Det er på tide å legge Høyreskolen bak oss.

Høyre vil utvide skoledagen for de minste med en time, men allerede er skoledagen for de minste mye lengre enn den var for noen generasjoner siden. Etter 6 års reformen i 1997 og frem til i dag har skoledagen for de minste elevene blitt 2 timer lengre. Mesteparten av økningen er i teoretiske fag, uten at dette har gjort utslag på internasjonale eller nasjonale prøver.

Samtidig ser vi at vold i skolen øker, barn og unges psykiske helse blir dårligere, skolevegring øker, elever er mindre motiverte, ungdomskriminaliteten øker og blir hardere. Skoleresultatene har heller ikke blitt bedre etter innføring av Høyreskolen på tidlig 2000-tallet. Erna og Høyre ønsker mer av det som tydeligvis ikke virker.

Men, hva er egentlig Høyreskolen?

En av artikkelforfatterne var skolestarter i 1997, og blant de første som begynte på skolen som 6 åring. På den tiden var 1. klasse som det var tenkt å være. Vi lekte, bygde vennskap, øvde på sosialt samspill. Vi lekte med språket, vi utforsket bokstaver, tall og mengder. Det ble da folk av den generasjonen også. Både lærere, sykepleiere, leger, politikere, ledere og jurister, og mye mer har det blitt av dem.

Etter 2001 ser vi et dramatisk skille i den norske skolen. Dette skille er bedre kjent som PISA-sjokket. Norge var for første gang med på den internasjonale skoleundersøkelsen PISA, vel overbevist om at vi kom til å mestre dette med glans. Vi var tross alt blant verdenslederne i å bruke penger på utdanning. Sjokket var stort over det ganske land når det viste seg at vi var «bare» litt over gjennomsnittet. Etter PISA-sjokket i 2001 og ny læreplan som et resultat av det i 2006, ble førsteklasse fylt til randen av kompetansemål.

Dette sjokket legitimerte en endring i norsk skolepolitikk, og inn kommer den markedsliberalistiske Høyre skolen. Med seg på slep fulgte skolepolitiske grep som det nasjonale kvalitetssystemet, nasjonale prøver, desentralisering av styring i skolen, ansvarliggjøring av kommunene og skolene, læreplaner med kompetansemål og en skole som er mer sentrert rundt individets rettigheter enn fellesskapet. Skolens innhold var ikke lenger det viktigste, men hvilken kompetanse barna satt igjen med etter endt skolegang.

Denne skolen er sterkt knyttet til human kapital teori, som igjen knytter barns skolegang til en nasjons BNP. Skolen blir med andre ord knyttet sterkere til arbeidslivet og hvilken kompetanse næringslivet etterspør. Skolens danningsmandat blir satt i andre rekke, ikke gjennom ord for læreplanen har fortsatt flotte ord om barns danning, men gjennom ulike mekanismer i systemet som tvinger skolene til å prioritere teoretiske fag.

Dette er det mange kaller for Høyreskolen. Men ikke la deg lure, for politikere har stort sett langs hele aksen blitt med på dette kjøret.

La barn få være barn

Senterpartiet ønsker en skole som rigger systemet på en ny måte. Vi vil ha en skole som har tillit til skolen og lærerne. Vi vil erstatte dagens nasjonale prøver med kartleggingsprøver til intern bruk. Da vil man ta bort mekanismene i systemet som fører til at danning havner i andre rekke, for skolene vil ikke lenger sammenlignes nasjonalt og lokalt med andre skoler i norsk, matte og engelsk. Samtidig vil man kunne fange opp de som sliter med fagene, og man får et verktøy for å kunne tilrettelegge for klassens faglige behov. Vi vil også avvikle norsk deltagelse i PISA-undersøkelsen.

Vi vil at førsteklasse skal være et skoleforberedende år med fokus på lek, sosial kompetanse og praktiske fag. Dette betyr derimot ikke at barn ikke skal lære lesing og regning. I denne formuleringen kan førsteklassingene lære både bokstaver og regning, men presset mange lærere kjenner på i dag blir mye lavere, de kan i større grad prioritere tid til å bygge gode relasjoner i klassen (som er helt avgjørende for å skape klassefellesskap og gode læringsmiljø) og det åpner for mer lekbasert læring. Bokstaver og tall må da virkelig ikke læres bak en pult.

Vi vil at elevene skal få fysiske bøker, mer praktisk undervisning, mer lek og aktivitet. Vi vil at skolen skal være mye mer enn lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og IKT, selv om dette selvfølgelig fortsatt er viktig. Men skolen, og livet i sin helhet, er mye mer enn fem grunnleggende ferdigheter

Barn trenger å få være barn. Det trenger å leke, undre seg og oppdage. Skolen skal være gøy og spennende. Når vi møter 6 åringer som er lei skolen i førsteklasse, da er det noe riv ruskende galt. 6 åringer er naturlig nysgjerrige og suger til seg kunnskap. Samtidig lærer vi i ulikt tempo, vi modnes og vi utvikler oss gjennom hele livet. Grunnskolen skal legge et grunnlag for videre læring og lærelyst, gjennom ulike fag (både teoretiske og faglige), felleskap, og erfaringer. For mange barn er ikke dette tilfellet med dagens skolesystem.

Hva PISA faktisk måler blir nevnt og diskuter i liten grad i kjølvannet av PISA-sjokker i 2011, og om det er dette vi som samfunn mener er riktig og viktig at barna våre er verdensledende i. Noen land som gjør det bra på PISA, gjør det dårligere enn oss på andre måleparameter som vi samfunn mener er viktige.

Kanskje det vi egentlig var i 2001, var å være dårlige på å ta internasjonale, markedsliberalistiske prøver.

Høyre synker på meningsmålingene etter lanseringen av sine nye valgløfter. Det er på tide at vi for godt tar steget ut av den markedsliberalistiske Høyreskolen.