Norge har med andre ord allerede en betydelig lærermangel. Sp frykter at dette problemet vil øke i årene framover basert på fire vedtak som regjeringen har gjort. Disse vedtakene er ille nok hver for seg, men i sum kan de bli eksplosive, skriver Marit Arnstad.
- av Marit Arnstad, parlamentarisk leder Sp
I dag mangler vi bortimot 4000 kvalifiserte lærere i skolen. Mangelen på lærere er størst i grunnskolen og i distrikts-Norge. I Nord-Norge har man i enkelte kommuner opptil 20% ufaglærte i undervisningen i grunnskolen.
Norge har med andre ord allerede en betydelig lærermangel. Sp frykter at dette problemet vil øke i årene framover basert på fire vedtak som regjeringen har gjort. Disse vedtakene er ille nok hver for seg, men i sum kan de bli eksplosive.
Vedtaket om 4-krav i matematikk for å komme inn på lærerutdanningen har hittil ført til omlag 400 ubesatte studieplasser. I årene framover er det grunn til å tro at kravet vil stenge enda flere motiverte ungdommer ute fra lærerutdanning.
Vedtaket om mastergrad for lærere vil føre til at det i 2021 ikke vil bli uteksaminert lærere, fordi utdanningen forlenges. Dermed forskyver man andelen ferdigutdannede lærere.
Vedtaket om å gi kompetansekrav for lærere tilbakevirkende kraft, har ført til en avskilting av over 30 000 av dagens lærere. Det må forventes at en andel av disse enten vil gå ut av læreryrket eller pensjonere seg tidligere enn de ellers ville ha gjort. Med andre ord, vi risikerer å tape en verdifull lærerressurs, på grunn av et stivbeint og uklokt krav om tilbakevirkende kraft.
På toppen kommer vedtaket om innføring av en lærernorm som regjeringen ikke har utredet konsekvensene av. Det eneste vi vet er at den fordrer minst 3000 nye lærere i en situasjon hvor vi allerede mangler flere tusen kvalifiserte lærere. Hvordan dette skal forhindres har ingen satt seg ned og vurdert. Resultatet kan lett bli en storstilt sentralisering av lærerkrefter.
Summen av disse fire vedtakene kan ikke kalles annet enn en varslet krise. I stedet for å utrede konsekvensene og justere kursen, velger regjeringen full fart framover. Man trenger ikke være spåmann for å forstå at resultatet blir en langt større andel ufaglærte i skolen enn i dag og et langt større skille mellom de deler av landet som har nok kvalifiserte lærere og de som ikke har det.
Sp ønsker et inntak til lærerutdanning som baserer seg på et snitt av karakterer i alle fag. Vi ønsker oss kompetansekrav for lærere, men ikke med en tilbakevirkende kraft som avskilter svært mange av dagens erfarne lærere. Sp ønsker økt lærertetthet på 1-4 trinn, men vi må utrede og planlegge tiltak for å oppnå dette, slik at de ikke slår skjevt ut og fører til tap av kvalifiserte lærere i de regionene som mest av alle trenger økt lærerkraft. Framfor alt ønsker vi oss et Storting som adresserer dette viktige spørsmålet med det alvor det fortjener.