Resolusjon vedtatt av Senterkvinnenes landsmøte 17.mars 2024
I dag er verdikjedene i tekstilbransjen stort sett lineære. Det er en svært liten andel av tekstilene som blir produsert som blir gjenbrukt, omsydd eller resirkulert. Det aller meste forsvinner ut av kjeden enten til forbrenning eller til deponi. Bransjen har et stort klimagassutslipp og et høyt forbruk av naturressurser.
Det finnes en rekke barrierer som gjør at det utfordrende å få til mer sirkulasjon i tekstilvarekjedene. Mange produkter er av dårlig kvalitet, har kort brukstid og egner seg dårlig for reparasjon. Det er mest ønskelig at tekstilene holder seg øverst i avfallshierarkiet, altså at de brukes lenger. Når tekstilene ikke kan brukes lenger bør det bli enklere å legge til rette for ombruk. Lenger ned i dette hierarkiet er gjenbruk av materialet, altså å lage nye tekstiler av fibrene i de gamle tekstilene. Dette er bedre enn at de brennes eller havner i avfallsdeponi. Foreløpig er det som regel billigere å kaste og kjøpe nytt, enn å reparere klær.
Når et klesplagg ikke kan brukes mer mangler det systemer og insentiver for mottak og resirkulering av tekstiler. Teknologien finnes til både sortering og omdanning av brukte tekstiler, som kan omdannes til ny tråd og tekstil.
Vi har gode systemer for enkelte andre varestrømmer. Pantesystemer for flasker og bokser er et godt eksempel på det. Systemet gir brukeren et økonomisk insentiv til å levere tilbake brukt emballasje. Det samme burde være mulig med tekstiler. Staten kan bidra med å sette noen rammer som sikrer at det er lønnsomt for forbrukere å levere inn brukt tekstil, i form av et pantesystem. Prising av tekstiler bør fungere slik at det blir mer lønnsomhet for klesprodusenter som mottar, sorterer og omdanner resirkulert materiale, enn produsenter med lineære verdikjeder.
Senterkvinnene vil:
• Sikre at mest mulig av tekstilene holder seg høyest i avfallshierarkiet.
• Innføre et pantesystem for tekstiler.
• Etablere sorterings- og gjenvinningsanlegg for tekstil i Norge.