Kvinner blir oversett i helsevesenet – det er et politisk valg

Nylig kunne vi lese historien i Nordlys om en kvinne som ikke fikk den hjelpen hun trengte i møte med helsevesenet. Hun ble stående igjen med smerter, utrygghet og følelsen av ikke å bli trodd. For mange kvinner er dette dessverre en velkjent opplevelse.

Spørsmålet er ikke lenger om kvinner overses i helsevesenet. Spørsmålet er hvorfor de overses – og hvem som tar ansvar for å endre det?

Som leder for Senterkvinnene i Norge vet jeg at dette ikke handler om enkelttilfeller, men om strukturer. Kvinners sykdommer tar lengre tid å oppdage, de behandles dårligere og forskes mindre på. Endometriose tar gjerne ti år å få diagnostisert. Symptomer på hjerteinfarkt tolkes ofte som «angst» eller «stress». Overgangsplager møtes med et skuldertrekk: «Dette må du tåle – ta en Paracet».

Dette er politikk – ikke naturlover. Vi har et helsevesen som i generasjoner har hatt mannen som standardpasient. At kvinner får dårligere hjelp er ikke en tilfeldighet. Det er et resultat av manglende politiske prioriteringer. Når Høyre og Frp vil kutte i offentlige budsjetter og sentralisere helsetilbud, rammer det kvinner først og hardest. Når Ap og SV snakker varmt om likestilling, men lar kvinnehelse bli nedprioritert i budsjettene, da er det tomme ord.

Kvinner i Norge lever lenger enn menn, men lever flere av disse årene med sykdom og plager. Dette gir lavere livskvalitet, mer sykefravær og store samfunnsøkonomiske kostnader. At halvparten av befolkningen ikke får den helsehjelpen de trenger, burde vært en politisk skandale.

I Senterpartiet har vi derfor tatt grep.

• Vi har foreslått en kvinnehelsemilliard fram mot 2035, øremerket forskning, behandling og kompetanse.
• Vi vil ha én-til-én-omsorg ved fødsel – alle kvinner i aktiv fødsel skal ha en jordmor til stede hele veien.
• Vi vil styrke jordmortjenesten og fødeavdelinger i hele landet, ikke legge dem ned som høyresiden har gjort.
• Vi vil gjøre behandling av overgangsplager mer tilgjengelig, med bedre refusjonsordninger.
• Vi krever at kjønnsperspektivet blir en selvfølge i medisinsk forskning og utdanning.

Dette er ikke symbolpolitikk. Dette er helt konkrete tiltak som vil gjøre kvinners hverdag bedre – i Tromsø, i Balsfjord, i Kvænangen og i resten av landet.

Kvinnehelse er ikke en særinteresse for «halvparten av befolkningen». Det er en forutsetning for et rettferdig samfunn. Når kvinner får bedre helse, får familier, lokalsamfunn og hele landet det bedre.

Derfor sier vi i Senterkvinnene: Nok er nok. Vi kan ikke lenger akseptere at kvinners smerter bagatelliseres og at kvinnehelse skyves bakerst i køen. Nå må vi få handling, ikke flere festtaler.

Senterpartiet er tydelig: Vi vil prioritere kvinnehelse. Spørsmålet er om de andre partiene tør å gjøre det samme – eller om de vil fortsette å overse halvparten av befolkningen.