Ernæring - sunn mat lagd fra bunnen
Matkultur - kunnskap om mat
Miljø - matoverskudd, matsvinn og bærekraft
Skolelunsj i grunnskolen påvirker barns helse og læring. Barn tilbringer en stor del av sin våkne tid i skolen. Det de spiser vil derfor ha en stor betydning for deres totale matinntak og fremtidig helse.
Skolen er derfor en svært viktig arena for det forebyggende folkehelsearbeidet.
Folkehelseinstituttet påpeker at det er store utfordringer framover blant barn og unge for å redusere inntaket av sukker, øke forbruket av frukt og grønnsaker, samt redusere inntaket av mettet fett og salt. I Norge er usunt kosthold blant de viktigste risikofaktorene for sykdom og tidlig død. Forekomst av fedme øker i den norske befolkningen, både blant ungdommer og voksne.
Forskning (blant annet fra Ungdata-undersøkelsene) viser at matpakker ikke spises opp og at noen elever ikke har med seg matpakke eller har matpakke med et ernæringsmessig dårlig innhold. Undersøkelser viser også at barn fra fattige familier har «tomme matpakker» for å skjule at de ikke har penger til ungenes matpakker. Ett felles skolemåltid kan derfor være med å utjevne forskjeller blant elevene.
Det er på høy tid at skolemåltidet finansieres over statsbudsjettet og sikrer kommunene økonomiske muligheter til å gi elevene et velfortjent skolemåltid. Flere skoler og kommuner i Norge prøver ut ulike modeller på hvordan dette kan gjøres i praksis. Løsningene må derfor bli lokale og forskjellige. Kommunene må sikres finansiering til dette viktige tiltaket.
Ny læreplan har bærekraft og livsmestring som overordnet del, og en innføring av skolemåltid på landets skoler åpner for en meget god forståelse av disse begrepene.
Senterkvinnene mener at dette kan omhandle:
- Ernæring – sunn mat lagd fra bunnen av
- Matkultur – kunnskap om mat
- Miljø – matoverskudd, matsvinn og bærekraft
Å spise sammen i hyggelige omgivelser, styrker det sosiale i klassene og gir større konsentrasjon i fagene. Skolemåltidet er en læringsarena som styrker elevenes læringsmiljø. «Man mobber ikke de man spiser sammen med» er et elevutsagn som så fint dekker dette.
Her i landet kastes hver 8. handlepose og matsvinnet er på 42 kg i gjennomsnitt for hver innbygger. I tillegg kaster matbransjen selv store mengder mat som kunne vært menneskeføde.
Senterkvinnene mener det store matoverskuddet vi har i Norge kan være en del av skolematordningen og som praktisk løses ved gode avtaler mellom matbutikker, grossister og skoler for å minimere matsvinnet. Dette krever økt matfaglig kompetanse i skolen, lærere som ser muligheter for praktiske læringsarenaer og skoleledere som brenner for saken.