Totalberedskapsåret, hva skjedde med psykisk helse?

2026 er totalberedskapsåret, fokus i år er den totale beredskapen for folk og land.

Det satses, og må satses, på forsvaret. Vi hører om både tradisjonell satsing og nytenkning. Egenberedskap har også blitt et begrep de fleste kjenner til, da vi jevnlig får påminnelse om viktigheten av å ha tilgjengelig nødvendig utstyr hjemme – utstyr for flere dager i tilfelle en krisesituasjon. 

Sykehus og fagfolk forberedes på å ivareta befolkning, mens befolkningen går til anskaffelse av alt fra varme pledd, propanflasker og hermetikk til jodtabletter.

Østfold Senterkvinner spør seg, hva med psykisk helse?

Hvilken plass har psykisk beredskap i totalberedskapen?

I en krisesituasjon vil et hvert individ gå i kriseberedskap, til å gjøre dette trengs ingen forberedelser da vi er satt sammen for å gjøre det som trengs i forsøk på å overleve i nød og krise.

Å være rustet psykisk til å stå I en krisesituasjon over tid krever, og her kan vi komme i forkant.

Dagens situasjon i verden, også nær oss, er en situasjon man psykisk  kan forberede seg på gjennom styrket psykisk beredskap. Vi kan allerede i det vi liker å kalle fredstid sette inn tiltak for å gjøre befolkningen bedre rustet til en evt. situasjon som krever.

Det handler om relasjonsbygging, alle trenger noen å være trygg på. Det handler om egenmestring, å kjenne at man behersker noe som vi vet bidrar til selvtillit ved at man har noe å tilføre. Det handler om planlegging, om å vite at man har noen å stå sammen med ved en evt. krise

Østfold senterkvinner vil at psykisk helse skal innlemmes som en naturlig del av totalberedskapen, dette gjennom;

· Å sikre at psykisk beredskap inngår som en integrert del av totalberedskapen, med konkrete tiltak, ansvar og oppfølging.

·  Å gi befolkningen konkrete råd og verktøy for å styrke egen psykisk beredskap i møte med kriser.

· Å gi befolkningen informasjon med konkrete råd og verktøy for å styrke egen psykisk beredskap i møte med kriser.