Resolusjon: Akuttberedskap og følgetjeneste for fødende

Det er ti år (1.januar 2010) siden Stortinget ga helseforetakene ansvaret for følgetjenesten for fødende. Det ble vedtatt døgnkontinuerlig vaktberedskap, og at alle gravide som har mer enn 90 minutters reisevei fra hjemkommune til fødeinstitusjon, har rett til følge av jordmor. Dette er en ordning som ikke fungerer tilfredsstillende.

Mange kommuner mangler døgnbemannet følgetjeneste til fødende. VG gjorde en undersøkelse i 2019 som viste at 77 kommuner i Norge mangler følgetjeneste og at 18 prosent av alle kommuner har mer en to timer reisevei til nærmeste fødeavdeling. Særlig er dette et problem i Troms og Finnmark hvor avstandene er store og klima og værforhold gjør reisene utfordrende og usikre.

En velfungerende fødselsomsorg med følgetjeneste er viktig for tryggheten til alle gravide. Hvor du bor skal ikke være avgjørende for hva slags helsetjeneste du får.

Problemet med dagens følgetjeneste er at ansvaret og finansieringen er lagt til helseforetakene. Helseforetakene hevder at 90 minutter skal regnes fra kommunesentrene og til nærmeste fødeinstitusjon, men nærmeste fødeinstitusjon kan være en fødestue uten akuttberedskap og mulighet for kirurgi, og ikke dit den gravide er planlagt å føde.

Senterpartiets representant i helse- og omsorgskomiteen fremmet forslag i 2019 om å innføre følgetjeneste ved reisevei over 60 minutter fra hjemstedet til nærmeste fødested. Dette begrunnes i nyere forskning som viser at risikoen for skader på barn eller mor øker med reisevei over 90 minutter. Dessverre ble dette forslaget nedstemt.

Norske kvinner trenger en bedre fødselspolitikk. Følgetjenesten må tilpasses lokale og regionale forhold og å angi reisevei i minutter er en parameter som har liten verdi, gitt at reiseveien er stengt på grunn av dårlig vær, at det ikke er jordmor på vakt eller at reisen tar mindre enn 90 minutter. Kravet til en forsvarlig fødselsomsorg må være at kvinner som kommer i fødsel, skal ha følge av jordmor under transport uavhengig av om antatt reisetid er mer eller mindre enn 90 minutter. Dette krever at jordmortjenesten i kommunene oppfinansieres slik at det er døgnkontinuerlig vaktberedskap og at helseforetakene ikke kan nekte følgetjeneste ut i fra angitt reisetid til nærmeste fødeinstitusjon. Det må være jordmors faglige vurdering som ligger til grunn for å vurdere behovet for følgetjeneste og ikke byråkratiske regler hvor økonomien til helseforetakene blir en faktor som innskrenker tjenesten.

Kommunene må få økonomiske rammer til sikre jordmortjenesten i sin kommune, og helseforetakene må i langt større grad samhandle med kommunehelsetjenestene. Jordmødrene må få faglig myndighet til å ta avgjørelser om behovet for jordmor under transport til fødeinstitusjonen.

Følgetjenesten skal sikre gravide i distriktet med lang reisevei trygg oppfølging og bistand ved en eventuell fødsel under transport. Slik dagens ordning fungerer, er tilbudet til kvinner i distriktene, men lang vei til nærmeste fødeinstitusjon dårligere enn tilbudet til kvinner som bor i sentrale strøk. Det er uakseptabelt.

Det er jordmødrene i kommunen som kjenner fødekvinnen, og det er jordmor som må gjøre de viktige avgjørelsene når det begynner å haste. Disse beslutningene kan ikke tas i byråkratiske systemer eller medisinsk personell som sitter langt unna den gravide, og som ikke kjenner lokale forhold som vær- og føreforhold.

Senterkvinnene krever at:

Den kommunale jordmortjenesten oppfinansiere slik at den faktisk blir reelt operativ. 
Gi jordmødrene faglig beslutningsmyndighet for følgetjenesten.