Kvinnepartiet Senterpartiet

I Klassekampen 2.august har Aasta B. Håland et innlegg som forsøker å synliggjøre forskjellen på feministisk politikk hos sentrumspartiet Senterpartiet og partiene ytterst til venstre. Som leder i Senterkvinnene vil jeg gjerne utdype noen av de punktene som blir trukket fram.

Senterpartiet har halvparten kvinner og menn på sine stortingslister. Det er en jevn fordeling også blant listetoppene. I ett fylke er det to menn øverst på lista, med en kvinne på tredjeplass, og i de to valgdistriktene i Agder er det to kvinner øverst på listene, med en mann på tredje. Også i nåværende stortingsgruppe og ellers i partiet har kvinnene jevnbyrdig innflytelse, og vi er ett av få partier som fremdeles har en egen kvinneorganisasjon som er representert i våre partiorganer og som utarbeider konkret politikk. Det gjør Senterpartiet til å godt sted å være aktiv for engasjerte av alle kjønn.

Abort er et følsomt tema i norsk politikk der vi i mange år har hatt et fungerende kompromiss som balanserer ulike hensyn. I dag er det heldigvis slik at aborttallene er synkende, og 95,4 % av alle aborter ble i 2020 utført før utgangen av uke 12. Senterpartiet ønsker å beholde dagens lovgivning med selvbestemt abort fram til uke 12. Samtidig ønsker vi å gjennomgå abortnemndenes rolle, arbeidsmåte og navn. For oss er det viktig at norske kvinner ikke blir stående alene i dette vanskelige valget.

Kontantstøtten ble innført som et alternativ til barnehageplass i en situasjon der det ikke var nok barnehager, og mange benyttet seg av dagmammaer og midlertidige løsninger. I dag er kontantstøtte i bruk enten mens man venter på barnehageplass eller som et bevisst valg familien gjør. Vi har respekt for at noen synes ettåringer er litt små for barnehagen, at reisevei og familiehverdag er ulike og at noen familier ønsker andre løsninger enn barnehage mellom ett og to år. Samtidig vet vi at det i noen tilfeller kan hindre integrering og deltagelse i arbeidslivet. Dette må vi finne gode virkemidler for å løse.

 At vi i Senterpartiet har andre løsninger på flere politiske saker enn fløypartier på både sosialistisk og liberalistisk side er ganske naturlig. For oss er nærhet til et godt offentlig helse- og fødetilbud, muligheter for desentralisert etter- og videreutdanning, kommuneøkonomi som trygger skoler og barnehagetilbud også viktige saker for kvinner over hele landet.

For oss er en god kvinnepolitikk å ha en moderne familiepolitikk. Det betyr at vi vil ha en mer fleksibel foreldrepermisjonsordning, der løsningene er tilpassa livet - ikke at livet må tilpasses ordningene. Barselstida må holdes utenfor mødrekvota, fedrene sikres permisjonstid, samtidig må det bli enklere å overføre permisjon mellom foreldre når det er behov for det. Selvstendig opptjeningsrett er en selvfølge, bort med aktivitetskravet og ta mer hensyn til den enkelte families faktiske livs- og arbeidssituasjon.

En god kvinnepolitikk er når Senterpartiet ønsker løpende barnehageopptak innen 2025, økt barnetrygd og engangsstønad, holde barnetrygd utenfor ved beregning av sosialhjelp, og å innføre et gratis sunt skolemåltid.

Det er også god kvinne- og familiepolitikk å styrke og utvide ordningen med hjemmeassistent til praktisk hjelp i hjemmet for familier med stor omsorgsbyrde eller som midlertidig er i en vanskelig situasjon, og å gi mulighet for fulle sykepenger utover ett år når man er i aktiv behandling.

God kvinnepolitikk er det også når Senterpartiet vil styrke krisesentrene, øke bruken av omvendt voldsalarm, opprettholde sexkjøpslova og øke støtta til senter mot seksuelle overgrep og incest.

Senterpartiet går til valg på et partiprogram med mye grønn og god kvinnepolitikk - det er all grunn for norske kvinner til å stemme Senterpartiet ved årets valg!

Beate Marie Dahl Eide,

Leder i Senterkvinnene