Senterpartiet vil styrke fødsels- og barselomsorgen i Norge.
I Romerikes Blad kunne vi den 22. mai lese at Ahus skal spare inn 6,1 millioner kroner i 2017 og 7,4 millioner kroner i 2018. Det lar de gå utover tilbudet til gravide og fødende kvinner. Innsparingen skal blant annet skje ved ikke å leie inn ekstra personell ved sykdom eller permisjon. Jordmorforeningen varsler om for lav bemanning og brudd på kravet om jordmor tilstede under aktiv fødsel.
Juli er blitt den måneden det fødes flest barn i Norge. Når Ahus velger å kutte midler til den avdelingen man vet vil få økt aktivitet i sommermånedene gir det et signal om at kvinner og barselomsorg blir nedprioritert.
Høyres Tone Trøen og FrPs Kari Kjønaas Kjos framstår svært opprørt over innsparingen på A-hus. Det lyder veldig hult når de høsten 2016 ble advart om den økonomiske utviklingen. Høyre og FrP valgte likevel i budsjettavtalen med Krf og Venstre å kutte 600 millioner kroner til sykehusene. Legeforeningen og Sykepleierforbundet advarte regjeringen, og mente pasientsikkerheten ble satt i fare og at regningen ville bli sendt til pasientene og de ansatte.
Senterpartiet mener norske kvinneklinikker er underfinansiert. Vi har prioritert om lag 1 milliard kroner mer enn regjeringen til pasientbehandling. Bemanningen på fødeklinikker kunne da ha blitt styrket.
Tone Trøens helseminiser Bent Høie mente at de sykehusene som så muligheten til å behandle pasientene på en mer effektiv måte nå ville få anledning til det (http://www.vg.no/nyheter/innenriks/sykehus-norge/legeforeningen-om-budsjettet-et-gedigent-loeftebrudd-av-hoeie/a/23864313/). Sykehusene slapp dermed ikke unna regjeringens effektiviseringskrav, som de først ble lovet.
At de borgerlige partiene prioriterer skattekutt til de rikeste framfor en god og verdig fødselsomsorg til landets kvinner er nedslående.
Finansieringssystemet er en annen utfordring for fødeavdelingene. Sykehusene får pengene sine etter en målstyringsmodell som så fint heter innsatsstyrt finansiering. Det betyr at man får mer betalt for noen typer diagnoser og prosedyrer, og mindre for andre. Slik blir sykehusene premiert økonomisk dersom det skjer rifter, blødninger eller annet som krever ekstra inngripen. Men sykehusene taper penger dersom en forebygger at dette skjer.
Et eksempel på hvordan systemet kan misbrukes påpekte Sps Kjersti Toppe i 2014. Kvinneklinikken i Bergen diagnostiserte over 60 prosent av nyfødte med diagnosen P92, manglende næringsinntak. Denne diagnosen utløser dobbelt så mye penger som for friske barn. I Oslo fikk kun 0,5 prosent av de nyfødte samme diagnose. Vi i Senterpartiet tror ikke de nyfødte på Vestlandet er dårligere til å ta til seg næring enn andre steder i landet.
Vi i Senterpartiet mener vi må rammefinansiere fødselsomsorgen, slik at sykehusene kan bruke energi på å forebygge og behandle, heller enn å lete etter diagnoser som utløser midler. Fordi fødsler ikke kan planlegges, mener vi også at fødetilbudene må finansieres som akuttilbud. Det betyr at variasjoner, som at mange nå føder i juli, kan møtes med god bemanning.
I Norge er det større avstand mellom fødeavdelinger enn Verdens Helseorganisasjon (WHO) anbefaler. I regjeringsperioden har Høyre og Frp truet med ytterligere sentralisering, og å legge ned lokalsykehus og fødetilbud over hele landet. Det vil øke presset på sykehus som A-hus.
Senterpartiet vil styrke fødselstilbudet slik at kvinner i fødsel rekker fram til sykehuset der de bor. At de føder med jordmor til stede og får nødvendig omsorg og oppfølging til amming i barselstiden.