tiltakene virker, og kan ikke gi oss.
Torsdag i Arendal var litt mer overskyet, og jeg endte opp kliss våt av regn etter fire interessante foredrag. Heldigvis hadde jeg startet tidlig, og fått plass til bilen i et sentralt parkeringshus, der kunne jeg skifte bak bildøra før jeg begynte å kjøre hjem.
Jeg startet dagen på en kafé der jeg kunne få meg kaffe før opplegget startet. Temaet var «Skolemat - en bærekraftig metode for å bekjempe sult?». Denne gangen var det i et internasjonalt bistandsperspektiv og utviklingsminister Anne Beathe var med i panelet der både forskere, frivillige organisasjoner og FNs matvareprogram gav eksempler og erfaringer fra ulike land. Det kan se ut som kombinasjonen av mat på skolen, lokale bønder, korte verdikjeder og lokal styring gir flere barn på skolen, bedre helse til befolkningen, bedre økonomi i lokalsamfunnet og mindre korrupsjon.
Dagens andre tema var «Hvordan lykkes med klimatiltak i kommunene?» To ordførere synliggjorde både hva som fungerer hos dem og hvilke utfordringer de møter. Det trengs ulike tiltak i en bykommune med mange folk og en stor skogkommune med lavt innbyggertall. Men alle stedet kan man gjøre tiltak som reduserer utslippene hvis man har en plan. Det er viktig å spille på de lokale ressursene.
Deretter var jeg på et seminar om Miljøtilstanden i Oslofjorden. Nitrogenutslipp fra kommuner var hovedfokus, og det kommer til å bli dyrt å ordne opp i. Fagpersonene var opptatt av at kommunene må samordne seg og få penger fra staten. Politikerne var stolte av at det er laget en handlingsplan, men det er antagelig ikke fagfolk nok til å rekke tidsfristen i planen. Hvis man var litt samkjørt kunne man kanskje få tatt de største utslippene først. Landbruk bidrar jo også mye til eutrofieringen, og her er det heldigvis både planer og noe mere penger allerede, men en del bønder må nok snu litt på oppleggene sine de også.
Det siste opplegget jeg var på, var på dekket av en seilskute kalt Kirkeskipet og hadde overskriften «Etter ord følger handling? Kirken og LHBT+». Både preses, Olav Fykse Tveit, leder i kirkerådet Kristin G Raaum, leder i kirkens LHBT- utvalg, Kristine Sandmæl, forsker Eir Ihlseng Berg og en representant for de ansatte sto under en presenning og var enige om mye. Mitt inntrykk er at ledelsen i kirken har kommet mye lenger i inkludering, synet på mangfold og arbeidet med regnbue-teologi enn vi andre er klar over. Det ble lagt stor vekt på at Gud har skapt menneskene slik de er, og at alle som ønsker det skal føle seg inkludert i fellesskapet. Det var veldig godt å høre hvor fremoverlente de er i dette spørsmålet selv om debattantene hadde nyanser i hvordan veien videre burde være.
Vafler fikk vi også på Kirkeskipet, og med kort vei til bil og klesskift taklet jeg køen ut av Arendal på torsdag ettermiddag ganske greit.
Av og til blir det noen bomturer også i Arendalsuka. Et av foredraga jeg skulle på var så fullt da jeg fant riktig sted at det ikke var sjans å komme inn. Foredraget jeg valgte i stedet var bare sånn passe interessant.
Da var det heldig at ei god venninne jeg ikke hadde prata med på lenge hadde en halvtime ledig før hun skulle hjem. Vi fikk en god prat om utfordringer i norsk landbruk, ulike organisasjonsformer og oppdatering på liv og familie.
Og så rakk jeg å kjøpe noe påsmurt fra ei dame som hadde plakaten «jobb for livet» på standen sin. Neste foredrag rakk jeg da med så god margin at jeg fikk sitteplass før lokalet var fullt.