Barns helse starter ved kjøkkenbenken – vi må ta mat og skolemat alvorlig

Vi er stolte av det norske velferdssamfunnet og vår ambisjon om likhet og inkludering. Likevel er det skremmende hvor dårlig vi utnytter en av de mest grunnleggende arenaene for helse, læring og sosial utjevning: måltidet.

I dag står barn og unge overfor en voksende bølge av helse- og levekårsutfordringer som henger nøye sammen med kosthold: overvekt, usunt matinntak, spiseproblematikk og uro i skolen. Disse problemene bør få oss til å stoppe opp og spørre: Hva gjør vi for å sikre at alle barn får riktig mat, matglede og grunnleggende ferdigheter i matlaging?

Altfor ofte tys det til ultraprosessert mat. Den er billig, praktisk og lett tilgjengelig, men full av tilsatt sukker, salt, umettet fett, kunstige tilsetningsstoffer og med lav næringsverdi. Den forskningen som nå strømmer inn, viser tydelig at et kosthold med stor andel ultraprosessert mat fører til fedme hos barn, type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer og til og med redusert levetid.

I tillegg ser vi en alarmerende tendens til at barn og unge som spiser mye ultraprosessert mat har dårligere skoleprestasjoner og dårligere kognitiv utvikling. For barn, som er i vekst både fysisk og mentalt, er konsekvensene av feil kosthold større enn for voksne. Det gir høyere risiko for fedme, metabolske forstyrrelser og langtidseffekter som kan ramme helse, liv og læring.

I lys av dette er det en paradoksal nedprioritering at faget Mat og helse i grunnskolen får mindre tid, svakere status og dårligere ressurser når skoler og kommuner legger opp sine budsjetter. Dette skjer i en tid der det kanskje aldri har vært viktigere å gi barn kunnskap, trygghet og ferdigheter knyttet til mat og ernæring.

Det er et paradoks at vi forventer at barn skal spise sunt, regulere vekt og ta kloke matvalg samtidig som vi kutter ned på den praktiske matopplæringen og gjør skolemåltidet til en økonomisk utfordring. Når næringsfattig, ultraprosessert mat dominerer, er det en oppskrift på dårlig helse og redusert læring, spesielt for dem som ikke har tilgang til gode måltider hjemme.

Derfor må vi som del av en nasjonal framtidsvisjon løfte mat, skolemat og matopplæring inn i det vi egentlig mener med likestilling og sosial utjevning. Jeg mener at hele skolesystemet, og samfunnspolitikken, bør ta ansvar for at alle barn får tilgang til ordentlig skolemat og opplæring i matlaging. Skolemåltidet har vist seg å være et av de mest effektive tiltakene for både helse og læring. Studier dokumenterer at barn med sunn og balansert mat i skoletiden gjør det bedre faglig, har bedre konsentrasjon, og at skolemåltid er særlig viktig for barn fra familier med svakere økonomi.

For å lykkes kreves det politisk vilje. Vi må sikre at Mat og helse-faget får reell prioritet, med nok timer, ressurser til gode råvarer og kjøkkenutstyr og med lærere som har kompetanse og tid til praktisk undervisning. Skolemåltidet bør organiseres slik at det tilbyr minst like næringsrik, helsefremmende mat som et hjemme­måltid, bygge fellesskap og gi trygghet i hverdagen. Det viktigste av alt er at barn vokser opp med matkompetanse, respekt for råvarer og evne til å lage sunn mat fra bunnen av, uavhengig av familiens bakgrunn eller ressurser.

Som leder for Senterkvinnene mener jeg at vår politikk må favne helhet: matpolitikk, likestilling, sosiale forskjeller og folkehelse. Når vi vet at ultraprosessert mat er knyttet til alvorlig helsefare og at skolemat kombinert med god matopplæring kan bidra til både bedre læring, forebygge fedme og bygge gode vaner for livet, da er det ikke bare rimelig, men nødvendig at vi setter dette øverst på agendaen. Barns helse og framtid fortjener det.