Utviklingen av barne- og ungdomsfotballen i fattige klubber kan ikke stå og falle på sponsing, skriver Jan Bøhler.
- av Jan Bøhler (Sp) , Grorud IL og Furuset Fotball
Før helga var jeg på besøk både på Furuset og Raufoss for å snakke om idrettslagenes rolle.
På Furuset fortalte Nahom Jonas, Mohamed El Boukri og Sajjad Hussain (fra høyre ved bordenden) oss om hvor mye fotballen kan bety for forebygging blant barn og unge, hvis de får økonomiske muligheter.
På Raufoss viste Jørn Ola Formo (i midten på bildet) oss hvordan de har greidd å investere i en flott fotballhall ved hjelp av tippemidler, momskompensasjon og støtte fra kommunen.
Det som er felles for begge klubbene er at de kunne gjort mye mer for barn og unge, hvis de bare hadde økonomi til det.
Problemet er at de statlige støtteordningene bare går til å investere i anlegg, ikke til drift av tilbudene til barn og unge. Furuset Fotball som jobber i et område med mange lavinntektsfamilier kan ikke ta dyre kontingenter, treningsavgifter og betaling for cuper og reiser.
Dermed får de heller ikke råd til å ha utdannede trenere, klubbutstyr til spillerne, trening i haller på vinteren også videre. Det blir mindre attraktivt å være med, og vanskelig å rekruttere og holde på unge spillere.
På Furuset er det stor fotballinteresse og mange barn og unge som vil være med, hvis de får et ordentlig tilbud.
Mange av de som henger rundt, og er i faresonen, kunne fått et positivt alternativ. Oslo kommune bidrar med noen små midler i form av hodestøtte per medlem i idrettslagene, og noe som fordeles via bydelene. Men dette er altfor lite til å monne, og tilskuddet er likt til alle klubber i øst og vest, uavhengig av levekårene i bydelen som de opererer i.
Vi kan ikke sitte stille å se på at barne- og ungdomsidretten er så klassedelt. Vi hører om klubber hvor familiene har god nok økonomi til at de kan ta 15 - 25 000 kroner i året i treningsavgifter, kontingent, deltakelse på fotballakademi, cuper og reiser.
På Furuset eller Grorud og i mange andre klubber kan vi bare ta en liten brøkdel av dette. Og selv våre lave avgifter er det en del som ikke kan betale, som vi må finne andre løsninger for.
Det paradoksale er at stat og kommune er mer rundhåndet når det kommer til andre ting enn det grunnleggende - den daglige driften av klubbene.
Furuset får mye mer penger til sommertiltak i noen få uker, enn til å drive fotball for barn og unge gjennom hele året. Og det fins veldig mye bedre ordninger til investeringer i anlegg det er stas å åpne, enn til å bygge opp gode tilbud til barn og unge hver dag gjennom hele året.
Vel å merke er jeg ikke imot verken sommertiltak eller nye fine anlegg, men det er kvaliteten på den daglige driften hele året vi sliter mest med.
Noen vil sikkert svare at dette er det foreldre og andre frivillige som bør ta seg av.
Jeg er enig, men virkeligheten er slik at forskjellene dessverre er store i ulike miljøer når det gjelder hvor mange vi får til å stille opp.
Dessuten trengs det noen med utdanning som kan hjelpe mamma- og pappa-trenere med å utvikle kvaliteten på trening og spillerutvikling. I dag kreves det mer av dette enn tidligere. Uansett kan vi ikke la barna og tilbudene vi gir dem bli rammet av manglende frivillig innsats. Da blir bare forskjellene forsterket.
Jeg engasjerte meg i Grorud IL for ni års tid siden for å hjelpe til i klubben, som da var i en like krevende situasjon når det gjelder barne- og ungdomsfotball som Furuset er nå.
Vi har vært heldige og fått sponsing blant annet fra Obos, slik at vi har kunnet bygge opp et bedre tilbud. Men utviklingen av barne- og ungdomsfotballen i fattige klubber kan ikke stå og falle på sponsing. For å prøve å bidra til at dyktige Nahom, Mohammed og Sajjad får større muligheter til å utvikle Furuset fotball, har jeg nå også engasjert meg der, i tillegg til i Grorud.
Det har vært snakk om klasseskiller i idretten lenge. Men foreløpig har det ikke kommet noe ut av det, utenom enkelte prosjekter vi har merket lite til.
Jeg mener staten, kommunene og idretten sammen må ta ansvar for å utvikle ordninger for utjamning innen barne- og ungdomsidretten. Vi har en valgkamp der sosiale forskjeller er en viktig sak. Da burde klasseskillene i idretten være sentrale å ta tak i.
La fotballen få sjansen til å forebygge mye mer blant barn og unge!