Matsikkerhet er god beredskap. Sultne og utrygge innbyggere er oppskriften på uro og opprør i befolkningen. Det er derfor en nødvendig forsikring å ha en politikk som gir trygghet for matberedskap selv om vi håper vi aldri får bruk for det.
Mange mennesker i verden sulter. Enten man tror på en Gud eller ikke, kan vi forstå behovet for å rope ut en bønn i fortvilelsen over å ikke ha nok mat til seg og sin familie. Vi må derfor fortsette å produsere mat i verden, vi må faktisk øke matproduksjonen i tillegg til å fordele den bedre mellom land og folk.
I Norge produserer vi langt under halvparten av det vi spiser. Riktignok kunne vi i en krisesituasjon spist mere fisk, potet og kålrot enn vi gjør i dag, men det var ikke fordi han manglet fisk at Terje Wigen rodde til Danmark etter korn. Det er heller ikke sånn at vi kan øke potetavlingene vesentlig fra et år til ett annet hvis det plutselig skulle bli behov. Potetproduksjon er som alt annet i landbruket avhengig av kunnskap hos bonden, spesialiserte maskiner, tilgang på gjødsel og andre innsatsfaktorer.
Matsikkerhet er god beredskap. Sultne og utrygge innbyggere er oppskriften på uro og opprør i befolkningen. Det er derfor en nødvendig forsikring å ha en politikk som gir trygghet for matberedskap selv om vi håper vi aldri får bruk for det. Beredskapslagring av korn er det enkleste grepet i en slik strategi. Man kan bygge store og små siloer, tippe tørt korn inni, og det ligger trygt og godt til man måtte få bruk for det. Enten som mat, eller som såkorn en gang vi må øke produksjonen. Senterpartiet har ved flere anledningen foreslått å bygge opp igjen kapasitet for lagring av korn, og vi har prøvd å hindre at siloer blir revet, foreløpig er ikke denne beredskapen på plass.
Den aller viktigste matberedskapen i landet ligger imidlertid i å ha nok bønder og matjord. Skal vi kunne fø befolkningen over tid må all jord og alle beiteressurser tas i bruk. Da må det være nok bønder med kunnskap og produksjonsutstyr tilgjengelig i alle deler av landet. Sauene må vite hvor i utmarka de trygt kan finne det fine graset, traktorene må ikke være større enn at de kommer fram på de bratte og kronglete jordene, det må være nok skurtreskere til at vi kan høste kornet på de dagene det ikke regner, og vi må ha bønder med kunnskap om jorda, grøftene, laglighet og høstetidspunkt. Og hvis alle gårdene har litt poteter på lager eller korn i egen korntørke vil vi også ha et beredskapslager spredt utover landet hvis behovet skulle oppstå.
Store deler av Norge er i større grad egnet for grasproduksjon enn for hvete og grønnsaker. Derfor er kortreist kjøtt fra ku og sau en viktig del av vårt kosthold. Ved å drikke melk og spise norsk kjøtt utnytter vi lokale ressurser til matproduksjon uten at det går på bekostning av noen andre. I tillegg sparer vi transport og opprettholder viktige arbeidsplasser i næringsmiddelindustrien. Det er beredskap det også.
Senterpartiet har gitt et matløfte 2025 - en plan for å styrke norsk matproduksjon. Fordi det er grunnleggende viktig for et lands beredskap å ha egen evne til å produsere mat. Jordbruket er avgjørende for å sikre arbeidsplasser, kulturlandskap og levende lokalsamfunn over hele Norge.