Fakta før valget: hva er konsekvensene av politireformen?
Faktisk.no har gjort en gjennomgang av konsekvenser av politireformen, basert på de undersøkelser og statistikker som er tilgjengelig.
Faktisk.no sin egen oppsummering av saken (lenker i teksten er lagt til av Sp):
- Færre mener at politiet er synlig i deres lokalmiljø enn i 2016.
- Andelen av befolkningen som mener at politiet har jevnlig kontakt med befolkningen var høyere i 2018 enn i 2015, året før politireformen trådte i kraft.
- Befolkningens tillit til politiet har økt siden 2014, men falt mellom 2017 og 2018.
- I de fleste politidistrikt er tilliten til politiet lavere i dag enn den var i 2015.
- Politiets dekningsgrad (politifolk per 1000 innbyggere) har økt siden 2013, men i noen politidistrikter gikk den ned mellom 2017 og 1. kvartal 2019.
- Politiets responstid har økt noe. Den har økt mest i områder med færre enn 2000 innbyggere.
- Andelen politidistrikt som oppfyller kravene til responstid har gått ned.
- Antallet anmeldte lovbrudd har gått ned, men utviklingen har flatet ut de siste årene. Det er små forskjeller mellom sentrale og mindre sentrale strøk.
- Oppklaringsprosenten gikk ned i de fleste politidistrikt mellom 2016 og 2017.
- Politiets saksbehandlingstid har økt. I 2018 var det også flere saker som ikke er ferdig behandlet enn det var i 2015. Per første kvartal 2019 var det imidlertid færre.
- Politiet henlegger flere saker på grunn av manglende kapasitet i dag enn i 2015. 2014 er det året flest saker ble henlagt av denne årsaken.
- Politiets egen kapasitetsundersøkelse konkluderer med at politiets evne til å håndtere straffesaker ble svekket i perioden 2013 til 2018
Les mer om temaet på valgsidene