Dilemma i energiomstillingen
«Natur, industri eller kraft, hva ofrer vi først?» var en av overskriftene på en av samtalene jeg hørte på i Arendal. Det var også en rekke arrangementer om hvordan norsk mat og drikke kan være en viktig del av beredskapen. Jeg hørte også en samtale der solceller på matjord ble hevdet å være en del av løsningen. Og i denne miksen var det også interessante innlegg om biogass som en viktig del av energimiksen.
For å øke Norges verdiskaping, konkurransekraft og verdiskaping må vi omstille både tankegang, industri og energibruk. Mengden olje og gass som er tilgjengelig vil gå ned over tid, og på lang sikt vil andre energiformer ta over. Norsk næringsliv bør være godt rustet for å delta også i utvikling av framtidas energiproduksjon, men hverken vindkraft på land eller til havs er uten konflikter. Det er nedsatt en omstillingskommisjon som ledes av Erlend Grimstad som skal se på hvordan omstillingen bort fra petroleum kan gjøres uten av vi får en nedgang i velferden. Samtidig skal vi ha med befolkningen i demokratiske beslutninger som ikke kan tas for raskt, men samtidig raskt nok til at vi henger med i utviklingen.
Solceller tar mer plass når de plasseres i naturen, men vi har nå gode eksempler på at det er mange muligheter på arealer som allerede er i bruk til andre ting. Det gjøres nå forsøk i Norge på å plassere solceller i tilknytning til matproduksjon. Dette må jeg si jeg er svært skeptisk til. Det kan kanskje finnes eksempler på at nydyrking kan bli mer lønnsomt hvis man kan kombinere solceller med beiting, men det aller beste hadde jo vært å dyrke opp arealene kun til matproduksjon. Og som nestlederen i Bondelaget, Bodhild Fjelltveit påpeker, det er ikke de områdene der det er flest beitedyr som er best egnet for solkraft. Det ble også presentert et forsøk med solceller som vindskjermer på et jordet, og en teori om at avlingene blir større når det blir mindre vind. Det er nok ikke så mange steder i Norge der vind er den største utfordringen for vekstene. Foreløpig kan jeg ikke forstå annet enn at det må være bedre å bruke de grå arealene til solceller enn de grønne.
Biogass er sjeldent med i debatten, selv om det også er en del av energimiksen med tydelige mål til økt produksjon. Biogass er i tillegg viktig for beredskapen når man regner med at de baserer produksjonen på lokale råvarer som matavfall og gjødsel, og dermed har korte forsyningslinjer, produksjonen er fordelt på mange mindre anlegg utover i hele landet og dermed er totalproduksjonen mindre sårbar.
Det er mange avveininger som må gjøres framover. Vi trenger å øke den fornybare energiproduksjonen raskere enn det vi planlegger for nå. Men vi må gjøre det uten å svekke matproduksjonen, vi må unngå alvorlige naturinngrep og få det til på en måte som befolkningen aksepterer.