Pandemi og krig i Ukraina har vist at de globale forsyningslinjene for mat og gjødsel gjør oss sårbare. Skal vi sikre at verdens befolkning har nok mat må vi øke sjølforsyninga, skriver utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim.
- av utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp)
FNs organisasjon for ernæring og landbruk er bekymra for at vi snart kan være i en situasjon der mangel på gjødsel gjør at det om kort tid er for lite mat i verden. Det rammer de fattigste hardest. Da må lokal produksjon og sjølforsyninga opp, også i utviklingsland. Økt tilgang til gjødsel, enten det er organisk eller mineralgjødsel, kan hjelpe land med å komme sjølberga gjennom neste matkrise.
At afrikanske land importerer mat for mer enn 60 milliarder dollar årlig er både absurd og unødvendig. Ikke minst fordi det afrikanske kontinentet har 60 prosent av verdens uutnyttede dyrkbare jord. Samtidig veit vi at mye av denne matjorden er utarma og helt avhengig av gjødsel – ikke minst riktig bruk av gjødsel.
Norge skal fortsette å bidra til at færre i verden går sultne. I et krafttak for riktig bruk av gjødsel, og for at gjødselen er skreddersydd for jorda den brukes i annonserte vi støtte til Global Fertilizer Challenge under klimatoppmøtet. Initiativet er et internasjonalt samarbeid lansert av USA for å bedre bruken av gjødsel, både i lav- og mellominntektsland. Alternativer til mineralgjødsel, blant annet organisk gjødsel, er også et viktig område hvor Norge skal bidra.
For å bedre livet over bakken er vi nødt til å vite hva som skjer under bakken. I ei tid hvor klimaendringene påvirker jordsmonnet, er det viktig at bøndene veit hvor det er fruktbart å dyrke. Jorda må rett og slett kartlegges slik at man kan skape gode forutsetninger for å dyrke i den. Bedre jordhelse kan legge til rette for økt matproduksjon og er en vinn-vinn-situasjon. Ikke bare vil afrikanske land bruke mindre penger på importert og dyr mat, men gjort riktig vil det også kunne stimulere til økte investeringer. Vi vil også unngå overflødig eller feil bruk av gjødsel, som kan være et miljøproblem. Sammen med blant annet Yara og FNs organisasjon for ernæring og landbruk, skal Norge bidra til å kartlegge og forbedre jordhelsa i afrikanske land. På denne måten er vi med å sikre bedre og mer miljøvennlige investeringer i jordbruk.
Hvis vi ønsker varige resultater, må det vi gjør være drevet av etterspørsel. Vi må få privat næringsliv på banen for å øke sjølforsyninga i hvert land. Vi vil legge til rette for offentlig-private partnerskap for å kartlegge og gi tilgang til åpne jorddata til hele matproduksjonens verdikjede. Det er viktig for å skape bærekraftige matsystemer. Her er både FN og private bedrifter gode krefter.
Parisavtalen slår fast at klimaendringene må bekjempes på en måte som ikke truer matproduksjonen. Vår felles utfordring er å arbeide for matsikkerhet å stanse og takle klimaendringene gjennom tilpasning på en integrert måte. Vi må samarbeide mer med landene det gjelder om hvordan vi kan øke matsikkerheten. Slik skapes også arbeidsplasser i den matproduserende sektoren. Dette vil munne ut i økt sjølforsyning, slik at land står bedre rustet til å brødfø egen befolkning når kriser banker på døra.
