Meny
Bli medlem

Kompetansekrav for lærere med tilbakevirkende kraft

Sist endret: 27.09.2020

Senterpartiet og veldig mange ferdig utdannede allmennlærere er uenige  med kunnskapsministeren i at deres grunnutdanning med et vedtak ikke lenger er godkjent, skriver Anne Tingelstad Wøien.

Av Anne Tingelstad Wøien, utdanningspolitisk talskvinne, Senterpartiet

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen skriver i en rekke aviser et tilsvar til meg om kompetansekravene til lærere som er gitt tilbakevirkende kraft. Dvs at alle lærere utdannet før 2014 må tilbake på skolebenken for å «fylle på» de antall studiepoeng de evnt mangler for å oppfylle kompetansekravene for å undervise i norsk, matematik og engelsk i barneskolen og  ungdomsskolen. Statsråden skriver at han vil at «lærere som skal undervise i matematikk, selv bør ha tatt matematikk i utdanningen, og lærere som skal undervise i norsk, bør selv ha tatt norsk i utdanningen. Lærere bør rett og slett selv ha studert faget de skal lære bort til barna våre».

Ingen er uenige i det, tvert i mot er de fleste lærere jeg har hatt kontakt med for både kompetansekrav og muligheten for å kunne utdanne seg videre. Det Senterpartiet og veldig mange ferdig utdannede allmennlærere er uenige i, er at deres grunnutdanning med vedtaket ikke lenger er godkjent. Statsråden hevder at «det er ingen lærere som har jobbet i skolen fram til nå som ikke lenger er «godkjent» som lærer».

Poenget er at det er skoleeierne, altså kommunene, som har fått 10 år på seg til å oppfylle kravene om at de som skal undervise har faglig fordypning, ikke lærerne.  Det betyr at en lærer er prisgitt en kommune som prioriterer å gi nettopp den enkelte lærer videreutdanning i et fag som de kanskje allerede har undervist i i 20 år.

Senterpartiet er uenige i at det var nødvendig å gi krav om kompetanse i fagene tilbakevirkende kraft for de som er utdannet før 2014. En god videreutdanningsordning som blir betalt av arbeidsgiver ville lærerne grepet begjærlig uten regjeringens pålegg. I tillegg risikerer vi nå at andre fag som historie, naturfag, kunst- og håndverk, mat- og helse osv ikke blir prioritert for videreutdanning av kommunen fordi det er norsk, matte og engelsk kravene gjelder for. Disse fagene blir også målt i nasjonale tester og offentliggjort.

I tillegg til at vi kan risikere faglig stagnasjon i andre fag forstår statsråden tydeligvis ikke at vedtaket fører til lavere mobilitet og «innelåsing» av lærere på den enkelte skole, i den enkelte kommune. Søker en lærer stilling i en ny kommune vil denne sannsynligvis foretrekke å ansette lærere som allerede har de nødvendige studiepoengene. Dette til tross for at en lærer med lang erfaring ofte kan vise seg vel så egnet som en med riktige antall studiepoeng, men uten erfaring.

Rett og plikt til videreutdanning bør gjelde alle lærere, også de som nå utdanner seg og som kan være lærere de neste 40 åra uten at det stilles ett eneste krav om at de skal videreutdanne seg. Kompetansekravene bør beholdes, men vedtaket om tilbakevirkende kraft bør oppheves.

Denne artikkelen ble først publisert 03.08.2017