Vold i skolen skaper utrygghet og dårlig læring. Viktige tiltak er påbegynt, men Senterkvinnene er utålmodige etter større innsats!
Det rapporteres daglig om økende vold og trusler i den norske skolen, og på alle trinn. Dette skaper stor utrygghet og uro, både blant elever og lærere. Politi og skoleverk er bekymret for utviklingen. Taushetskulturen som har spredt seg i ungdomsmiljøene, som handler om at man ikke skal snitche, gjør det vanskelig å få oversikt og oppdage problemene tidlig. Av frykt for represalier trues ungdom til taushet overfor både foreldre, skole og politi om det de har sett og hørt på skole, fritid og sosiale medier. Eksponering av voldshendelser i sosiale medier bidrar til at voldsadferd normaliseres for mange unge.
Senterkvinnene vil styrke laget rundt elevene og mener at forebygging på alle trinn, fra barnehage til videregående skole er nødvendig for å snu voldsutviklingen. Det krever tiltak på kort og lang sikt.
En rekke gode tiltak er kommet i forbindelse med statsbudsjettet for 2024:
- 451 millioner til tilskuddsordning for styrking og utvikling av helsestasjoner og skolemiljøtjenesten
- 35 milioner til styrking av arbeidet mot mobbing, hvorav 15 milioner til lokale beredskapsteam
- 10 milioner til læringsmiljøprosjekter og 10 millioner til håndheving av skolemiljøsaker
Senterkvinnene mener dette er en god start.
«Mette mager bråker mindre» og «man mobber ikke den man spiser sammen med» er utsagn fra elever som forteller om betydningen av mat i skolen. Mange elever spiser for lite og for dårlig i løpet av en lang dag på skolen. Senterkvinnene mener derfor at mat på skolen er et godt tiltak for å redusere den negative utviklingen.
For å få fart på skolematordninger i Norge, kreves en statlig finansiering som sikrer kommunene muligheter for et gratis skolemattilbud. Dette er utjevnende og forebygger sosial ulikhet samtidig med at dette kan være en god og praktisk læringsarena. Dette er et løfte i Hurdalsplattformen og vil være et viktig bidrag til et bedre læringsmiljø og større trivsel blant elevene.
I skoler og skolegårder som er prega av trygghet og trivsel, banker du ikke opp kompisen sin.
Mange skoler har gode erfaringer med tverrfaglig sammensatte miljøteam. Dette krever mye ressurser, men det koster samfunnet mer å la være. En styrka grunnbemanning i skole og barnehage med både pedagoger, miljøarbeidere, assistenter og andre trygge og stabile voksne gir mer tid til at hvert barn blir sett.
Skolen, eller for den del politiet, kan ikke løse dette alene. En viktig del av laget rundt eleven, er foreldrene. Foreldrene må tørre å ta disse utfordringene opp med sine barn, og spille på lag. Foreldreveiledning og gode samarbeidsrelasjoner er viktig for en barnehage - og skolestart hvor tidlig innsats står i fokus. Det er trangere tider, både privat og offentlig. Styrking av fellesskap for barn og unge, gode relasjoner, samarbeid, elevmedvirkning og tverrfaglighet blir grunnmuren i skolesamfunnet.
Senterkvinnene ber regjeringen fortsette å styrke skolene med tilstrekkelige midler for å stoppe voldsspiralen og trygge elevene slik at læring og trivsel blir hverdagen for landets elever.