Aldri før har flere nordmenn gått på jobb
De siste to årene er det skapt 130 000 nye jobber. Rekordstor befolkning kombinert med rekordlav arbeidsledighet fører til at det aldri før har gått så mange nordmenn på jobb som i dag. Det er viktig for fellesskapet og velferdsstaten vår. For vi har nok av utfordringer, skriver Gro-Anita Mykjåland.
- av Gro-Anita Mykjåland, parlamentarisk nestleder for Senterpartiet
Personer som står utenfor arbeidslivet, som sliter med sykdom og som har for lite til å forsørge seg selv og sine.
Mitt poeng med å skrive dette innlegget er ikke å skjønnmale, men å fortelle om at vi har et godt utgangspunkt for å håndtere disse utfordringene.
To år med reallønnsnedgang har gitt mange av oss mindre å rutte med. Flere har begynt å slite med å betale grunnleggende regninger. Det er en utvikling vi skal snu. Derfor er det en styrke at det norske næringslivet har høy aktivitet.
De to siste årene har det i gjennomsnitt blitt etablert 6 000 nye bedrifter i måneden. Det er over 15 prosent mer enn gjennomsnittet i de to siste årene før pandemien. Næringslivets investeringer i fastlandsøkonomien og den norske eksporten er rekordhøy.
Dette gjør at 9 av 10 av de 130.000 jobbene som er skapt de siste to årene har kommet i privat sektor. Det styrker finansieringen av velferdsstaten. Finansieringen av skoler, eldreomsorg og trygder og pensjoner.
Vi i Senterpartiet er opptatt av at flest mulig skal jobbe, nettopp for at vi skal kunne ta vare på de som ikke kan jobbe.
Når næringslivet vårt som helhet driftes så godt av dyktige eiere og arbeidsfolk gir det oss et godt utgangspunkt for å ta politiske grep for å ta oss gjennom de utfordringene vi møter. Som for eksempel byggenæringa som nå merker nedgangen i boligbygginga.
Vi trenger flere boliger og en sterk byggenæring. Derfor er vi i kontakt med næringen og har tatt grep med å øke bevilgningene til Husbanken. Prisveksten er på vei ned, og Norges Bank sier at rentetoppen er nådd. Mange med store lån vil merke den høye renta gjennom 2024.
På samme tid mener analysemiljøene i SSB og Norges Bank at vi igjen kan få reallønnsvekst i 2024. Altså høyere lønnsvekst enn prisvekst. Med en møysommelig finans- og pengepolitikk gjennom de siste par årene kan 2024 bli året hvor vi får snudd skuta. Da vil regninger og innkjøp av varer bli lettere å håndtere. For enkeltpersoner, familier og næringsliv.
De to siste åra har vært tøffe for mange. Det er fremdeles tøft, men vi har lysere utsikter.
Da kan vi løfte blikket, og se at aldri før har flere nordmenn gått på jobb. Det gir oss et godt utgangspunkt for å utvikle hele Norge videre.