Kvinnehelse er en del av samfunnets grunnmur

Kvinnehelse er ikke en særinteresse. Det handler om grunnleggende trygghet i livets mest sårbare faser. Det handler om å bli sett, hørt og tatt på alvor – enten man føder barn, lever med smerter, eller står midt i overgangsalderen. I dag er det altfor mange kvinner som ikke føler seg møtt av helsevesenet. Det må vi gjøre noe med.

Kvinner har i altfor lang tid levd med helseplager som enten har blitt bagatellisert eller oversett. Lidelser som endometriose og adenomyose rammer mange, men får minimalt med forskningsmidler. Kvinner som oppsøker lege med smerter, må ofte kjempe for å bli trodd. Fastleger og spesialister mangler fremdeles kunnskap om mange av de helseutfordringene kvinner møter. Det er uverdig – og det er urettferdig.

Samtidig ser vi at fødetilbud i distriktene svekkes, at jordmortjenester forvitrer, og at kvinner må reise langt og vente lenge for å få hjelp. For mange handler det om mer enn frustrasjon – det handler om reell utrygghet.

Vi i Senterkvinnene mener det er på høy tid at kvinnehelse løftes som en nasjonal hovedsak. Ikke som et nisjetema, men som en del av samfunnets grunnmur. Vi vil ha trygghet nær folk – også når det gjelder kvinners helse. Det betyr:

• Gode fødetilbud – der folk bor. Ingen skal føde i baksetet på en bil på vei til nærmeste by. Fødeavdelinger og jordmortjenester må styrkes, ikke legges ned.

• Mye mer forskning på kvinnesykdommer. Kvinners helseplager skal ikke lenger være «mysterier». Vi trenger konkret kunnskap og bedre behandling.

• Egne kvinnehelse-sentre i alle helseregioner. Kvinner må ha et sted å henvende seg for å få hjelp – uten å bli sendt fra kontor til kontor.

• Bedre opplæring for helsepersonell. Alle som jobber med helse må forstå at kvinnehelse er mer enn svangerskap. Det handler om hele livsløpet.

• Lavterskeltilbud i kommunene. Helsestasjoner og kommunale tjenester er avgjørende – både for småbarnsmødre og eldre kvinner.

Dette handler ikke om å favorisere kvinner. Det handler om å rette opp en systematisk skjevhet. I dag lever vi i et land der kvinner utgjør halvparten av befolkningen – men likevel ikke får halvparten av oppmerksomheten i helsepolitikken. Det må endres.

Heldigvis ser vi et skifte. Engasjementet øker. Flere tør å dele sine historier, og mediene har viet større plass til tematikken. Nå er det politikken som må følge etter. Kvinnehelse skal ikke være avhengig av hvor du bor, hvor høyt du roper, eller hvor god råd du har.

Som leder av Senterkvinnene lover jeg at vi skal løfte kvinnehelse til toppen av den politiske dagsordenen. Og vi vet at vi har mange med oss – fra jordmødre og fastleger til mødre, døtre og bestemødre over hele landet.

Til høsten skal vi velge retning for Norge. La det være retningen mot et mer rettferdig og trygt helsetilbud for alle – også kvinner.