Tjenester nær folk gir robust demokrati!

Når krybben er tom, bites hestene. Kommunene skuler nå på hverandre, skyller på kriteriene i inntektssystemet, eller posisjonerer seg med tanke på hvem det lønner seg å slå seg sammen med. Senterpartiet skal være det partiet som sørger for at kommunene har god nok økonomi til å utvikle sine tjenester på egne premisser. Kommunestyrene bør få mulighet til å konsentrere seg om å få mer demokrati og folkestyre, ikke mindre.

Mange kommuner er nå i en situasjon der de igjen må legge ned skoler og barnehager, og det er i utkantene av kommunene dette rammer hardest. Alle kommuner må møte de økte behovene i eldreomsorgen. Det er nødvendig å kunne bygge opp nivået på velfersteknologi, øke antall ansatte i hjemmetjenestene og tilby flere tilrettelagte boliger og sykehjemsplasser. Det er ikke en god løsning at man må flytte til byen eller kommunesenteret for å få nødvendig hjelp, om man ønsker å bli boende i sitt nærmiljø.

Fylkeskommunene møter nå store økninger på priser på buss- og annen kollektivtransport, samtidig som synkende elevtall brukes som argument for å legge ned skoler og linjetilbud i videregående opplæring. Også dette rammer de lite sentrale områdene hardest.

Senterkvinnenes største bekymring knytter seg til det økende presset om å slå sammen kommuner når økonomien blir stram. Vi har nok erfaring nå, til å vite at større kommuner på sikt gir dårligere tilbud i utkanten, færre folk som engasjerer seg i politisk arbeid, og lenger avstand mellom folk og folkevalgte. I våre største kommuner er det et «demokratisk underskudd», der ganske få personer er med å fatte beslutninger for veldig mange. Det skaper grobunn for mistro, lite tillit til beslutninger og avmaktsfølelse.

Vi trenger å styrke beredskapen i Norge. Desentraliserte barnehager, skoler og sykehjem er beredskap. Tillit og nærhet til lokale beslutningstagere er også beredskap. Et nettverk av små og større kommuner, som gjerne kan samarbeide, er god beredskap for både små og store kriser.