Frp politikk gir ikke det Norge Senterpartiet kjemper for
Senterpartiet passer ikke inn i en enkel fremstilling av politiske partier langs en akse fra venstre mot høyre. Det betyr ikke at vi er ideologisk nøytrale. Senterpartiet utgjør en egen grønn pol i norsk politikk med tre grunnpilarer; folkestyre, ansvarlig forvaltning og rettferdig fordeling.
Senterpartiet bygger på en tydelig politisk idé om et desentralisert samfunn med sterke lokalsamfunn, nasjonal kontroll over naturressurser og en økonomi der verdiskaping går hånd i hånd med små økonomiske, sosiale og geografiske forskjeller. Derfor har Senterpartiet alltid rommet en spenning. På den ene siden er vi et parti for eierskap, verdiskaping og næringsliv i hele landet. På den andre siden er vi et parti som forsvarer fellesskapet, velferdsstaten og en rettferdig fordeling av verdiene som skapes. Denne balansen er ikke en svakhet. Den er selve kjernen i Senterpartiets politiske prosjekt.
Dette står i sterk kontrast til Høyre og Fremskrittspartiet. Da de sist satt i regjering, førte de en politikk som økte forskjellene og bidro til mer sentralisering av makt og ressurser. Utspillene om at Senterpartiet bør orientere seg mer mot borgerlig side, særlig i næringspolitikken, begrunnes gjerne med at vi deler noen interesser i spørsmål om skatter og rammevilkår. Men dette perspektivet overser en grunnleggende forskjell.
Høyre og Frp bygger sin økonomiske politikk på markedsliberalismen og en sterk tro på fri konkurranse som styringsprinsipp. All erfaringene viser at uregulerte markeder fører til konsentrasjon av makt, kapital og arbeidsplasser. Resultatet blir større forskjeller og mer sentralisering. Det er ikke det Norge Senterpartiet vil ha.
For oss har økonomien alltid vært forankret i samfunn og fellesskap. Norske naturressurser, norsk matproduksjon og norsk industri er ikke bare økonomiske størrelser. De er grunnlaget for levende lokalsamfunn, beredskap og nasjonal selvstendighet. Skal Norge fortsatt ha et aktivt folkestyre med folkevalgte som kjenner sine valgdistrikt og en kommunestruktur slik vi kjenner den, må fylkeskommunen videreføres og styrkes, ikke avvikles. Skal vi sikre små forskjeller og rettferdig fordeling, må også skattesystemet bidra. Formuesskatten er et viktig virkemiddel for å sikre at de aller rikeste bidrar til fellesskapet. Samtidig er det rom for justeringer, som å øke bunnfradraget. Skal Norge styrke matberedskapen og selvforsyningsgraden må de som produserer mat på norsk jord ha gode og forutsigbare rammevilkår, ikke svekket importvern eller et ensidig fokus på større enheter.
Senterpartiet har nå en nøkkelposisjon på Stortinget. Det gir oss mulighet til å få gjennomslag for politikken vår. Men det gir oss også et ansvar om å bruke denne posisjonen til å gjennomføre Senterpartiets program, ikke til å flytte partiet ideologisk. Senterpartiet skal samarbeide bredt når det gir gjennomslag for vår politikk. I enkelte saker med høyresiden, i andre saker med venstresiden.
Men samarbeid er ikke det samme som politisk retning. Å plassere partiet på borgerlig side nå ville være et brudd med det politiske prosjektet som har gjort Senterpartiet til en egen kraft i norsk politikk.