Totalforsvarsåret 2026 – et vendepunkt for beredskap, sikkerhet og nasjonal motstandskraft

Totalforsvarsåret 2026 markerer et viktig vendepunkt i arbeidet med å bygge et sterkere og mer helhetlig totalforsvar. Gjennom dette året løftes både militær og sivil beredskap i fellesskap, med mål om å sikre at hele landet deltar i forsvarsløftet. Et godt fungerende totalforsvar forutsetter at hele samfunnet stiller opp når det virkelig gjelder – og at sivile, frivillige og militære ressurser spiller på lag.

Sentralt står styrking av lokal beredskap. Dette fremmer bosetting og matproduksjon over hele landet, og opprettholder en infrastruktur som gir forsvaret lokale og korte forsyningslinjer for både varer og tjenester. Dette kan vises seg avgjørende for et samfunn som skal kunne håndtere kriser, krig og stadig mer sammensatte trusler. 

Matjorda er selve kjernen i norsk beredskap og vår sikkerhet for matforsyning. Mat og vann er grunnleggende behov vi er avhengige av hver dag. Skal vi kunne produsere nok mat i en alvorlig krise, må vi sikre beite- og dyrkingsarealer, vannressurser, logistikkløsninger og produksjonsanlegg. Derfor må Norge ha en nullvisjon for tap av matjord. Nedbygging av beitemark og dyrkbar jord svekker selvforsyningen, gjør oss mer avhengige av usikre importlinjer og reduserer evnen vår til å stå imot kriser. Bare én prosent av Norges totale areal er egnet for produksjon av matkorn. Matjord kan ikke flyttes eller gjenskapes når den først er bygd ned. Den er grunnlaget for matproduksjonen vår – og dermed også for beredskapen. Dette gjør arealplanlegging til en nøkkel i totalberedskapen. Jordvern må inn i planleggingen på samme nivå som energi, kommunikasjon og annen kritisk infrastruktur. Når vi prioriterer sikkerhet, matberedskap og langsiktig samfunnsutvikling, bygger vi et Norge som står sterkere i møte med usikkerhet og kriser.

Totalforsvarsåret gir oss muligheten til å markere overgangen fra et “akkurat i tide”-samfunn til et “føre var”-samfunn. Et samfunn som ikke bare reagerer når krisen treffer, men som planlegger, forebygger og styrker motstandskraften i forkant.

 Senterkvinnene mener at:

• Beredskap og forsvar må bygges nedenfra, med bosetting, infrastruktur, landbruk og næringsliv spredt over hele landet, som grunnlag for lokal og nasjonal motstandskraft og mobiliseringsevne
• Det må fremmes en helhetlig forsvarspolitikk der vi går fra «i tide» til «føre var» gjennom langsiktig planlegging for sivil beredskap og samordning mellom lokalsamfunn, frivilligheten, næringsliv og forsvaret
• Arealplanlegging må være en integrert del av totalforsvaret, blant annet gjennom en nasjonal nullvisjon for tap av matjord som overordnet prinsipp, for å sikre bærekraftig forvaltning av arealressursen for både sivilsamfunnet og forsvarets behov

Vi støtter opp om Totalforsvarsåret 2026. Sammen skal vi bidra til et tryggere, sterkere og bedre forberedt Norge!