Kostholdsråd til å leve med

For 12 år siden deltok jeg i NRKs Debatten om nye kostholdsråd. Den gang var en av de store diskusjonene at poteten ble fjernet som en av fem om dagen. Heldigvis er den tradisjonsrike norske poteta i de nye kostholdsrådene friskmeldt som både sunn og miljøvennlig, skriver Kathrine Kleveland.

- av Kathrine Kleveland (Sp), stortingsrepresentant fra Vestfold

Billedtekst: Kloke kostholdsråd er også beredskap, sier Kathrine Kleveland. Her med sitt daglige glass skummet kulturmelk

 

Oppdaterte råd er smart. og det har ikke manglet på høylytt diskusjon denne gangen heller. De nordiske kostholdsrådene som ble lagt fram i juni er grunnlag for at de nordiske og baltiske landene skal lage egne råd.

Mye av diskusjonen går på den høye vektinga av bærekraftbegrepet som et tatt inn for første gang. Bærekraftaspektet i kostrådene har høstet kritikk for å være vitenskapelig mangelfulle, med mangelfull metodikk, data- og kildegrunnlag. Det er i hovedsak klimagassutslipp som ligger til grunn for hva som er bærekraftig og ikke. Det ses ikke på helheten i bærekraft som andre miljømessige sider ved produksjon, transport, innpakning og matsvinn. Ei heller økonomisk eller sosial bærekraft.

I tillegg til metanutslipp fra drøvtyggere, begrunnes reduksjon i kjøtt med bruk av gjødsel, plantevernmidler, vanning og arealbruk som reduserer biologisk mangfold. Det er en beskrivelse som ikke kjennetegner norsk landbruk, hvor det brukes lite plantevernmidler og vanning av grasarealer. I tillegg får norske husdyr ekstremt lite antibiotika sammenlignet med andre land.

Ved å løfte blikket for bærekraft må det også bety at lokal produksjon og verdiskaping, altså å produsere mest mulig nærmest mulig der folk bor. Svenskene har allerede sagt at de vil tilpasse sine råd til Sveriges egne forutsetninger for matproduksjon. Det forventer jeg Norge også gjør.

FN mener at bærekraftig kosthold skal inneholde helse og ernæring, miljø og klima sosial, kulturell og økonomisk bærekraft. Da må vi bruke nasjonale ressurser somkorn, rotgrønnsaker og gras, og siden vi ikke spiser gras kan det omgjøres til kjøtt via planteetende dyr.

 

Bearbeide produkter bør vi spise mindre av. Men rødt kjøtt bidrar med viktige næringsstoffer i kostholdet vårt som jern, sink og B-vitaminer. Kjøtt inneholder proteiner av høy kvalitet som er viktige for vedlikehold og fornyelse av cellene i kroppen vår.

Om vi skal følge de nye nordiske kostholdsrådene vil det redusere norsk matproduksjon og selvforsyningsgrad. I de rådene sauses helse og klima sammen i anbefalingen. Dette er særlig uheldig når anbefalingene ikke er forankret i norske tall på utslipper eller hva som er bærekraftig i et nordisk perspektiv.

Er sunn mat virkelig så komplisert og vanskelig? Det handler om kunnskap, balanse og sunn fornuft. Sukker, usunt fett og alkohol vet vi er dumt, mens vi bør spise mere grønt, grovt og fisk. Vi spiser faktisk 50 prosent mer frukt og grønt enn vi gjorde på femtitallet, og vi kan gjerne spise mer. Men vi bør ikke importere alt mulig. Nøtteproduksjon og søtpoteter som fremsnakkes i de nordiske kostholdsrådene passer ikke norske forhold. Vi bør derimot spise poteter, kål og løk.

Vi kan selvsagt erstatte noe kjøtt med norskproduserte erter og bønner, men om rødt kjøtt skal erstattes med importerte soyabønner og avocado, klarer jeg ikke se bærekraften i det.

Norskprodusert kjøtt står for nærmere halvparten av selvforsyningsgraden for protein. Skal vi spise betydelig mindre kjøtt, vil også selvforsyningsgraden gå betydelig ned. Det er urealistisk at planteproduksjon skal klare å erstatte nedgangen rådene vil gi i husdyrproduksjon. På gården der jeg bor ser jeg naboens beitende ammekyr gå i skogkantene våre og utnytte beiter i skogen og kulturlandskap det ikke kan dyrkes korn i.

Norsk mat er beredskap, kunnskap om mat og matlaging er beredskap. Kloke kostholdsråd er også beredskap. Da må vi få kostholdsråd vi har tillit til og som er helsebringende, gir sunn matglede og som det er mulig å leve med.