Gå til hovedinnhold

En skal ikke kunne kjøpe seg til makt i Norge!

Skrevet av: Sentralstyret i Senterkvinnene - desember 2025
Sigrid SI desember25
"Senterkvinnene vil fortsette å arbeide for et åpent, rettferdig og folkestyrt demokrati, der makt og innflytelse ikke kan kjøpes for penger" sier nestleder Sigrid Simensen Ilsøy

«Penger blir viktigere og viktigere i politikken. Det er noe grunnleggende udemokratisk ved det», sa vår partileder Trygve Slagsvold Vedum til VG i forbindelse med høstens stortingsvalgkamp. Det støtter Senterkvinnene fullt ut!

Finansiering av politiske partier i Norge er lovlig og kan deles inn i offentlig støtte, egen forretningsvirksomhet, interne overføringer og inntekter fra gaver og bidrag. Det siste kan være fra privatpersoner, kommersielle foretak og organisasjoner i arbeidslivet. Alle partier og partiledd har plikt til å gi opplysninger om bidragene. Store, ekstraordinære bidrag fra pengesterke private aktører påvirket fordelingen av politisk makt etter valget i 2025.

Senterkvinnene ser med særlig bekymring på hva denne utviklingen kan føre til:

- Svekket tillit til demokratiet: Dersom velgerne opplever at partier får store bidrag fra særinteresser kan det skape mistanke om kjøpt innflytelse. Det undergraver tilliten til at politiske beslutninger tas på grunnlag av folkets vilje – ikke pengemakt. Altså at økonomisk makt blir politisk makt.

- Økt avhengighet av private givere: Når partier blir økonomisk avhengige av private bidrag vil det påvirke partiets prioriteringer og svekke uavhengigheten. Derfor er offentlig partistøtte viktig – den skal sikre at partiene kan drive politisk arbeid på vegne av velgerne, ikke på vegne av politiske særinteresser

- Risiko for skjult påvirkning og utenlandsk innblanding: Uklare eller utilstrekkelige regler for partifinansiering kan åpne for at utenlandske aktører eller anonyme givere forsøker å påvirke norsk politikk direkte. 1.juli 2025 trådte en ny lovbestemmelse om politiske donasjoner i kraft som forbyr partier å ta imot bidrag fra anonyme givere. Her kan ulike grupperinger allikevel skjule seg bak opprettede organisasjoner eller AS. Hvem står f.eks. bak «Aksjon borgerlig valgseier»?

Senterkvinnene ønsker derfor at det innføres et tak på størrelsen på pengegaver til politiske partier, slik mange europeiske land allerede har. En slik grense vil bidra til å bevare tilliten til demokratiet og sikre at alle partier har like muligheter til å nå ut til velgerne.

Vi mener det kan være grunnlag for å vurdere ulike grenser for ulike typer givere, for eksempel for brede medlemsorganisasjoner som fagbevegelsen, som representerer mange mennesker. Dette handler ikke om særbehandling, men om å anerkjenne forskjellen mellom en enkelt rik giver og en organisasjon som representerer tusenvis av medlemmer. 

Senterkvinnene vil fortsette å arbeide for et åpent, rettferdig og folkestyrt demokrati, der makt og innflytelse ikke kan kjøpes for penger. Vi vil at partifinansiering skal bygge på tillit, åpenhet og likeverd – verdier som har vært bærebjelker i det norske folkestyret.