Sp må bli tydeligere på kvinnehelse

Fødetilbud og fødselsomsorg, Kvinnehelse og Opptrappingsplan mot vold - dette var hovedsakene når leder i Senterkvinnene talte til landsstyremøtet i Senterpartiet.

Hva er det som har fått kvinner over hele landet til å ta på seg sitt fineste festplagg, rulle opp ermene på linskjorta, stramme bicepsen, knytte neven og kikke strengt i kamera?

De er forbanna, redde og drittlei følelsen av å ikke bli tatt på alvor. De føler at de kjemper mot en overmakt som sier at Norge trenger flere barn, men som samtidig legger ned fødetilbud i distriktene. De er ofre for byråkratiske prosesser de ikke forstår noe av og politiske krumspring som ikke gir resultater.

Bunadsgeriljaen har gått i bresjen og nå er det også lagd film om den som i disse dager har premiere på norske kinoer. De har viktig budskap til oss som skal gjøre de politiske beslutningene.

I Helse Nord og i flere andre områder, utredes nedleggelser av fødeklinikker og fødestuer. Helseforetakene bidrar med dette til den stadige diskusjonen om nedleggelser som fratar unge folk bolyst og karrieremuligheter i distriktene. Senterpartiet kan ikke sitte stille i båten å se på hvordan helseforetakene herjer med folk sine helsetilbud!

Det hjelper lite med gratis barnehageplass og SFO dersom unge kvinner ikke tør å bosette seg i distriktene fordi fødselstilbudet oppleves utrygt. Akuttberedskap og fødselsomsorg må være en del av «distriktspakka» som Sp vil jobbe med. Vi blir alle tapere når fødselsomsorgen og følgetilbudet oppleves som utrygt. Kvinnehelsemilliarden er derfor et særdeles nødvendig bidrag for å gi kvinnene en trygg og god fødselsomsorg i hele landet.

Landsstyret i Senterkvinnene vedtok en resolusjon hvor vi krever at:

- Svangerskap-, fødsels- og barselomsorgen styrkes. Norge må ha en differensiert og desentralisert fødselsomsorg.

- Vi må stoppe nedleggelsen av små og store fødeenheter.

- Følgetjenesten må styrkes.

- Svangerskaps- og barselsomsorgen i kommunene må oppgraderes.

- Mors psykiske helse i forbindelse med svangerskap og fødsel må få større oppmerksomhet i kommunale helse- og omsorgstjenestene.

-Jordmortjenesten må styrkes både i sentrale strøk og i distriktene. Det er viktig at det arbeides videre med fleksible arbeidstidsordninger og rettferdig avlønning/likelønn for denne profesjonen.

Det er på tide at vi i regjeringen fremmer forslag til lovgivning som kan ivareta kvinners rett til likeverdig helsebehandling i dette landet.

Sp kan ikke vente på at helseministeren skal få dette på plass, vi i Senterpartiet har også et ansvar og må presse på i regjering! Det er lommerusk som ble bevilget i statsbudsjettet i forhold til behovet for en kvinnehelsemilliard.

Nå må Senterkvinnenes forslag bli hørt!

Det er ikke plass til kvinners smerte i samfunnet. Særlig den spesifikke smerten som knyttes til vårt underliv og vår evne til å bære frem barn. En av ti kvinner i fertil alder rammes av endometriose. Mange av dem holder på å forblø, bokstavelig talt, i en uke i måneden. Det er en fryktelig tilstand, som hemmer oppegående, unge mennesker. Det rammer fysisk, det rammer mentalt og det rammer sosialt. Og når man forsøker å få hjelp i helsevesenet, tar det lang tid før man får en fornuftig diagnose. I mellomtiden blir smertene avfeid og bagatellisert. Det finnes det nå altfor mange historier om.

Kvinnehelseutvalget har understreket at kvinnesykdommene har lav status i vårt helsevesen.

- Så lavt at behandlingen av dem premieres lavt, økonomisk, i spesialisthelsetjenesten.

- Så lavt at det ikke eksisterer samordning og kunnskapsdeling mellom fastleger, spesialister, fysioterapeuter, og lignende.

- Så lavt at kvinner stigmatiseres og fylles med skam. Skam for menssmerter. Skam for overgangsalder. Skam for fibromyalgi. Skam for abortsmerter.

Kvinnehelse har et alvorlig fordelingsproblem. Og derfor er kvinnehelse et politisk ansvar. Vi har ikke råd til å la være!

Så over til et annet alvorlig samfunnsproblem hvor Senterkvinnene følger det arbeidet som nå skal gjøres i Stortinget, vi snakker om Opptrappingsplanen mot vold i nære relasjoner.

I 2020 skrev Partnerdrapsutvalget om «uverdige» kriminalitetsutsatte som ikke passer inn i bildet man har av de som er utsatt for vold i nære relasjoner, og om utøvere som framstår som sympatiske og dermed “slipper unna”.

Psykisk vold har store konsekvenser både for den enkelte og samfunnet, men til nå har regjeringene ikke hatt fokus på hvordan slik vold skal forebygges, avdekkes og stoppes, verken i de små gruppene eller i normalbefolkningen. Det er det på høy tid å gjøre noe med og må hensyntas i Opptrappingsplanen.