1)       Ingen kommuner skal slås sammen med tvang
Anført av Senterpartiet ble tvangskameratene Frp, Høyre og Venstres drøm om å bruke trusler og tvang for å slå sammen enda flere kommuner, stoppet. Vi har både fått flertall for at kommunesammenslåinger skal være frivillig, og for at inntektssystemet ikke skal brukes til å tvinge kommuner inn i sammenslåinger. Sp fikk også stoppet regjeringens tvangssammenslåing av kommunene Leka, Bindal, Vikna og Nærøy.

2)       Evaluering av 6-årsreformen
Med Reform 97 skulle seksåringenes få en glidende og myk tilvenning til den skoledagen som ventet på andre trinn. I stedet har de blitt presset inn i en skolehverdag med målstyring og testhysteri. Etter forslag fra Senterpartiet skal 6-årsreformen endelig evalueres.

3)       Dødsgebyret ble gravlagt
Regjeringen har gitt så store skattelettelser til de rike at det ikke lenger ga nok penger i kassa å skattlegge de levende. Frp, Høyre og Venstre ville derfor innføre et gebyr på 1130 kroner for skifteattest ved dødsfall. Det var Senterpartiet som først oppdaget og tok opp saken, før vi foreslo å skrote forslaget i Stortinget. Gebyret ble så stanset i forhandlingene om revidert budsjett.

4)       Pensjonsslippen kommer tilbake i postkassa
Igjen hadde Frp, Høyre og Venstre gitt så mye penger til de rikeste at folk flest måtte betale for festen. Denne gangen skulle ikke lenger landets pensjonister få muligheten til å få pensjonsslippen sin i postkassa. Etter forslag fra Senterpartiet ble dette eldrefiendtlige forslaget stoppet – dermed kommer pensjonsslippen tilbake på papir.

5)       Styrket matberedskap
Det er et nasjonalt ansvar å sørge for at vi kan brødfø vår egen befolkning i en krisesituasjon. Etter forslag fra Senterpartiet har derfor stortingsflertallet gitt regjeringen marsjordre om å etablere beredskapslagre for matkorn. I tillegg har regjeringen blitt pålagt å stramme inn jordvernet, slik at enda mer matjord ikke blir lagt under asfalt – eller under gedigne Ikea-varehus.

6)       Evaluering av fastlegeordningen
En VG-undersøkelse fra sommeren 2015 viste at mange kommuner i Norge sliter med å få tak i nok fastleger. Flere spår at ordningen vil bryte sammen. Rekrutteringssvikten rammer folk i hele landet. Senterpartiet greide, sammen med de øvrige opposisjonspartiene, å skape flertall for at regjeringen skulle evaluere finansieringsordningen og redusere gjennomsnittlig listelengde for legene. Det ble også vedtatt flere andre tiltak for å styrke rekrutteringen av fastleger.

7)       Tryggere pasienttransport
Når folk blir syke skal de være sikre på at de blir fraktet trygt fram til sykehuset i tide, uavhengig av hvor de bor. Gjennom vinteren har vi hørt om «bomturer» (taxisjåførene slår inn bomtur mens pasienten sitter og venter), lang ventetid for alvorlig syke kreftpasienter og andre svært utsatte grupper. Etter forslag fra Senterpartiet skal regelverket for pasientreiser gjennomgås. I tillegg skal det legges fram tiltak for å forenkle og forbedre ordningen.

8)       Større satsing på biogass
Biogass kan erstatte store mengder fossilt drivstoff. Det kan lages av alt fra planterester og matavfall til husdyrgjødsel. Er det en ting det er mye av på gårdsbruk i hele landet, så er det nettopp husdyrgjødsel. Da stortingsmeldingen om avfall og sirkulær økonomi ble behandlet i februar, fikk Senterpartiet flertall for å 1) utrede om det er hensiktsmessig å ta inn husdyrgjødsel ved bygging av nye anlegg for biogass-produksjon og 2) legge til rette for egne tilskuddsordninger hos Enova for avfallsanlegg som tar imot husdyrgjødsel til biogass-produksjon.

9)       Én times fysisk aktivitet i barne- og ungdomsskolen
Norsk skole er for stillesittende. Samtidig vet vi at fysisk aktivitet er bra barn og unges vekst og utvikling – og at det er forebygger mot en rekke sykdommer. I november 2017 ble det klart at Senterpartiet fikk flertall på Stortinget for å gi alle barn og ungdommer mellom seks og 16 én time om dagen med bevegelse og fysisk aktivitet.

10)   Evaluering av innsatsstyrt finansiering av sykehusene
Det har blitt for stor vekt på kroner og øre i sykehusdriften. Finansieringen av de regionale helseforetakene er i hovedsak todelt og består av en basisbevilgning og en aktivitetsstyrt bevilgning. Aktivitetsbasert finansiering fører til at det blir lagt for sterk vekt på inntjening. Mange rapporterer om at dette nå blir styrende helt ned på avdelingsnivå i helsetjenesten, og at det kan føre til uheldig praksis og feilprioriteringer. I februar 2018 vedtok stortingsflertallet å kutte den aktivitetsstyrte bevilgningen fra 50 % til 40 % i statsbudsjettet for 2019. Stortinget vedtok også at regjeringen skal evaluere hvordan finansieringen påvirker prioriteringsbeslutningene i sykehusene.

11)   Oppheve kravet om funksjonelt skille i små og mellomstore strømselskaper
Da Stortinget i 2016 vedtok den nye energiloven, bestemte stortingsflertallet seg for å dele alle norske kraftselskaper i to fra 2021: Ett selskap for drift av strømnettet og ett for all annen virksomhet. Resultatet ville blitt byråkrati og sentralisering. Det ville også blitt svært kostbart og hadde tvunget små selskaper til å slå seg sammen. Senterpartiet foreslo i 2017 å moderere kravet om et slikt skille til kun å gjelde strømselskaper med over 30 000 kunder. Det er i dag kun 15 av 123 nettselskap som har dette. Forslaget fikk flertall i Stortinget.

12)   Regjeringskvartalet i tre
Alt for mye av de statlige prosjektene går til utenlandske aktører. Senterpartiet mener at vi i offentlige prosjekter er nødt til å bruke pengene slik at det styrker norsk næringsliv og gir arbeidsplasser i Norge. Vi lanserte derfor forslaget om å bygge regjeringskvartalet i tre. Sammen med KrF og Arbeiderpartiet dannet vi flertall for det. Nå skal tre være et hovedelement i det nye regjeringskvartalet. En seier for norske interesser, norsk treindustri og for miljøet.