Verdens klimapanel legger fram nye rapporter som bekrefter og forsterker kriseforståelsen for verdens klimautfordringer. Jeg har aldri vært i tvil om at de har rett, skriver Elisabeth Irgens Hokstad.
- av Elisabeth Irgens Hokstad, generalsekretær i Senterkvinnene
Det er ikke vanskelig å oppleve at det blåser mer, at regnet kommer i kraftigere byger og at tørkeperiodene kommer på andre tidspunkt enn tidligere. Tørkesommeren 2018 rammet meg som bonde hardt, og summen av endringene får direkte personlige og økonomiske konsekvenser for meg.
Noen lurer på hvorfor midt engasjement for å gjøre noe med dette i 35 år har vært i Senterpartiet. Det er fordi ulike parti har ulike vinkler å se verden fra, og dermed velger ulike virkemidler for å løse det.
Noen tror at markedet vil løse alt, og at en høy CO₂-avgift til dreie valgene våre i riktig retning. Jeg tror dette er et godt virkemiddel der det finnes alternativer. Kan du velge mellom et dyrt forurensende drivstoff eller et billigere miljøvennlig ett, velger du selvfølgelig det siste. Men hvis du ikke har noe valg, gjør avgiften det bare dyrere for deg og du forurenser like mye. Subsidiering av elektriske biler gjør at mange flere velger denne biltypen, og dermed mindre forbruk av diesel. Har du en stor anleggsmaskin kan du foreløpig ikke velge noe alternativ og CO₂-avgiften gjør det bare vanskeligere for deg. Avgifter rammer i tillegg sosialt ulikt ved at de får mye større konsekvenser for dem som har liten inntekt enn de som tjener mye.
Andre tror at offentlige pålegg, regler og detaljstyring kan løse klimakrisen. At vi det å forby enkelte næringer og produksjoner i Norge kan få ned utslippene. I noen grad kan det også virke, men i hovedsak flytter det bare produksjonen og utslippene til et annet sted i verden som ikke har like strenge regler. Det gjør ikke situasjonen bedre. Jeg har mer tro på at det offentlige bidrar med positive virkemidler som bidrar til nye klimasmarte løsninger, grønne arbeidsplasser og ny teknologi.
Senterpartiet støtter de internasjonale klimaforpliktelsene Norge har inngått i Parisavtalen, og den forsterkede målsettingen om opp til 55 % kutt innen 2030. For å lykkes i dette omfattende arbeidet må klimapolitikken være praktisk gjennomførbar, rettferdig og forståelig for folk. Vi kan ikke straffe folk for å ikke å velge klimavennlige løsninger hvis løsningene ikke er tilgjengelige for alle, men avhengig av hvor de bor eller den enkeltes personlige økonomi. Vi trenger en klimapolitikk som gjør det mulig å lykkes.
Derfor tror jeg vi må ta i bruk en hel rekke virkemidler:
– Avgifter på områder og i en størrelse som virker på forbruket, og der det finnes alternativer
– Tydelige statlig bidrag når næringslivet vil satse på klimavennlige løsninger basert på grønt, fornybart karbon
– Kutte avgift på biodrivstoff og økt produksjon av biodrivstoff i Norge
– Et forpliktende samarbeid med næringstransporten for å finne løsninger som fungerer
– Plante mer skog, og bruke mer trevirke i bygg
– Hjelpe norske bønder til en mer klimasmart matproduksjon slik at utslippene reduseres og det lønner seg å drive på en måte der man lagrer mer karbon i jorda
– Bruke offentlig innkjøpsmakt til å velge de klimasmarte løsningene både i daglig innkjøp og ved større byggeprosjekter
– Realisere to fullskala anlegg for karbonfangst og lagring
– Bygge 10 000 hurtigladere over hele landet slik at elbil blir et reelt alternativ for alle
– Produsere mer fornybar energi ved å ruste opp eksisterende vannkraftverk og satse på havvind
Det finnes ikke enkle løsninger på vanskelige problem. Det er summen av en hel rekke tiltak fra det offentlige, fra næringslivet og fra oss som privatpersoner som kan gi en løsning, og det er vanskelig å formidle i overskrifter og korte innlegg. Heldigvis kjenner jeg mange politikere i alle partier som er opptatt av dette.
Jeg tror altså at Senterpartiets innfallsvinkel er den mest realistiske veien til vårt felles mål.