Mellom tradisjon og transformasjon: Et politisk dypdykk på Færaøyene

Hva har Færaøyene med abort å gjøre? Svaret er alt. Reisen min til Tórshavn ble ikke bare et møte med vakker natur, men et innblikk i en av de mest intense politiske verdikampene i Norden.

Sammen med 12 andre ungdomspolitikere fra Norden skal lære mer om abort og hvordan globale utfordringer treffer et lite øysamfunn. Her møtes religion, tradisjon og moderne rettighetskamp som påvirker alt fra flyttemønstre til politisk debattkultur.

På turen fikk vi møte både unge politikere og sivilsamfunnsorganisasjonene Fritt Val og Kyn, hvor begge jobber for rettigheten til abort. I tillegg fikk vi besøke Lagtinget, som sies å være den eldste styringsformen i Norden. Selv om spekulasjonen om at Island har eldst, ikke holder vann for politikerne på denne øya.

Demokratiet og skyggen fra Danmark

På besøket til Lagtinget, møtte vi to medlemmer fra Tjóðveldi: Liljan Weihe og Hervør Pálsdóttir ga oss et unikt innblikk i et demokrati som fungerer i skjøringspunktet mellom selvstyre og riksfellesskap.

Færaøyene styrer seg selv, men Danmark har fortsatt hånd om politi, forsvar og justis. Det var spesielt å vite at en representant fra den danske stat har fast plass i lagtingssalen. Dette var for mange av de danske i reisefølget, en påminnelse om en maktbalanse de reagerte på. Jobben til den danske representanten er nemlig å observere at vedtak som blir fattet i Lagtinget ikke bryter med danske lover.

Tilknytningen til Danmark påvirker også fraflyttingen fra øya. Øya huser i underkant av 55 000 innbyggere, og historisk sett så har fraflytting på Færøyene vært høyt. Selv om de nordiske statsborgerne kan fritt bo og jobbe på Færaøyene uten visum eller oppholdstillatelse, så er de største gruppene av tilflyttere islendinger, filippinere, polakker og thaier.

For ungdommer som ønsker å ta en utdanning, blir det ofte et valg om å bli værende på øye eller ikke. Kvinner pleier oftest å studere naturvitenskap eller samfunnsvitenskapelige fag, men menn går inn i yrkesfag. Førstnevnte ender ofte med å bli værende i Danmark grunnet flere jobbmuligheter. Det som var mest overaskende var at alle som har fullført studiene, har 6 måneder til å flytte tilbake – hvis ikke mister de stemmeretten hjemme.

Et historisk vendepunkt for kroppslig selvbestemmelse

Det mest brennende temaet på turen var uten tvil abortrettigheter. Mens vi i resten av Norden har tatt selvbestemt abort som en selvfølge siden 70-tallet, har Færaøyene inntil nylig forholdt seg til en lov fra 1956. Denne tillot kun abort i ekstreme tilfeller som voldtekt, incest, forstersvikt eller når det står for livet eller helsa til den gravide kvinnen. Det betyr at i tiår har færøyske kvinner måttet reise i stillhet reise til Danmark, betale av egen lomme og bære på et tungt sosialt stigma.

Men så i desember 2025 vedtok lagtinget, med knappest mulig flertall (17 mot 16), å innføre abort til uke 12, som skal ta effekt i juli 2026. Det ble fortalt at galleriet i lagtinget ble fylt til randen da vedtaket ble fattet.

En generasjonskløft i debatten

Gjennom møter med sivilsamfunnsorganisasjonene Fritt Val og Kyn, samt samtaler med lokale ungdomspolitikere, ble det tydelig at ungdommen er motoren i denne endringen. Selve tallene taler for seg selv: 75% av befolkningen er medlemmer av folkekirken, men en måling fra 2024 viste at 52% av folket nå støtter selvbestemt abort.

Likevel er seieren skjør, i møte med ungdomspolitikere fra hele det politiske spekteret fikk vi høre de kjente argumentene som brukes i abort-debatten også her i Norge. På høyresiden står barnets rettsvern sterkt som et argument, mens sentrum-venstre kjempe for kvinners rettigheter. Det som gjorde mest inntrykk, var historiene om den tøffe debattkulturen. Mange unge politikere, fortalt om grov hets og seksuell trakassering under valgkampen dette året. Alle var enige om at der man møter mest motgang er blant den eldre generasjonen, og påpeker dette kommer fra den kulturen til øyen med å være få og stor kjennskap til alle.

Veien vider: en ny politisk hverdag

Valget i mars 2026 har skapt en ny og kompleks situasjon. Landet ledes nå av den 29 år gamle statsministeren Beinir Johannesen fra det konservative Fólkaflokkurin, i en koalisjon over midten. Selv om Johannesen personlig har kjempe mot abortreformen, må han nå styre et samfunn i endring.

Spørsmålet alle stiller seg nå er om den nye loven får stå i fred før den trer i kraft i juli. Færaøyene står i brytningstid mellom det tradisjonelle og det moderne Norden. Som besøkende ungdomspolitiker reiser vi hjem med respekt for de som tør å ta debatten i et lite samfunn der alle kjenner alle.